samfunnsøkonomi

Samfunnsøkonomer bruker ofte matematisk funderte modeller for å kaste lys på spørsmålene de stiller. Omfanget til en modell kan variere fra et par ligninger, til store kompliserte likningssett som kun kan løses ved hjelp av avanserte dataprogrammer. Modeller er forenklede fremstillinger av virkeligheten, og målet med forenklingene er å løfte frem de faktorene som er viktige for å svare på et spørsmål, og se vekk fra alt som ikke er viktig.

En modell kan ta nær uendelig mange former, men må inneholde noen viktige komponenter: De må inneholde en eller flere aktører som står overfor en situasjon der de skal ta et valg, det må være klart hva de ønsker å oppnå når de skal ta dette valget, og de må stå overfor en eller flere begrensninger som begrenser handlingsrommet deres.

En aktør kan være et individ, en bedrift, en institusjon (for eksempel sentralbanken), myndighetene eller en annen form for organisasjon eller institusjon som handler som én enhet. En aktør må ha en definert rolle i modellen, og må handle målrettet for å oppnå noe.

Det aktøren ønsker å oppnå, må også være klart formulert. Hvis aktøren er et individ, vil den typisk ønske å maksimere egen nytte. «Nytte» er et samlebegrep, og kan forstås som behovstilfredsstillelse eller velbehag (men er ikke begrenset til det). Et individ kan bry seg om både egen og andres nytte, og kan handle egennyttig eller altruistisk, avhengig av modellspesifikasjonen. En nyttefunksjon er en matematisk formulering av hva som gir aktøren nytte. En bedrift vil typisk ønske å maksimere egen profitt, minimere egne kostnader, eller maksimere eiernes utbytte. Myndighetene eller tilhørende institusjoner kan for eksempel ønske å maksimere befolkningens velferd, eller oppnå spesifikke mål (som sentralbankens inflasjonsmål).

Et viktig prinsipp i samfunnsøkonomi er at ressurser finnes i begrenset mengde (knapphet). Alle aktører som ønsker å maksimere egen nytte, profitt eller velferd må altså stå overfor begrensninger av sine handlingsrom. Et individ som ønsker å kjøpe inn konsumvarer for å tilfredsstille egne behov, har et begrenset budsjett og må derfor prioritere hva de skal bruke pengene på.

Aktørenes handlingsrom begrenses også av handlingsmønsteret til andre aktører. En bedrift som ønsker å maksimere profitt, må ta hensyn til konsumentenes etterspørsel etter varen, og til sine konkurrenters handlingsmønstre. Hvis myndighetene ønsker å gjennomføre en reform (for eksempel for å øke skatteinntektene), må de ta hensyn til at befolkningen kanskje endrer handlingsmønster som følge av reformen.

En samfunnsøkonomisk modell er altså en beskrivelse av hvordan én eller flere aktører handler i en gitt situasjon. Et sett av handlinger eller valg som aktørene gjør med bakgrunn i den spesifiserte situasjonen og nyttefunksjonen kalles gjerne en likevekt.

Det finnes mange modelltradisjoner innenfor samfunnsøkonomi. En modell er normalt utviklet for å svare på et konkret spørsmål eller for å analysere en type situasjon, og det er store forskjeller på modeller som er beregnet for å analysere et varemarked med mange konsumenter og produsenter, modeller som er beregnet for å analysere utviklingen i makroøkonomiske variabler som styringsrenten eller arbeidsledigheten, og modeller som er beregnet på å analysere strategiske valg i en situasjon med få aktører.

En annen viktig del av samfunnsøkonomisk forskning og analyse dreier seg om empirisk testing av hypoteser og modellprediksjoner. Økonometri er et fagfelt i krysningspunktet mellom samfunnsøkonomi og statistikk som dreier seg om å utvikle metoder for å identifisere kausale effekter for spørsmål som er av interesse for samfunnsøkonomisk forskning og analyse. Særlig sentralt er bruken av naturlige eksperimenter og instrumentvariabler som metoder for å etablere kausalitet.

Den britiske økonomen John Maynard Keynes' arbeider var vesentlige for å utvikle det som i dag er kjent som makroøkonomi. Han er særlig kjent for å påpeke sammenhengen mellom aggregert konsum og aggregert produksjon, og hvordan myndighetene kan drive motkonjunkturpolitikk. Siden har et viktig metodologisk skille i samfunnsøkonomi vært skillet mellom mikro- og makroøkonomi.

Mikroøkonomi tar utgangspunkt i analyser av enkeltaktørers beslutninger, og trekker slutninger om hvordan markeder av ulike typer fungerer basert på dette. Mikroøkonomi omfatter analyser av enkeltaktørers valg i spesifikke situasjoner, prisdannelse i vare- og tjenestemarkeder, auksjonsteori, spillteori, med mer.

Makroøkonomi har på den annen side basert seg på aggregerte størrelser som brutto nasjonalprodukt (BNP), konsum, eksport og så videre, og har tradisjonelt omfattet spørsmål rundt økonomisk vekst og konjunktursvingninger, og finans- og pengepolitikk.

I nyere tid har skillet mellom mikro- og makroøkonomi blitt mindre skarpt, særlig i etterkant av Lucaskritikken. Samfunnsøkonomen Robert Lucas skrev en artikkel der han kritiserte bruken av observerte sammenhenger i aggregerte data når man skal predikere effekten av en endring i økonomisk politikk eller lignende. Kritikken gjelder store makroøkonomiske modeller der dynamikken ikke er utledet fra teorier om individuelle aktørers økonomiske atferd.

Moderne makroøkonomisk forskning bruker i stor grad modeller med såkalt «mikrofundament», altså modeller der aktørenes atferd er bestemt ut fra deres nyttefunksjon, finansielle rammer, og eventuelle begrensninger eller friksjoner i det økonomiske landskapet. Makroøkonomer er fremdeles svært opptatt av effekten av pengepolitikk og finanspolitikk, av konjunktursvingninger, økonomisk vekst eller økonomiske kriser, og av arbeidsledighet og lignende temaer. Mange forsker også på økonomisk ulikhet, spare- og investeringsatferd, arbeidsmarkedet og andre temaer som tradisjonelt lå nærmere mikroøkonomi.

I tillegg til den overordnede inndelingen i mikro- og makroøkonomi kan samfunnsøkonomi deles i en rekke underdisipliner. Disse ulike grenene av faget kan gå på tvers av det tradisjonelle skillet mellom mikro og makro, og defineres i hovedsak ut i fra hvilke spørsmål eller temaer det forskes på, og i noen tilfeller ut i fra hvilke metoder og modellapparat som brukes.

Noen eksempler på retninger innenfor samfunnsøkonomifaget er handelsteori, miljøøkonomi, ressursøkonomi, atferdsøkonomi, arbeidsøkonomi, familieøkonomi, kriminaløkonomi, utviklingsøkonomi og feministisk økonomi.

De fleste av disse retningene opererer innenfor det nyklassiske rammeverket innen samfunnsøkonomi. Økonomer som ikke opererer innenfor dette rammeverket omtaler ofte seg selv som heterodokse økonomer. Heterodoks økonomi inkluderer retninger som marxistisk økonomi, østerriksk økonomi, økologisk økonomi, med mer.

• økonomi