impresjonismen

De impresjonistiske malerne var særlig opptatt av landskap og motiver utendørs. De måtte male veldig raskt, fordi lyset forandret seg hele tiden. Noen ganger malte de samme motiv forskjellige tider på dagen. Slik fikk de fram hvordan fargene og skyggene skiftet. Impresjonistene malte også bilder fra byer og fra steder der folk møttes, som parker, kafeer og togstasjoner.

På veldig nært hold er det vanskelig å se hva et impresjonistisk bilde skal forestille. Mange forskjellige fargeflekker er satt ved siden av hverandre uten noen fast form. Men sett med litt avstand, blander fargene seg og formene i motivet kommer tydeligere fram.

På den tiden impresjonismen startet opp, var det vanlig at malerier fortalte en historie med gjenkjennelige figurer. Bildene var laget etter spesielle og strenge regler. Men de impresjonistiske malerne ville skape en kunst som var helt ny og annerledes. De laget en egen gruppe og møttes jevnlig på kafeer. Maleren Èduard Manet var tidlig ute med impresjonistiske bilder og deltok i gruppen. Selv regnet han seg likevel aldri som impresjonist.

Impresjonistene var inspirert av japansk kunst, som la vekt på flate bilder uten perspektiv. De var også inspirert av fotografiet. Det var en ganske ny oppfinnelse på den tiden. Fotografiet kunne fange øyeblikket, slik impresjonistene gjorde i sine malerier.

Franske Claude Monet er kanskje den mest kjente impresjonisten. Han malte flere serier av bilder med samme motiv, som vannliljer fra sin egen hage. Andre kjente impresjonister er:

• Pierre–Auguste Renoir
• Edgar Degas
• Camille Pissarro
• Berthe Morisot
• Mary Cassatt

I 1874 arrangerte impresjonistene sin første utstilling i Paris. Til sammen holdt de åtte utstillinger fram til 1886.

Paul Cézanne deltok på den første utstillingen, men etter hvert utviklet han sin egen stil.

• kunsthistorie