Knud Knudsen var en norsk språkforsker. Han er kjent for å gjøre det dansk-norske skriftspråket mer norsk, og var viktig i utviklingen av det som i dag er bokmål.
Knud Knudsen
Faktaboks
Knud Knudsen
- Født
- 6. januar 1812, Tvedestrand
- Død
- 4. mars 1895, Kristiania (nå Oslo)
Knud Knudsen skrev lister over fremmedord han mente kunne erstattes med norske ord. I 1881 ga han ut boken Unorsk og norsk, eller Fremmedords avløsning.
Knud Knudsen og Ivar Aasen var veldig uenige i hvordan man skulle lage et norsk skriftspråk. Aasen ville bygge et norsk skriftspråk basert på norske dialekter. Knudsen mente at det beste var å endre dansk-norsken litt etter litt til å bli mer norsk.
Bakgrunn
Knud Knudsen vokste opp på en husmannsplass ved Tvedestrand med foreldrene og tre søsken. Faren var lærer, og allerede som tolvåring hjalp Knudsen faren med å undervise andre barn.
Han tok utdanning som lærer og ble overlærer ved katedralskolen i Kristiania, som i dag er Oslo. Knudsen jobbet som lærer nesten hele livet.
Språkarbeid
Da Knudsen gikk på skolen, måtte elevene lære latin og gresk, og skolen ble kalt «latinskolen». Knudsen mente det var unødvendig å lære de fremmede språkene. Elevene burde heller få undervisning i sitt eget morsmål, som var norsk.
Knud Knudsen var også opptatt av at Norge skulle få et skriftspråk som var forskjellig fra dansk. Han mente løsningen ikke var å lage et nytt språk, som for eksempel Ivar Aasen jobbet for. Knudsen ville heller endre skriftspråket så det liknet mer på hvordan folk snakket allerede. Med «folk» mente han dem som bodde i byene og hadde en viss utdanning.
Knudsen skrev både artikler og bøker om hvordan han ønsket å endre språket.
Fornorsking
Knudsen hadde mange forslag til hvordan man kunne gjøre det danske språket mer norsk, eller fornorske det. Noe av det viktigste var at ord skulle bli skrevet som de ble uttalt.
Noen av Knudsens forslag til endringer var å:
- fjerne stumme bokstaver, som e i ordet faae
- bytte ut «bløte» danske konsonanter b, d, g med «harde» norske p, t, k. For eksempel bok istedenfor bog og pike istedenfor pige
- ha korte former, ikke de lange, danske. For eksempel dra for drage, be for bede og far for fader
- innføre g for v i ord som hage og mage
Knudsen og Aasen
Både Knud Knudsen og Ivar Aasen ville ha et norsk skriftspråk, men de var uenige om hvordan det skulle være. Aasen mente norsk språk skulle bygge på dialekter folk snakket rundt om i Norge, ikke bare det en liten gruppe snakket. Knudsen mente at Ivar Aasen gikk altfor fort fram med å fornorske språket. Det måtte endres litt etter litt.
Betydning
Da Knud Knudsen ble 80 år, sendte Henrik Ibsen ham en gratulasjon og takket for at Knudsen hadde inspirert ham til å skrive mer norsk.
Foto av gratulasjon fra Henrik Ibsen.
Av
Ukjent.
Lisens:
Brukerspesifisert
Knudsen fikk mye kritikk for måten han ville fornorske språket på mens han levde. Mange mente han prøvde å lage et språk som verken var dansk eller norsk, men en slags blanding.
Flere av Knudsens forslag ble innført mens han levde, og enda flere etter hans død. Knudsen har dermed hatt stor innflytelse på moderne bokmål.
Knud Knudsen skrev ikke skjønnlitteratur selv, men han var viktig for andre, norske forfattere. Eksempler på det er Henrik Ibsen og Bjørnstjerne Bjørnson. Begge fulgte hans råd om fornorsking når de skrev.
Viktige bøker
- Haandbog i dansk-norsk sproglære (1856)
- Modersmaalet som skolefag (1864)
- Unorsk og norsk eller fremmede ords avløsning, (1879-1881)
