Versj. 49
Denne versjonen ble publisert av Lille norske leksikon 16. april 2024. Artikkelen endret 0 tegn fra forrige versjon.

Barokken var en stil i musikk, litteratur og kunst i Europa fra cirka 1600 til 1750. Den ligger mellom renessansen og klassisismen.

Mye av musikken i barokken handlet om å uttrykke sterke følelser. Det ble tatt i bruk nye instrumenter, som cembalo, fagott, obo og fiolin. Konserter ble en ny måte å framføre musikk på. Det kom nye sjangere, som opera og oratorier.

Barokken var omtrent samtidig som de historiske periodene renessansen og opplysningstiden.

Man deler gjerne barokken inn i fire perioder: tidligbarokk, høybarokk, senbarokk og rokokko. Av og til kaller man rokokko for en egen periode.

Det er flere ting som skiller barokken fra tidligere musikk. De viktigste er nye instrumenter, sjangrer og hvordan musikken bygges opp.

Et viktig nytt instrument var cembalo. Cembalo ligner litt på piano, som kom senere. Dette instrumentet ble veldig populært, og det ble raskt en fast del av barokkmusikken.

En rytme består av forskjellige lyder eller toner etter hverandre. De kan være lange, korte, sterke eller svake. I barokken ble rytmer brukt til å drive musikken framover. Noen typer musikk som kom senere, har uventede pauser eller stopper plutselig. Det skjer ikke med musikk fra barokken.

Dynamikk handler om hvor sterkt eller svakt man spiller. Forskjellige toner kan bli spilt i forskjellige styrker. I barokken begynte man å bruke dynamikk for å skape overraskelser og effekter. Ofte brukte man terrassedynamikk. Det vil si at musikken ikke ble gradvis sterkere eller svakere, men man spilte enten sterkt eller svakt.

Det var viktig med harmoni i barokken, som det var i renessansen. Harmoni handler om hvordan toner høres ut, enten sammen med hverandre eller etter hverandre. Det var mange kompliserte regler om hvilke toner som var lov og hvilke som var forbudt.

For eksempel ble skillet mellom dur og moll vanlig i barokken.

I barokken fant musikerne opp mange nye typer musikk, som for eksempel opera og oratorium. Konserten som musikkform begynte i barokken. Musikk var derfor ganske forskjellig i begynnelsen og slutten av barokken.

Den barokke musikken som man hører mest av i dag, er fra senbarokken. Noen populære stykker fra denne perioden:

  • Toccata og fuge i d-moll av Johann Sebastian Bach
  • De fire årstidene av Antonio Vivaldi
  • Messias (Halleluja) av Georg Friedrich Händel