Naum av Preslav
Naum av Preslav eller Sankt Naum av Ohrid (bulgarsk og makedonsk: Свети Наум, Sveti Naum; født ca. 830 i Moesia, død 23. desember 910 i Ohrid i det som i moderne tid er Nord-Makedonia[2]) var en bulgarsk lærd, forfatter og teologisk lærer. Sammen med Kyrill og Metodius knyttes han til utviklingen av glagolittisk skrift og kyrillisk skrift.
| Naum av Preslav | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | ca. 830[1] Det første bulgarske riket | ||
| Død | 23. des. 910 Ohrid (Det første bulgarske riket) | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, misjonær | ||
| Embete | |||
| Medlem av | Seven Slavic Saints | ||
Liv og virke
redigerDet vites lite om hans tidligste bakgrunn. Ifølge Sankt Naums annet liv vokste han opp i Moesia, som var det bysantinske navn på Bulgaria.[3].
- «...Den ærverdige og store fader Naum vokste opp i Moesia, og i pakt med den oppdragelse hans adelige foreldre lot ham nyte godt av, holdt han adel og rikdom og alt slik for strå og tilsluttet seg den apostellike Konstantin filosofen og hans bror Methodius, og de vandret rundt og underviste det moesiske og det dalmatiske folk; han fulgte dem til og med til det gamle Rom...»[4]
Ifølge hagiografien om Kyrillos og Methodios av Klemens av Ohrid deltok Naum i deres misjonerende virke i Stormähren, og ble presteviet i 867 eller 868 i Roma.
I 885 ble Naum bortvist fra Stormähren etter å ha sittet fengslet en stund på grunn av hans motstand mot det tyske presteskapet der. Samme år eller året etter kom han til Bulgaria sammen med Klemens av Ohrid, Sava, Angelarios og kanskje Gorazd (ifølge andre kilder var Gorazd allerede død på dette tidspunktet).
Naum var en av grunnleggerne av Pliskas litterære skole (seinere Preslavs litterære skole) der han arbeida mellom 886 og 893. Etter at Klemens ble biskop av Drembica (Velika) i 893 fortsatte Naum Klemens arbeid ved Ohrids litterære skole. I 895 grunnla Naum et kloster ved Ohridsjøen, som seinere fikk hans navn.
Naum døde i 910[5]. Han ble begravet i det klosteret som bærer hans navn, i Nord-Makedonia tett ved grensen til Albania.
Naum kalles «Bulgarias opplyser» og æres som hellig i den bulgarske ortodokse kirke.[6]Minnedag er 23. desember / 5. januar. Han minnes dessuten den 27. juli, dagen for «de syv hellige» (Свети седмочисленици, Kyrill, Metodius og deres fem ledsagere).[7]
Ham til ære er det foretatt en fjellnavnegivelse i Antarktis, St. Naum Peak på Livingstonøya
Referanser
rediger- ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 119463393, besøkt 15. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Härtel, Schönfeld, s. 30–33
- ^ Kiril Petkov: The Voices of Medieval Bulgaria, Seventh-Fifteenth Century: The Records of a Bygone Culture, Volume 5, BRILL, 2008, ISBN 9004168311, s. 161.
- ^ Utdrag av Naums liv („Житие на св. Наум“) forfattet på 900-tallet i en fra Devoll stammende disippel av Naums, men hvis navn ikke er kjent. En gammelslavisk avskrift ble oppdaget i 1906 i klosteret Zografou. Det foreligger også tre greske oversettelser fra årene 1695, 1740 og 1742, som imidlertid er forkortede og ikke har medtatt særlig meget biografisk materiale om Naum- (Sekundärkilder: Kossev, Bosjinov, Panajotov, 1982 såvel som Васил Златарски, История на българската държава през средните векове, Bind I, del 2, Sofia, 1971 og Trapp, E. Die Viten des hl. Naum von Ochrid, I: Byzantinoslavica, 35, 1974, s. 161–185 og П. Лавров: Жития св. Наума Охридского и служба ему, I: Известия отделения русского языка и словесности Академии наук, XII, 4, 1907, s. 1–51).
- ^ Dødsdagen var 23. desember etter det som opplyses hos Trapp Byzantinoslavica, XXXV., 1974, s. 166).
- ^ Naum von Ochrid i Ökumenisches Heiligenlexikon, lest 13. desember 2010
- ^ Döpmann, 2006, s. 24–25
Litteratur
rediger- Hans-Dieter Döpmann: Kirche in Bulgarien von den Anfängen bis zur Gegenwart, Biblion Verlag, München 2006, ISBN 3-932331-90-7.
- Cvetan Grozdanov: Sveti Naum Ohridski. Skopje 1995, ISBN 9989-30024-0.
- Hans-Jochim Härtel, Roland Schönfeld: Bulgarien. Verlag Friedrich Pustet, Regensburg 1998, ISBN 3-7917-1540-2.
- Edgar Hösch, Karl Nehring, Holm Sundhaussen (Hrsg.): Lexikon zur Geschichte Südosteuropas. Wien/Köln/Weimar 2004, ISBN 3-205-77193-1.
- Frank Kämpfer: Naum, in: Biographisches Lexikon zur Geschichte Südosteuropas. Bd. 3. München 1979, s. 295 f.
- Dimiter Kossew (utg.), Woin Boshinow (utg.), Ljubomir Panajotow (utg.): Makedonien – eine Dokumentensammlung. Bulgarische Akademie der Wissenschaften, Sofia 1982.
- (de) Wolf Oschlies: «Naum von Ohrid» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). Bind 32, , sp. 995–1014.