Løpebiller er raske biller som lever på bakken. De har lange, slanke bein og kan løpe fort. Hvis de plukkes opp, kan de forsvare seg med en væske som lukter vondt.
løpebiller
Vanlig jordløper er en stor art som finnes over hele landet.
Av
HWall/Shutterstock.
Lisens:
Begrenset gjenbruk
Beskrivelse
Løpebiller som er aktiv på dagtid kan ofte ha flotte, metalliske farger.
Løpebiller kan være 2–40 millimeter lange. De fleste har mørk farge, og noen har metallglans i grønt, blått eller fiolett. Mange arter kan ikke fly. Hos noen har dekkvingene vokst sammen til et skjold på ryggen. På hodet har løpebiller tynne, trådformete følehorn og kraftige kjever.
Det finnes ulike typer løpebiller:
Jordløpere er store, svarte arter med små groper eller striper i dekkvingene.
Sandjegere er grønne eller brunaktig biller som liker seg i sanden og solen. De har ekstra store kjever og store øyne. De er blant verdens raskeste insekter og kan også fly.
Bombarderbiller har en spesiell måte å forsvare seg på. De kan sprute ut en etsende, kokende damp fra rumpa når de blir angrepet.
Levevis
Løpebiller er rovdyr, både som larve og voksen bille. De jakter på bakken etter små insekter, edderkopper, meitemark og snegler. Noen få arter spiser også frø.
De fleste artene er ute om natten. Om dagen gjemmer de seg under steiner og i trestammer. Sandjegerne som har godt syn, er mest aktiv om dagen. Larvene deres ligger på vakt i små groper i sanden. Når andre insekter faller ned i gropen blir de fanget med store kjever.
Det er litt forskjellig hvor lenge løpebiller lever. De eldste artene blir fire år. Løpebiller kan overvintre både som larve og voksen bille.
Løpebiller er mat for fugler, spissmus, øgler, amfibier og piggsvin.
Formering
Larve av vanlig jordløper. Akkurat som sine foreldre er larven et sultent rovdyr som spiser både mark og snegleegg.
Løpebiller parer seg, og hunnen legger egg nede i jorden. Noen arter kan legge flere hundre egg, mens andre legger få. Når eggene klekkes, kommer det ut larver.
Larvene skifter hud 2-3 ganger mens de vokser. Hodet har kraftige kjever som de fanger byttedyr med. Når larven er ferdig utvokst forpupper den seg og får et hardt skall. Under skallet kan man nesten se formene på de ulike delene til billen, dette kalles en mumiepuppe. De fleste norske arter bruker omtrent ett år på å utvikle seg. Løpebiller går gjennom fullstendig forvandling fra larve til voksen.
Betydning
Løpebiller spiser dyr som gjør skade på planter i jordbruket. Løpebiller kan også spise eggene til brunskogsnegl, som gjør skade på mange planter i norske hager.
Truet art
Elvesandjegeren er en sterkt truet art i Norge.
I Norge er omtrent 20 prosent av artene truede arter. Elvesandjeger er en sterkt truet art fordi mange elvebredder i Norge er blitt borte i bygging av veier og vannkraftverk. Billen har fått et eget vern og leveområdene er fredet siden 2011.
