Kvinners rettigheter handler om at jenter og kvinner skal ha rett til det samme som menn. Når kvinner og menn har like rettigheter, kalles det likestilling. Det er en menneskerett.
kvinners rettigheter
I Norge fikk kvinner stemmerett i 1913. Samme år demonstrerte noen norske kvinner for stemmerett for kvinner i New York. På banneret kvinnene holder står det, oversatt fra engelsk: «Norske kvinner stemmer! Er kvinner i New York dårligere?»
Demonstrasjon i New York i 1913
Av
Arthur Gran/Norsk folkemuseum.
Lisens:
Kvinners rettigheter i Norge
I Norge har kvinner og menn de samme rettighetene i lovene. Likevel er det litt færre kvinner som er ledere i politikken og i arbeidslivet. Det viser at Norge ikke er et helt likestilt samfunn, og at det er noen forskjeller mellom menn og kvinner i Norge.
Kvinners rettigheter i verden
Det er stor forskjell på kvinners rettigheter i ulike deler av verden. I en del land bestemmer lovene at det er ting kvinner ikke får lov til å gjøre. Det kan være at de:
- ikke får ta førerkort og kjøre bil
- ikke får stemme når det er valg
- ikke får bestemme hva slags klær de skal gå med
- ikke får velge selv hvem de skal gifte seg med
I mange land blir kvinner diskriminert, og har større fare for å bli fattige enn menn. Mange steder får kvinner dårligere helsehjelp og utdanning. I Norge er det ulovlig å drive med vold mot kvinner eller tvinge dem til å ha sex (voldtekt). Slik er det ikke alle steder. Det er flere kvinner enn menn som opplever voldtekt og seksuell trakassering i Norge.
FN og kvinners rettigheter
FN jobber for kvinners rettigheter, og nesten alle land i verden er medlemmer. FN mener at det å sikre kvinners rettigheter er viktig for å skape fred og rettferdighet i verden.
FN har laget en avtale om kvinners rettigheter. Avtalen kalles kvinnekonvensjonen. De fleste av landene i FN har skrevet under på avtalen, blant annet Norge. Noen land har sagt at de bare vil følge deler av avtalen.
Historie
Helt fram til 1800-tallet var det sånn at kvinner i Norge og andre land ikke fikk bestemme over sitt eget liv eller tjene egne penger. De fikk ikke være med på å styre landet eller drive handel. I de fleste land var det også vanskelig for kvinner å ta høyere utdanning.
Fra midten av 1800-tallet begynte en del kvinner å kjempe for å få flere rettigheter. Det var viktig for kvinnene å få tilgang til mer utdannelse, og å påvirke samfunnet. Derfor ble en av de viktigste oppgavene å sørge for at kvinnene kunne stemme ved politiske valg. Kvinner i Norge fikk rett til å stemme i 1913. Det var det andre landet i Norden hvor kvinner fikk stemmerett. Det første var Finland, der kvinner fikk rett til å stemme i 1906.
Arbeidet med kvinners rettigheter kalles kvinnebevegelsen. Folk som kjemper for kvinners rettigheter kalles ofte feminister.
Mange norske lover har blitt endret så de ikke lenger gjør forskjell på menn og kvinner. Kvinner får nå drive handel, studere ved universitetet og skille seg hvis de ikke ville være gift lenger. Det har også vært viktig å sørge for at kvinner får lik lønn som det menn får.
