Sandmorkel
| Sandmorkel | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Gyromitra esculenta (Pers.) Fr. | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Sopper | ||
| Rekke | Sekksporesopper | ||
| Underrekke | Ekte sekksporesopper | ||
| Klasse | Begersopper | ||
| Orden | Begersoppordenen | ||
| Familie | Discinaceae | ||
| Slekt | Trollmorkler | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | terrestrisk | ||
| Utbredelse: | Nord-Amerika og Eurasia | ||
Sandmorkel (Gyromitra esculenta) er en soppart som tilhører slekten trollmorkler. Den har tidligere vært ansett som en god matsopp til tross for at den kan være dødelig giftig om den spises rå, inntas i store mengder eller gjentatte ganger. Giftstoffet kalles gyromitrin etter slektens vitenskapelige navn. Selv om den fortsatt spises etter grundig forbehandling noen steder er det vanlig å fraråde det å eksperimentere med den som matsopp.[1]
Beskrivelse
[rediger | rediger kilde]Sandmorkelens fruktlegeme er variabel i formen, men består av en stilk og en hatt eller lue. Hatten er mellom 3–12(15) cm bred og tynnkjøttet. Høyden kan bli inntil 10 cm. Stilken blir omtrent 3–6 cm høy og 2–3 cm tykk.[2][3] Den ofte mørkt rødbrune hatten har mange vridde folder utenpå som kan minne om hjernens utseende. Foldene er gjennomgående inni det hule fruktlegemet om det deles.[1] Dette karaktertrekket skiller den fra de ekte morklene (Morchella) som har et åpent hulrom i hele hatten.[1] Stilken er lysebrun eller gråblå,[3][2] og den er hul.[2]
Utbredelse
[rediger | rediger kilde]Soppens mycel finnes til enhver tid i bakken på funnstedene, men den kalles ofte en vårsopp fordi fruktlegemer vanligvis dannes på våren. I Artsdatabanken rapporteres det 317 belagte funn i Norge per september 2024. Et belagt funn vil si at finneren har samlet inn materiale som gjør det mulig å etterprøve identifikasjonen. Funnene er konsentrert i perioden april–juli, men de fleste er funnet i mai.[4]
Den er funnet i hele landet, nord til Alta.[4]
Ifølge Global Biodiversity Information Facility rapporteres det belagte funn i tempererte strøk over hele den nordlige halvkule, foruten Australia og New Zealand. Verden over er de fleste funn gjort i mai, men det er spredte funn i perioden mars–september og sjeldne funn ellers i året, så nær som desember.[5]
Dødelig giftig sopp
[rediger | rediger kilde]Kjemikerne Paul Heinz List og Pamela Luft isolerte stoffet som er blitt kjent som gyromitrin, i 1967.[6][7] Stoffet er vannløselig og flyktig ved romtemperatur. Derfor forsvinner mye av giften fra eksemplarer som tørkes eller forvelles. Av samme grunn kan forgiftningssymptomer også oppstå hvis man oppholder seg i lite ventilerte rom hvor denne behandlingen foregår.[7] I magesekken spaltes gyromitrin i acetaldehyd, maursyre og methylhydrazin.[7]
Tre forhold gjør det svært farlig å eksperimentere med soppen som matsopp. For det første varierer konsentrasjonen av gift i de enkelte individene. For det andre vil giftstoffet samles opp i levercellene inntil det når et kritisk punkt hvor alvorlig forgiftning inntrer. Og for det tredje er den en smal overgang fra en dose som ikke gir merkbare symptomer til en dose som gir dødelig forgiftning.[7]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c Sopper - du kan spise. Kolbotn: Bonnier Publications International. 2022. s. 55. ISBN 9788253547671.
- ^ a b c Korhonen, Mauri (1976). 100 sopper i farger. Gyldendal. s. 83, 84. ISBN 8205090378.
- ^ a b Mossberg, Bo (2000). Cappelens soppbok. Cappelen. s. 32, 74. ISBN 8202195802.
- ^ a b Søk etter belagte funn av Gyromitra esculenta i Artsdatabankens Artskart. Hentet 23. september 2024.
- ^ Søk etter belagte funn av Gyromitra esculenta i Global Biodiversity Information Facility. Hentet 23. september 2024.
- ^ List, Paul Heinz; Luft, Pamela (1968). «Gyromitrin, das Gift der Frühjahrslorchel. 16. Mitt. über Pilzinhaltsstoffe†.». Arch. Pharm. Pharm. Med. Chem. (på tysk). 301 (4): 294–305. doi:10.1002/ardp.19683010410.
- ^ a b c d Gulden, Gro (1977). Giftsopper og soppforgiftninger. Universitetsforlaget. s. 86–90. ISBN 8200051560.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) sandmorkel i Encyclopedia of Life
- (en) sandmorkel i Global Biodiversity Information Facility
- (no) sandmorkel hos Artsdatabanken
- (sv) sandmorkel hos Dyntaxa
- (en) sandmorkel hos Index Fungorum
- (en) sandmorkel hos MycoBank
- (en) sandmorkel hos NCBI
- (en) Kategori:Gyromitra esculenta – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Gyromitra esculenta – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Norges sopp- og nyttevekstforbund behandler sandmorkel som Gyromitra esculenta med status «giftig».
