japansk

Japansk blir først og fremst snakket og skrevet i Japan.

Språket på den japanske øygruppa Ryukuøyene blir som regel regnet som et eget språk, som er i slekt med japansk. Noen mener at det er en dialekt av japansk.

Japansk skrift består av to deler. Den ene delen er Kanji (kinesiske tegn). Disse tegnene viser ofte til et helt ord. Men tegnene sier ikke noe om hvordan ordet skal uttales. Det er et ganske komplisert system.

Den andre delen er Kana. Kana har 46 grunntegn, som blir brukt til å stave ord. Kana kan bli brukt til å skrive all japansk tekst. Som regel blir likevel kanji og kana brukt i en blanding. Det finnes faktisk to slags kana: katakana og hiragana. De er ganske forskjellige. Katakana blir brukt til å skrive lånord fra vestlige språk. Hiragana blir brukt til å skrive endelser på ord, partikler i grammatikk og ord som det ikke finnes kinesiske tegn for.

Japansk skrives vanligvis ovenfra og ned, og fra høyre mot venstre. Bøker leses «bakfra».

Nesten halvparten av japansk ordforråd er lånord fra kinesisk. Disse lånordene kalles sino-japansk. De skrives med kinesiske skrifttegn. Kinesisk har lånt mange nye ord tilbake fra japansk.

Stadig flere japanske ord er lånord fra europeiske språk, særlig engelsk.

Japansk har store dialektforskjeller. Det moderne standardspråket er basert på dialekten i hovedstaden Tokyo. Det er også en sterk påvirkning fra dialekten i Kyoto. Kyoto var hovedstad i Japan fram til 1603.

Mer utdanning, tv og radio har gjort at de fleste japanere nå kan standardspråket. Men mange har ulike dialekter som morsmål.

Det er vanskelig å vite hvilke språk japansk er i slekt med. Mange tror at japansk og koreansk er i slekt.

Japansk er ikke i slekt med kinesisk. På 300-tallet evt. skal japanerne ha fått kjennskap til kinesisk skrift. De lærte det av skriftlærde koreanere.

• språk
• Japan
• koreansk