Merknader til forskrift om overgangsregler

Til § 1:

Den nye tvisteloven trer i kraft 1. januar 2008, jf. også forskriften § 3 om ikraftsetting av forskriften. Tvisteloven § 37-3 omfatter alle regler i andre lover som endres ved tvisteloven. Derved bestemmer forskriften også fra hvilket tidspunkt disse lovendringene skal gjelde. Når ikke annet følger av § 2, vil alle reglene i loven straks gjelde for alle saker og for alle forhold den ellers regulerer. 

Til § 2:

§ 2 gir uttrykk for hovedprinsippet om at en sak ikke skal bli behandlet etter både tidligere og ny lov i én og samme instans. Trer tvisteloven i kraft under behandlingen av en sak, vil den nye loven først kunne gjelde under en eventuell behandling for neste instans.

Når forliksklage, stevning, anke, begjæring om gjenåpning er sendt etter 31. desember 2007, vil tvisteloven gjelde selv om fristen for å reise sak eller bruke rettsmiddel løp ut før lovens ikraftsetting.

Hva som er en «sak» som nevnt i innledningen til første ledd, må forstås på bakgrunn av den videre oppregningen i samme ledd. Det er ikke bare ordinære sivile søksmål som utgjør en sak. Andre gjøremål for domstoler og namsmyndigheter vil også være en sak, slik som sak om straff, straffeprosessuelle tvangsmidler, rettslig prøving av vedtak i helse- og sosialsektoren, gjeldsforhandling, akkordforhandling, konkursbehandling, dødsboskifte, ektefelleskifte, behandling av begjæring eller krav om mortifikasjon, rettslig skjønn, midlertidig sikring og begjæring om ulike former for tvangsfullbyrdelse, slik som utlegg, tvangsdekning, utlevering, fravikelse, sikkerhetsstillelse eller fullbyrdelse av andre plikter. Begjæring om bevissikring, som etter tvistemålsloven omtales som bevisopptak utenfor rettssak, er også en sak. Anmodning om bevisopptak fra en domstol til en annen skal derimot ikke regnes som ny sak, jf. den avsluttende merknaden til første ledd bokstav b og c.

Under tvangsfullbyrdelse og bobehandling kan tvister i dag bli overført til søksmåls former, dvs. til behandling etter de reglene som gjelder for vanlige søksmål. Etter tvisteloven omtales dette flere steder som behandling ved allmennprosess, jf. forslaget til tvisteloven § 37-3 om endring av tvangsfullbyrdelsesloven § 6-6 og konkursloven § 154. Enten en tvist blir overført til søksmåls former eller besluttet behandlet ved allmennprosess, vil tvistebehandlingen da starte med en stevning. Det er når denne blir sendt, jf. forskriften § 2 første ledd bokstav b, som blir avgjørende for om denne tvistebehandlingen skal behandles etter tvisteloven. Blir det etter tvistelovens ikraftsetting reist tvist under skifte- og konkursbehandling eller under sak om tvangsfullbyrdelse, skal behandling av tvisten skje etter tvisteloven selv om begjæringen om tvangsfullbyrdelse eller bobehandling er sendt før 31. desember 2007. Dette er særskilt regulert i forskriften § 2 annet ledd. Skifte- og konkursbehandling og tvangsfullbyrdelsessaker kan trekke ut i tid, og det er uheldig hvis tvister som oppstår underveis, må behandles etter tvistemålsloven flere år etter at tvisteloven har trådt i kraft.

For tvister under jordskifte foreslår departementet at tvisteloven bare skal gjelde dersom kravet om jordskifte er sendt etter 31. desember 2007. Det samme gjelder for skjønn som holdes som del av jordskiftet. For skjønn som jordskifteretten holder som egen sak, vil det derimot være avgjørende når skjønnet er brakt inn for jordskifteretten, jf. forskriften § 2 første ledd bokstav c. Det vil si når begjæringen er sendt.

Første ledd omhandler ikke saker som behandles av et forvaltningsorgan. Det gjelder ikke overgangsregler for de sakene, slik at tvistelovens bestemmelser om endring av lovregler av betydning for saksbehandlingen skal gjelde fra 1. januar 2008, selv om forvaltningen har tatt til med sin saksbehandling tidligere. Som eksempler nevnes endringer i reglene om plikt til å møte for kontrollkommisjonen, jf. psykisk helsevernloven § 6-4, og om pasientombudets rett til å få opplysninger, jf. pasientrettighetsloven § 8-5.

I første ledd bokstav a til c er det «brakt inn» som er beskrevet som skjæringstidspunktet. Med det menes at forliksklage, stevning, begjæring, krav mv. er sendt den myndighet saken skal bringes inn for. Det er uten betydning at klagen er sendt feil forliksråd. Tvisteloven og dens § 6-3 fjerde ledd tredje punktum skal gjelde dersom forliksklagen er sendt etter lovens ikraftsetting. På tilsvarende måte skal tvisteloven § 4-2 gjelde når søksmål er reist for en tingrett i strid med § 6-2 annet ledd.

Bokstav b og c regulerer skjæringstidspunktet i førsteinstans.

I tvisteloven kapittel 5 er det fastsatt regler om plikter før sak reises. Dersom en stevning sendes retten umiddelbart etter lovens ikrafttreden, vil kapittel 5 gjelde like fullt selv om tvisteloven ikke har gjeldt i den tidsperiode det vil ha vært naturlig å oppfylle disse pliktene. Tilsvarende gjelder for de vilkår for tingrettsbehandling som følger av tvisteloven § 6-2 annet ledd. Det er lagt vekt på at ikraftsettingsdatoen blir bestemt lenge før loven trer i kraft, slik at partene har anledning til å innrette seg etter disse nye reglene om mekling og avklaring.

Tvistelovens regler kommer bare til anvendelse på saker der stevning er sendt etter lovens ikrafttreden. Det er uten betydning om retten beslutter rettsmekling etter at loven trer i kraft. Det samme gjelder om behandlingen av en sak da settes i gang igjen etter at den har vært utsatt eller stanset. Settes saksbehandlingen i gang igjen etter at en avgjørelse er blitt opphevet i overordnet instans, gjelder derimot bestemmelsen i forskriften § 2 tredje ledd. Det skal ikke regnes som ny sak at en rett sender rettsanmodning om bevisopptak til en annen domstol. Selv om anmodningen er sendt etter ikrafttredelsen, skal bevisopptaksretten derfor ikke anvende tvisteloven dersom saken ble brakt inn for den rettsanmodende domstolen før ikrafttredelsen.

Bokstav d regulerer skjæringstidspunktet for når tvisteloven skal gjelde for behandling av anke mv. Saken er anket når ankeerklæring er sendt. Saken er begjært overprøvd når det er sendt begjæring om overskjønn eller overtakst. Klage over namsmannens avgjørelse eller handlemåte under tvangsfullbyrdelse må også regnes som begjæring om overprøving, slik at det da blir tidspunktet for når klagen settes fram for namsmannen som blir avgjørende, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 5-16 første ledd. Det er uten betydning for lovvalget om rettsmiddelerklæringen er gitt feil betegnelse, for eksempel at et kjæremål er sendt etter lovens ikrafttredelse. Etter trygderettsloven bringes saker til Trygderetten gjennom «anke». Departementet ser ikke grunn til at disse skal omfattes av overgangsregelen i annet ledd. Tvisteloven gjør ikke vesentlige endringer i helheten i saksbehandlingsreglene for Trygderetten. Det vil neppe skape problemer at alle endringene straks skal gjelde, også på de saker som er tatt til behandling før ikrafttredelsen. Det vises for øvrig til merknaden foran om at «sak» i innledningen til annet ledd ikke er ment å omfatte saker for forvaltningsorgan, og at Trygderetten tradisjonelt ikke er regnet som en domstol.

Forskriften innebærer at den rett som har behandlet en sak etter tvistemålsloven, og som mottar anke eller begjæring om overprøving etter ikraftsetting, skal følge tvisteloven i sin behandling av anken eller begjæringen. Videre innebærer forskriften at det er tidspunktet for avgivelsen av anken som blir avgjørende for hvilke regler som skal gjelde om ankeinstansens overprøvingsadgang, om det er nødvendig med samtykke til å fremme anken, og om anken kan bli nektet fremmet.

Annet ledd er aktuell når sak om tvangsfullbyrdelse eller skifte- eller konkursbehandling er påbegynt før ikraftsetting av tvisteloven, men hvor det oppstår en tvist som må avgjøres under saken etter at tvisteloven har trådt i kraft. Behandlingen av tvisten skal da skje etter tvisteloven. Tvister som overføres til behandling i søksmåls former/ved allmennprosess starter med stevning og omfattes av overgangsreglene i første ledd.

Tredje ledd er aktuell når saken ikke er behandlet etter tvisteloven i den instans som har truffet den opphevede avgjørelsen. Den fortsatte behandling i underinstansen skal da skje etter tvisteloven dersom opphevelsen ble gjort etter at loven trådte i kraft. Det er datoen for avgjørelsen om opphevelse som utgjør skjæringstidspunktet. Bestemmelsen gjelder uten hensyn til om saksbehandlingen i overordnet instans er skjedd etter tvisteloven, som ikke åpner for at saken fremmes til realitetsbehandling dersom den angrepne avgjørelsen er blitt opphevet, jf. tvisteloven § 29-24 første ledd sammenholdt med § 29-22 annet ledd. Forbeholdet i avslutningen av forskriften § 2 tredje ledd er derfor bare aktuelt når den instans som har opphevet avgjørelsen, har behandlet saken etter tidligere lov.