Colosseum i Roma. På den ene siden har veggen fire etasjer, men på den andre siden mangler de to øverste. Alle etasjene har bueformede åpninger og søyler.

Den romerske bygningen Colosseum er bygd opp av rundbuer. Den hadde fire etasjer og 80 innganger.

Av .

I arkitekturen er en bue en måte å bygge på som skaper åpning i en bygning eller annen konstruksjon, eller som bærer en bro. En bue hviler på støtter på hver side av åpningen.

En klassisk bue er laget av tegl eller stein. De mures sammen på en slik måte at undersiden får en linje som buer oppover.

Før trengte man buer for å lage åpninger i bygg av tegl og stein. På 1900-tallet kom stål og betong. Da var ikke den runde bueformen nødvendig for å bygge åpninger lenger.

Teknikk

Buer av stein og mur er laget slik at vekten ledes ut og ned på støttene. Steinene formes slik at de er smalere nederst enn øverst. Slik blir de liggende fast: Vekten av steinene over åpningen presses utover. Støttene på hver side hindrer de nederste steinene i å presses lenger ut til siden. Derfor faller ikke steinene over åpningen ned.

Teknikken brukes også for å skape runde tak i et rom. Slike runde tak kalles hvelv.

Typer

Tegning av rett bue

Det finnes åpninger som ser rette ut, men som er bygget etter samme regler som en bue. Tegningen viser en bue med en flat topp, kalt en rettbue. Den består av steiner som er plassert slik at de danner en rett linje øverst, støttet av buede sider. Hele buen hviler på vegger på hver side, og konstruksjonen er sterk og stabil.

Tegning av rett bue
Av .

En bue bærer ofte noe over seg, som for eksempel en vegg eller et tak. Buer kan også være til pynt, uten å bære noe. Det kalles en blindbue.

Disse fire formene er vanligst i murte buer:

  • Rundbue danner en halvsirkel.
  • Hesteskoformet bue danner mer enn en halvsirkel.
  • Segmentbue er mindre enn en halvsirkel.
  • Spissbue er en bue med spiss. Denne kalles også gotisk bue.

I tillegg finnes det mange andre typer. Det finnes blant annet typer som ser rette ut, men som er bygget etter samme regler som en bue.

Historie

Tegningen viser en trekantformet bue laget av store steinblokker. Steinene er stablet slik at de møtes i en spiss øverst, og hele buen hviler på steinvegger på hver side. Under buen er det ujevne steiner og busker som gir inntrykk av en gammel, solid struktur i naturen.
Før mennesker lærte seg å bygge buer, kunne de lage åpninger ved å stille to steiner skrått mot hverandre, slik som på bildet. Tegningen viser en triangelbue på Delos fra 200-tallet etter vår tidsregning.
Triangelbue
Av .

I mykensk arkitektur fra det gamle Hellas kan man se hvordan mennesker laget åpninger i vegger før de kunne lage buer. Da ble en stor stein lagt flatt over to andre. Man kunne også stille to steiner skrått, slik at de dannet en trekantet åpning.

Mennesket har laget buer i flere tusen år. Et eksempel er buene i byen Ur i det som var Mesopotamia, men som nå er Irak. Disse er fra 2125–2025 før vår tidsregning (fvt.). En imponerende bue er Ishtar-porten i det som før het Babylon (nå Iran), fra år 604–562 fvt.

På 300-tallet fvt. begynte de å bygge buer i Hellas og Italia. Porter inn til byene ble ofte laget som buer. Buer ble også brukt i broer, og i akvedukter som fraktet vann.

Snart ble buene tatt i bruk i store bygg. I arkitektur fra antikken er det mange buer. Etter dette har buene vært viktige i de fleste stiler i arkitekturen, ikke minst spissbuene i de gotiske katedralene.

Les mer i Lille norske leksikon

Faktasjekk av

Per Rygh
Arkitekt