Eiendomsrett
Eiendomsrett er retten til å eie, kontrollere og styre eiendom.
Rettslig sies det gjerne at eiendomsretten er negativt avgrenset. Eiendomsretten gir eieren alle rettigheter til å bruke og råde over eiendommen, unntatt de beføyelsene som ved lov er unntatt eller på annen måte er overlatt andre.[1] Eksempelvis setter plan- og bygnignsloven rammer for eiers mulighet til å bebygge eiendommen, veitrafikkloven setter rammer for muligheten til ferdsel med motorvogn m.v. og allemannsretten gir andre enn eier rett til ferdsel over eiendommen.
Politisk skiller man mellom privat og kollektiv eiendomsrett, der forskjellen ligger i hvem som har eiendomsretten over produksjonsmidler. I markedsøkonomier står den private eiendomsrett sterkt, mens det i sosialistisk ideologi anses som et mål å avskaffe den private eiendomsrett og overføre denne til folket som helhet.
Eiendomsrett er ifølge kapitalismen noe som kommer som resultat av at en primært eier seg selv og deretter produserer ting som da per definisjon blir ens egen eiendom. Eiendomsrett kan derfor kun primært skapes av individet i denne teori.
I nyere tid har også immaterialrett, rettslæren om intellektuell eiendom, blitt stadig viktigere, og skillelinjene mellom intellektuell og materiell eiendom har blitt stadig svakere.
Eiendomsrett som menneskerettighet
redigerMenneskerettighetserklæringen artikkel 17 omtaler retten til eiendom som en menneskerettighet. Prinsippet er imidlertid ikke fulgt opp av FN i de folkerettslig bindende konvensjonene om sivile og politiske rettigheter (SP) eller om økonomiske og sosiale rettigheter (ØSK).[2]
Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK) er folkerettslig bindende for medlemsstatene. I konvensjonens tilleggsprotokoll nr 1, artikkel 1 likestilles fysiske og juridiske personer når det gjelder eiendomsrett:
Enhver fysisk eller juridisk person har rett til å få nyte sin eiendom i fred. Ingen skal bli fratatt sin eiendom unntatt i det offentliges interesse og på de betingelser som er hjemlet ved lov og ved folkerettens alminnelige prinsipper.
Bestemmelsene ovenfor skal imidlertid ikke på noen måte svekke en stats rett til å håndheve slike lover som den anser nødvendige for å kontrollere at eiendom blir brukt i samsvar med allmennhetens interesse eller for å sikre betaling av skatter eller andre avgifter eller bøter.
EMK gjelder som norsk lov.[4]
Intellektuell eiendomsrett
rediger- Se også utdypende artikkel: Immaterialrett
Både nasjonalt og internasjonalt har intellektuell eiendomsrett fått stadig større betydning. Intellektuell eiendomsrett omhandler først og fremst patentrettigheter eller opphavsrettigheter til verker som lyd, bilde (inkludert logoer), film og det skrevne ord.
Kampen for og mot intellektuell eiendomsrett har av mange blitt definert som en av vår tids viktigste. Den har hovedsakelig utspilt seg på to arenaer; mellom i-land og u-land, hvor den blant annet omhandler temaer som kopi-medisiner og piratkopiering; og på internett, hvor den blant annet ses igjen i open source-samfunnene, og i kampen mot og for de mange nettverkene for fildeling. (Dugnadsprosjektet Wikipedia brukes ofte som et eksempel på arbeidet mot intellektuell eiendomsrett.)
Et nytt område som har fått stor aktualitet fra slutten av 1900-tallet av er den intellektuelle eiendomsretten til gener. En rekke prinsipielt viktige rettssaker har blitt ført på dette området.