Hånda er en den ytterste delen av armene på kroppen til mennesker. Et menneske har to hender. Hånda er den mest bevegelige delen av armen. Man bruker den blant annet til å gripe med.
hånda
Dette røntgenbildet viser en høyre hånd. På røntgen blir bein hvite, myke kroppsdeler grå, og luft svart.
Et maleri på en hulevegg i Sør-Amerika, fra cirka 7300 fvt. Skaperne har farget rundt hendene sine.
Oppbygning
Undersiden av hånda kalles håndflaten, og oversiden kalles håndbaken. Leddet som kobler hånda til armen kalles håndleddet.
Skjelettet inni hånda kan deles i:
- håndroten
- mellomhånda
- fingrene
Håndroten er den innerste delen av hånda. Den er laget av åtte knokler. Disse er samlet i to rader med fire knokler i hver. Radene ligger inntil hverandre og er bundet sammen med ledd.
Utenfor håndroten ligger mellomhånda. Den består av fire knokler. De går til alle fingrene utenom tommelen. Disse er formet som rør.
I enden av mellomhånda starter fingrene. Hver finger er laget av tre knokler. Disse er også formet som rør og kalles falanger.
Mennesker har normalt fem fingre på hver hånd. Disse kalles tommelfingeren, pekefingeren, langfingeren, ringfingeren og lillefingeren. Ytterst på fingrene, utenpå huden, vokser det negler.
Bevegelse
Håndleddet er delen mellom hånda og armen som det går an å bevege på. Dette skjer ved hjelp av fem lange muskler i underarmen. Disse kan bevege håndleddet i alle retninger.
Det finnes også mange små muskler i selve hånda. Disse er spesielt viktige for å kunne gripe små ting og gjøre nøyaktige bevegelser som å bygge Lego, skrive eller knyte en knute. Det er dette som kalles finmotorikk.
Mennesker som bruker tegnspråk, beveger hendene for å snakke.
Blod
Hånda får blod fra to store blodårer som kommer fra overarmen. Den ene av disse kan man føle på innsiden av håndleddet, på samme side som tommelen. Dette er et vanlig sted å «ta pulsen». Å ta pulsen betyr å telle hvor mange ganger hjertet slår i minuttet.
Blodårene i hånda hjelper til med å styre temperaturen i kroppen. De svulmer opp og blir store når det er varmt og trekker seg sammen når det er kaldt.
Hud
Linjene i huden ytterst på fingrene lager et fingeravtrykk. Huden på fingrene danner buede linjer. Måten buene slynger seg på er unike for hvert menneske. Politiet kan lete etter fingeravtrykk når de skal oppklare en forbrytelse.
Huden på hånda blir påvirket av hvor gammel man er, og hva man bruker den til. Oppå hånda er huden som regel ganske tynn. Inni hånda er det større forskjell fra menneske til menneske. Hvis man bruker hendene til hardt fysisk arbeid, kan huden inni hendene bli kraftig og tykk. Hvis man stort sett bruker hendene forsiktig, for eksempel til å taste på en datamaskin, vil huden inni hendene ofte være tynn.
Fargen på huden blir bestemt av fargestoffer i huden. Man har ikke fargestoffer i håndflaten. Det betyr at innsiden av hånda er lys hos alle.
I håndflaten og på fingrene finnes det flere furer eller linjer som er medfødt. Linjene i huden ytterst på fingrene lager et fingeravtrykk. Fingeravtrykk er unike for hvert menneske.
