lønn (tre)

Lønnetrær kan bli 25 meter høye. Stammen kan bli fire meter i omkrets.

Bladene har fem fliker, litt som en hånd med fem fingre. I midten hver av de fem flikene er det en strek som kalles nerve. Om høsten får bladene fine gule og røde farger. Det er fordi treet trekker tilbake noen stoffer fra bladene som de trenger neste sommer.

Blomstene hos spisslønn er gulgrønne. De er ganske små og sitter på oversida av kvistene. Hos spisslønn har blomstene nektar og insekter sprer pollen. Hos platanlønn blir pollen mest spredt med vinden fra ett tre til ett annet.

Etter pollinering dannes frukter. Fruktene deles i to når de blåser av gårde med vinden. Hver av halvdelene har en lang vinge. Frukta snurrer rundt i lufta og faller sakte mot bakken. Dermed spres frøene langt bort fra morplanten.

Lønnenese kalles en lek man kan gjøre med lønnefrukter. Hvis man deler frukta i de to delene, kan man feste en halvdel til nesa. Da får man en veldig lang nese.

Spisslønn fantes tidligere i Norge bare på Østlandet. Lønn plantes ofte i hager og parker. Dermed har spisslønn spredt seg til mange nye steder. Den vokser nå noen steder på Vestlandet og rundt Trondheim.

Platanlønn fantes ikke naturlig i Norge. Etter at man plantet platanlønn i hager og parker har den spredt seg mye. Mange steder på Vestlandet, Trøndelag og nordover er platanlønn veldig vanlig. Flere steder spirer det så mye platanlønn at det er vanskelig for andre planter å vokse der.

Sukkerlønn er en type lønn som dyrkes i USA og Canada. Av sukkerlønn lager man lønnesirup, som for eksempel brukes på pannekaker.

For å få sirup borer man hull i barken til treet. Ut renner det sevje, som man samler og koker. Sevjen inneholder en del sukker. Ved å koke sevjen damper noe av vannet bort. Når sevjen har kokt en stund, får man igjen sirup.

• planter
• trær
• pollen
• pollinering
• skog