gnu
Stripegnuen har grå pels med mørke striper. De går på tvers fra skuldrene og ned på siden av kroppen og halsen. Stripegnu er den vanligste, og kalles ofte bare gnu.
Beskrivelse
Gnuer er kraftige dyr som kan veie opp til 270 kilo. Formen på kroppen minner om en elg. Ryggen skrår nedover fra hodet til halen. Gnuer har store hoder med horn som ligner på hornene til kuer. På nakken og halsen har de lange hår. Halen består også av lange hår. Halen ligner på den hos hester.
Stripegnuen har grå pels med mørke striper. De går på tvers fra skuldrene og ned på siden av kroppen og halsen. Hvithalegnuen har mørk brun pels og lys hale.
Levevis
Hvithalegnuen har mørk brun pels og lys hale. De fleste hvithalegnuer bor nå på store gårder helt sør i Afrika.
Gnuer lever på åpne savanner med gress og busker. De lever av å spise gress. De er drøvtyggere, som kuer, og trenger å leve i nærheten av vann. Det finnes gnuer i store områder sør og øst i Afrika. De fleste hvithalegnuer bor nå på store gårder helt sør i Afrika.
Gnuer beiter i flokk. De lever i områder der det er stor forskjell mellom regntid og tørketid i løpet av et år. Gnuer er kjent for å kunne bevege seg veldig langt for å finne friskt gress og vann. Da samles mange flokker og går sammen. Mer enn én million dyr kan gå sammen.
Gnuene i samme flokk bruker lukt til å kjenne hverandre igjen.
Gnu er bytte for rovdyr som løver, hyener, geparder og krokodiller. Flokken samarbeider om å forsvare seg med spark og høye lyder.
Formering
Gnuen parer seg i løpet av tre uker av året. I denne perioden parer hannene seg med flest mulig hunner, og har ikke tid til å spise eller sove. Hunnene kan også pare seg med flere hanner.
Etter befruktning går hunnen drektig i åtte måneder. Hun føder normalt én unge. Ungene til gnu kalles kalv.
Kalvene kan gå selv nesten med én gang. Det er viktig at de tidlig kan løpe fra rovdyr. Når kalvene er omtrent åtte måneder gamle, samler de seg i egne flokker.
