tone – Lille norske leksikon

En tone er en lyd i musikk. Toner bygger opp melodier, akkorder og harmonier i musikken. Toner kan beskrives som de minste byggeklossene i musikk.

Hver tone har en bestemt tonehøyde. Det er tonehøyden som gjør at tonen høres lys eller mørk ut.

Musikk lages ved at toner med ulik lengde og ulik tonehøyde settes i en bestemt rekkefølge.

Noteskrift er en måte å skrive ned musikk på. Da blir tonene skrevet ned som noter på notelinjer.

Oppbygning

De fleste toner består av én grunntone og flere overtoner.

Grunntonen er den tydeligste og den mørkeste av tonene.
Overtonene høres veldig svakt. Noen ganger kan man ikke høre dem. De klinger likevel med, og påvirker hvordan tonen høres ut.

En tone kan deles opp i tre deler:

Tonehøyde (frekvens) handler om hvor lys eller mørk en tone er. Den bestemmes av hvor raskt lydbølgene vibrerer. Høye toner har raske vibrasjoner og høres lysere ut. Tverrfløyte lager for eksempel lyse toner. Lave toner har langsommere vibrasjoner og høres mørkere ut. Et eksempel er toner fra en bassgitar.
Klangfarge er hvordan tonen låter. Det bestemmes av hvor mange overtoner man kan høre. Ulike instrumenter eller stemmer lager forskjellige overtoner, og det er derfor man hører forskjell på dem. For eksempel har klarinett en varm og myk klangfarge. Trompet har en lys og skarp klangfarge.
Styrke er hvor høyt volum tonen har. Det vil si om lyden er sterk eller svak. Lydstyrke måles i desibel.

Ordet tone kan også brukes om en liten sang eller melodi. For eksempel kan en melodi kalles for en folketone.

Ordet tone brukes også for å beskrive måten noe sies på. Man kan for eksempel si noe med en vennlig eller spydig tone.

I litteratur kan man si at en fortelling har en alvorlig, humoristisk eller romantisk tone.

Et maleri eller et grafisk trykk kan ha en mørk eller lys tone som gir bildet dybde og kontrast.

Professor, OsloMet – storbyuniversitetet