fylke

Først og fremst utgjør fylkene den regionale administrative og politiske inndelingen av Norge.

Det er to typer styrende organer for fylkene:

• For det første er fylker gjennom statsforvalteren (inntil 2021 kalt fylkesmannen) et regionalt statlig styringsorgan.
• For det andre er fylket gjennom fylkeskommunen et lokalt demokratisk styringssystem som ivaretar en rekke tjenesteytende oppgaver for befolkningen – og som et supplement til de ordinære kommuner.

Fylkeskommunen ledes av et fylkesting som velges av befolkningen i fylket. Fylkeskommunene har ivaretatt en rekke oppgaver, hvor det i dag er den videregående utdanning som er den mest ressurskrevende og omfattende oppgaven. Også bygging og vedlikehold av fylkesveger er en viktig oppgave. Andre viktige oppgaver er knyttet til den regionale næringsutvikling, miljøtiltak og offentlig transport. I kjølvannet av den omfattende regionreformen som ble vedtatt i 2017, arbeides det med en ytterligere desentralisering av statlige oppgaver til de reformerte fylkeskommunene.

Når det gjelder den statlige styring og virksomhet på fylkesnivå ivaretas denne gjennom en statsforvalter for hvert fylke (det er felles statsforvalter for Oslo/Akershus). Statsforvalteren utpekes av regjeringen, og er statens representant i fylket. I gjeldende instruks for statsforvaltere (fylkesmannsinstruksen) fra 1981 heter det i § 1: «Fylkesmannen er Kongens og regjeringens representant i fylket og skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer kan bli fulgt opp». Ifølge denne instruksen skal statsforvalteren «virke til gagn og beste for fylket og ta de initiativ som finnes påkrevd». Statsforvalterembetet fungerer både som tilsynsmyndighet, særlig overfor kommuner, og som klageinstans for vedtak fattet i andre offentlige organer. I tillegg utøver statsforvalteren lovlighetskontroll overfor den kommunale forvaltningen.

Hvert fylke har også fungert som valgkrets ved stortingsvalg. Valgkretsene ble ikke slått sammen da flere av fylkene ble slått sammen i forbindelse med regionreformen. De 19 tidligere fylkene eksisterer dermed fremdeles som valgkretser.

Fra 1. januar 2024 har Norge følgende 15 fylker:

• Akershus
• Buskerud
• Østfold
• Innlandet (sammenslåing av Hedmark og Oppland)
• Vestfold
• Telemark
• Agder (sammenslåing av Aust- og Vest-Agder)
• Rogaland
• Vestland (sammenslåing av Hordaland og Sogn og Fjordane)
• Møre og Romsdal
• Trøndelag (sammenslåing av Sør- og Nord-Trøndelag)
• Nordland
• Troms
• Finnmark
• Oslo

Fylkesinndelingen i Norge ble endret i forbindelse med den såkalte regionreformen. Stortinget vedtok i 2017 at antallet fylker skulle reduseres fra 19 til 11 gjennom sammenslåinger. Det nye Trøndelag fylke ble opprettet i 2018, mens de øvrige sammenslåingene var gjeldende fra 1. januar 2020.

• For endringer i fylkes- og kommuneinndeling, se regionreformen og kommunereformen.

Inndelingen i fylker har røtter tilbake til middelalderen, og var et uttrykk for den betydelige selvstendigheten lokale områder hadde når det gjaldt egen rettsforfatning og indre styre for øvrig. Viktige avgjørelser ble fattet på fylkesting.

Etter rikssamlingen og etter hvert som kongemakten ble styrket, ble fylkene brukt som administrative redskaper for kongens embetsverk. I spissen for styret i hver landsdel ble det satt en lendmann, som ble knyttet til kongens hird, fikk jord i veitsle og ble tatt til rådgiver i riksstyret.

I 1308 ble lendmannsstillingene avskaffet og fylkesinndelingen erstattet av en sysselinndeling. Syslene ble kalt for len og sysselmannen kongelig lensmann eller lensherre. Etter eneveldets innføring i 1660 ble betegnelsen len byttet ut med amt (1662), og lensmannen ble kongens befalingsmann. Etter hvert ble tittelen amtmann vanlig. Antallet amt økte etter hvert; fra 15 i 1690 til 17 i 1837 og til 20 i 1866 (med to byamter, Christiania og Bergen). Navnet amt ble endret til fylke i 1918, og tittelen amtmann ble samtidig endret til fylkesmann.

Da Bergen i 1972 gikk inn i Hordaland fylke, ble antall fylker redusert til 19. I 2018 ble Nord- og Sør-Trøndelag slått sammen til Trøndelag fylke, og antall fylker ble da redusert til 18. I 2020 ble antall fylker redusert til 11 i forbindelse med regionreformen. I 2024 ble antallet økt til 15, da Viken (Akershus, Buskerud og Østfold), Vestfold og Telemark og Troms og Finnmark ble oppløst.

• regionreformen
• fylkeskommune
• fylkesting
• fylkesmann
• fylkesnummer
• kommunestyre- og fylkestingsvalg

• Sandkjær Hanssen, Gro; Klausen, Jan Erling; Langeland, Ove (red.) (2012): Det regionale Norge 1950 til 2050, Oslo: Abstrakt Forlag.