naturreligion

I naturreligioner finner religiøse ritualer ofte sted ute i naturen. De har ikke store bygninger, som kirker, synagoger, moskeer eller templer.

Ritualene ledes av utvalgte personer som tenkes å ha spesielle evner. Man tror at personen kan komme i kontakt med naturen, ånder, guder eller overnaturlige verdener.

I samisk religion er denne utvalgte personen noaiden. Noaiden kunne reise mellom ulike verdener. Et fellesnavn for religiøse ledere som forbinder menneskene med overnaturlige verdener er sjaman.

Lederen i en naturreligion har ikke utdannelse, sånn som prester, rabbinere eller imamer har.

Tidligere mente mange at naturreligioner var dårligere og mindre verdt enn kristendommen, jødedommen og islam. Siden urfolkene ikke hadde skrevne tekster, trodde man at de heller ikke hadde kloke tanker om liv og død eller hva som er rett og galt. Det var derfor lenge vanlig å sende misjonærer til slike samfunn for å omvende dem til kristendommen. Det gjorde at mange urfolk mistet mye av sin egen kultur og religion.

I dag blir ikke religionene til urfolk sett på som mindre verdt enn andre religioner.

Det har blitt vanligere å tenke over at mennesker ødelegger naturen gjennom å forurense jorda, lufta og havet. Dette har gjort at mange tenker mer positivt på religioner og folk som ser på naturen som hellig. Mange mener at det moderne samfunnet bør lære av urfolkenes forhold til naturen.

Mange nye religioner, for eksempel wicca, er inspirert av gamle naturreligioner. Også i disse nye religionene mener de at naturen har en form for sjel, og at man derfor må ta godt vare på den. Ritualene finner gjerne sted ute i naturen.

• gud
• heks
• wicca