En sprettert er et håndholdt våpen for skyting av prosjektiler med strikk-kraft. Spretterter har blitt brukt til jakt på smådyr, og kan gjøre skade på mennesker, dyr og gjenstander. Såkalte krampespretterter er ett eksempel på spretterter med potensial for ødeleggelse. I moderne tid brukes som regel bare sprettert som et leketøy, og finnes i mange størrelser og utførelser – både hjemmelagde og patenterte. Noen spretterter er utformet for å skyte ut klinkekuler og andre runde gjenstander, mens noen skyter stålkramper.

Liten, enkel sprettert av Y-formet grein med strikk av sykkelslange og skinnlapp til prosjektilene.
Sammenleggbar sprettert med støtte for håndleddet laget av amerikansk våpenprodusent.

Typer spretterter

rediger

En svært lettvint sprettert kan lages av en gummistrikk som blir lagt rundt tommel og pekefinger og strukket ut mellom disse. Ammunisjon kan være en sammenrullet papirstrimmel som blir bøyd på midten, slik at den ligner en krampe. Slike improviserte spretterter har lenge vært vanlig å bruke som rampestrek i skoletimer.

Den enkleste typen «ekte» sprettert er derimot laget av en Y-formet kvist med to strikker festet i hver ende av de oppstående endene. På midten blir de skjøtet sammen med en lærlapp der man kan legge det man skal skyte ut.

Rørsprettert er en type sprettert som er mye kraftigere og mer treffsikker enn vanlige spretterter. Den lades ved at man legger ammunisjonen inn i rørets munning med munningen opp så den faller bak i skyteblæren. Når blæren trekkes bakover og slippes, blir ammunisjonen sendt ut gjennom rørets munning.

Det finnes også en variant der strikkene er festet til et spesielt utskåret kryssfinerstykke med hull eller nedsenkning midt mellom strikkfestene. Denne er beregnet til å skyte piler med. Leketøysvarianten var i plast, med piler med sugekopp.

Bruk i Norge

rediger

Sprettert er ikke tillatt å eie, erverve eller selge i Norge uten tillatelse.

 Det er forbudt å erverve, eie eller inneha elektrosjokkvåpen, pepperspray og andre selvforsvarsmidler med tilsvarende virkning, springkniver, batangakniver, stiletter, slåsshansker, batonger, karatepinner, kastestjerner, blåserør for utskyting av piler eller andre gjenstander, spretterter eller andre tilsvarende særlig farlige gjenstander uten aktverdig formål og som fremstår som voldsprodukter. 

Forbudet mot å kjøpe, erverve, eie eller inneha spretterter.

Ved siste endring av våpenforskriftene med ikrafttredelse fra 1. januar 2000, ble det innført forbud mot å kjøpe, erverve, eie eller inneha spretterter. Departementet understreker at dette forbudet først og fremst er ment å ramme de kraftige maskinproduserte sprettertene for omsetning på det kommersielle markedet. Forbudet er således ikke ment å ramme såkal husflidpretterter, dvs. hjemmelagede trespretterter e.l., eller tilsvarende spretterter.[1]

Referanser

rediger
  1. ^ politidepartementet, Justis- og (2. april 2000). «Rundskriv G-36/00». Regjeringen.no (på norsk). Besøkt 20. juli 2018. 

Se også

rediger

Eksterne lenker

rediger