En biskop er en leder innenfor kristendommen. Hen er den øverste lederen i et bispedømme. Et bispedømme er et geografisk område innenfor en kirke. I Den norske kirke er landet delt inn i elleve bispedømmer.
Biskopene samarbeider om endringer av kirkens lære og liturgi (ritualer). Målet deres er å holde kirken samlet.
En biskop preker og underviser, men hen har også ansvar for å lede prestene i bispedømmet. Biskopen gir råd til prestene, og følger med på den jobben de gjør. Biskopen leder også seremonien når en ny person blir prest. Dette kalles å ordinere.
For å bli biskop må man være prest. Tidligere kunne bare menn bli prester i Den norske kirke. Fra 1956 kunne kvinner også bli prester.
Bispedømmer og biskoper finnes i mange andre kirkesamfunn. Det er forskjellig hvilke roller i har. I flere, for eksempel i den katolske kirke og i de ortodokse kirkene, er det bare menn som kan bli biskoper.
I den katolske kirke er det paven som er den øverste lederen. I de ortodokse kirkene kalles den øverste lederen patriark. De kan ha stor makt, og de bestemmer blant annet hvem som skal bli biskop.
