Fredsavtalene mellom de allierte og Tyskland etter første verdenskrig kalles Versailles-traktaten. Versailles-traktaen ble signert 28. juni 1919. Bildet er fra forhandlinger i Paris som førte til avtalene.
En fredsavtale markerer slutten på en krig eller væpnet konflikt. Partene i en fredsavtale kan være stater eller væpnede grupper, som geriljagrupper.
I fredsavtalen står det hva som er betingelsene for fred. Det kan for eksempel stå hvor landegrensene skal gå, eller hvordan konflikter mellom partene skal løses i fremtiden.
En fredsavtale kan også kalles fredstraktat. En traktat er en avtale mellom to eller flere stater.
En fredsavtale er ikke det samme som våpenhvile. Våpenhvile er en avtale om at partene i en krig skal ta pause fra å krige i en bestemt periode eller for alltid.
Våpenhvile er ofte et steg på vei til fred. Våpenhvile kan avtales på kort tid og varer noen ganger bare i noen få timer eller noen dager.
Før stater som er i krig med hverandre kan bli enige om en fredsavtale, må det skje en fredsprosess. En fredsprosess er en rekke forhandlinger, mekling og møter som til slutt fører frem til fred. Fredsprosesser kan ta mange år.
Fredsmekling er selve forhandlingen om hva statene eller gruppene som er i konflikt er villige til å gå med på for å lage en avtale om fred. I en fredsmekling deltar fredsmeklere fra ett eller flere land som ikke er med i krigen.
Tidligere president i USA, Bill Clinton, hjalp for eksempel gruppene som var uenige i konflikten i Nord-Irland. Clinton var med på møter hvor gruppene snakket sammen, og de fant en løsning på konflikten. Dette førte til at alle skrev under på en avtale i 1998, som kalles langfredagsavtalen.
I meklingen kan man for eksempel bli enige om at partene skal utveksle krigsfanger med hverandre, eller at gisler skal bli satt fri. Noen ganger må et land betale for skader på byer eller bygninger på grunn av krigen, eller gi fra seg landområder til andre land. Tyskland måtte for eksempel gi fra seg store områder og betale mye i erstatning til andre land etter første verdenskrig.
Noen kriger tar slutt ved at partene blir enige om varig våpenhvile, uten at de lager en fredsavtale. Det skjedde da krigen mellom Nord-Korea og Sør-Korea tok slutt i 1953. Det betyr at konflikten mellom de to statene ennå ikke er løst, selv om de ikke lenger er i krig med hverandre.
Norge har deltatt i fredsmekling i mange væpnede konflikter, for eksempel i Colombia og Midtøsten.
I Colombia var det i mange år væpnet konflikt mellom den colombianske staten og ulike geriljagrupper. Sammen med Cuba hjalp Norge til med å starte fredsforhandlinger i 2012. I 2016 ble partene enige om en fredsavtale.
I Midtøsten-konflikten hjalp Norge til med fredsforhandlinger som førte frem til to fredsavtaler mellom Israel og Palestina på 1990-tallet. Avtalene ble undertegnet i Oslo, etter at Israel og Palestina hadde møttes til hemmelige forhandlinger. Derfor kalles disse fredsavtalene for Oslo-avtalene.
