Stuping er en idrett som går ut på å stupe eller hoppe fra brett eller plattformer ned i et basseng. I konkurranser er stupebrettene 1 til 10 meter over vannet. Stuping er også en populær aktivitet og lek mange liker å gjøre samtidig med bading.
Utøverne av stuping kalles stupere. Konkurransene foregår i bassenger både inne og ute. Mange bassenger for svømming har også stupebrett.
Stuping sammen med bading er også en fritidsaktivitet for mange.
Konkurranser i stup kan være i vanlige svømmebassenger eller i bassenger som er laget bare for stuping. Når man stuper fra 10 meter, skal vannet være minst 5 meter dypt.
Utøverne stuper fra fjærende brett eller faste plattformer. De fjærende brettene kalles også sviktbrett og er 1 og 3 meter over vannet. De faste plattformene ligger 5, 7,5 og 10 meter over vannet.
Utøverne bruker badebukse eller badedrakt når de stuper.
Stuperen skal treffe vannet med kroppen så strak som mulig. Her er Helle Tuxen fra Norge i en konkurranse i OL i Paris i 2024.
Stuping er vanligvis en individuell idrett, men det konkurreres også i synkronstuping. Da stuper eller hopper to utøvere samtidig.
I konkurranser deler man stupet i tilløp, sats, luftferd og nedslag.
I konkurranser er det flere dommere som gir poeng. For hvert stup gir hver dommer poeng fra 0 til 10. 10 er best, og det er veldig vanskelig å få. Utøveren får også poeng etter hvor vanskelig stupet er, for eksempel skal kroppen være så rett som mulig når armene treffer vannet.
I konkurranser har hver utøver fem eller seks stup hver. Den utøveren som får flest poeng sammenlagt, vinner konkurransen.
Stup som konkurranseidrett oppsto i Europa på slutten av 1800-tallet. Første NM i stuping ble arrangert i 1911.
Stuping for menn har vært med i OL fra 1904, mens kvinner deltok for første gang i 1912. I 2000 kom synkronstup for begge kjønn med i OL.
Stuping er en del av Norges Svømmeforbund, som har omtrent 75 000 medlemmer.
