I lensmannsdistrikter er lensmannen sekretariat for forliksrådet. I namsfogddistrikter er namsfogden sekretariat. I politistasjonsdistrikter med sivile rettspleieoppgaver er politistasjonen sekretariat. Kongen kan ved forskrift gi regler om forholdet mellom forliksrådet og sekretariatet.
I endringen av § 27 skal syvende ledd nytt annet punktum lyde:
Felles forliksråd kan opprettes uavhengig av funksjonsperioden etter § 57.
I lensmannsdistrikter er lensmannen hovedstevnevitne. I namsfogddistrikter er namsfogden hovedstevnevitne. I politistasjonsdistrikter med sivile rettspleieoppgaver er politistasjonssjefen hovedstevnevitne.
Følgende myndigheter foretar forkynning postalt etter reglene i denne bestemmelse: De alminnelige domstoler, jordskifterettene, forbrukertvistutvalget, påtalemyndigheten, namsmenn, lensmenn, namsfogder, politistasjoner med sivile rettspleieoppgaver og fylkesmenn.
Kongen kan bestemme at den som vil yte rettshjelp etter § 218 annet ledd nr. 1, 3 og 4 skal stille sikkerhet for erstatningsansvar vedkommende kan pådra seg under utøvelsen av rettshjelpvirksomheten. Kongen gir nærmere regler om sikkerhetsstillelsen og kan pålegge den som yter sikkerhet å gi Tilsynsrådet for advokatvirksomhet opplysninger om erstatningskrav som fremsettes. Kongen kan gi forskrift om regnskaps- og revisjonsplikt for den som driver rettshjelpvirksomhet, og om behandlingen av betrodde midler. For rettshjelp etter § 218 annet ledd nr. 1 kan Kongen gi bestemmelser om meldeplikt og om plikt for rettshjelperen til på forhånd å godtgjøre at vilkårene for å yte rettshjelp er oppfylt, herunder å fremlegge politiattest. I tillatelser etter § 218 annet ledd nr. 3 og 4 kan det stilles vilkår og begrensninger.
3.
Nr. 6 om endringer i lov 1. juni 1917 nr. 1 om skjønn og ekspropriasjonssaker skal lyde:
Bestemmelsene i dette kapittel kommer bare til anvendelse på skjønn som styres av en dommer eller av en lensmann, namsfogd eller politistasjonssjef med sivile rettspleieoppgaver. Skjønn som styres av en dommer kalles rettslige skjønn. Bestemmelsene i dette kapittel om skjønn som styres av en lensmann, gjelder på samme måte for skjønn som styres av en namsfogd eller av en politistasjonssjef med sivile rettspleieoppgaver.
Når en skjønnsforretning skal styres av en lensmann og holdes i flere distrikter, kan fylkesmannen bemyndige den ene av dem til å styre hele forretningen.
Ved rettslig skjønn oppnevnes skjønnsmenn i så fall av skjønnsstyreren og ved skjønn som styres av lensmannen av den tingrett som vedkommende distrikt hører under.
Hvis det oppstår tvist som nevnt i § 48 første ledd under en skjønnsforretning som styres av en lensmann, namsfogd eller politistasjonssjef, skal avgjørelse som går ut på å nekte saken fremmet, treffes ved beslutning av bestyreren og skjønnsmennene.
Bestemmelsene i første ledd gjelder også ved klage til tingretten i forbindelse med skjønn som styres av en lensmann, namsfogd eller politistasjonssjef.
Skjønn og takster som i riket for øvrig styres av lensmannen, namsfogden eller politistasjonssjef med sivile rettspleieoppgaver, styres på Svalbard av sysselmannen.
6.
I nr. 10 gjøres det følgende endringer i endringene i lov 21. februar 1930 om skifte:
Registrering og forsegling foretas av tingretten, av lensmannen, namsfogden eller politistasjon med sivile rettspleieoppgaver eller av en annen skikket person oppnevnt av tingretten.
Om dødsfall skal den dødes nærmeste slektninger, ektefellen eller andre som har vært til stede, straks gi melding til lensmannen, namsfogden eller politistasjon med sivile rettspleieoppgaver eller til tingretten.
7.
I nr. 11 gjøres det følgende endringer i endringene i lov 14. mars 1930 om landslott:
Er ingen berettiget til stede for å motta landslottbeløpet, eller er det tvil angående dets betaling, kan det deponeres hos lensmannen, namsfogden eller politistasjon med sivile rettspleieoppgaver i det distrikt hvor fangsten er gjort.
Protest tas opp av lensmannen, namsfogden eller politistasjon med sivile rettspleieoppgaver.
Dersom det er nødvendig for at protesten skal kunne opptas i tide, kan lensmannen, namsfogden eller politistasjon med sivile rettspleieoppgaver ta opp protest utenfor sitt distrikt.
Tilkalling av vitne er ikke nødvendig.
9.
I nr. 15 skal endringen i lov 15. desember 1950 nr. 7 om særlige rådgjerder under krig, krigsfare og liknende forhold § 16 første ledd annet punktum lyde:
Blir ikke annet bestemt, holdes skjønnet etter skjønnslovens regler av lensmannen, namsfogden eller politistasjonssjef med sivile rettspleieoppgaver.
10.
I nr. 16 gjøres det følgende endringer i endringene i lov 29. juni 1951 nr. 19 om militære rekvisisjoner:
Kongen kan gi nærmere regler om at erstatning som gjelder mindre beløp skal fastsettes ved skjønn som styres av lensmannen, namsfogden eller politistasjonssjef med sivile rettspleieoppgaver etter bestemmelsene i skjønnsloven 1. juni 1917 nr. 1.
De lokale skjønnsnemnder fastsetter erstatning for ytelser og tap som ikke blir avgjort etter takster, ved skjønn styrt av en lensmann, namsfogd eller politistasjonssjef eller av Sentralnemnda for rekvisisjonssaker.
Skjøn som skal fastsetja vederlag for inngrep etter § 2 nr. 1, 3, 9, 10, 11, 12, 29, 30, 34, 35, 36, 37, 38, 39, 40, 42, 43, 50 og 53 er det lensmannen, namsfuten eller politistasjonssjef med sivile rettspleieoppgåver som styrer.
Tvist om omfanget av rydjingsskyldnaden, om alt rydjingsarbeidet er gjort, eller om kva krav grunneigaren har når han lyt gjera arbeidet sjølv, vert avgjort med skjøn som vert styrt av lensmannen, namsfuten eller politistasjonssjef med sivile rettspleieoppgåver.
Vert det tvist om krav etter § 7 eller § 9, kan kvar av partane krevja at spørsmålet vert avgjort ved skjøn. Skjøn etter lova her vert styrt av lensmannen, namsfuten eller politistasjonssjef med sivile rettspleieoppgåver. Skjønsstyraren skal gje partane varsel om skjønet med ein frist på minst 5 dagar.
Som saker utenfor rettergang anses i denne forbindelse også behandling for forliksrådet, offentlig skiftebehandling med unntak av skiftetvist i søksmåls former, skjønn som styres av en lensmann, namsfogd eller politistasjonssjef og voldgiftsaker som ikke går inn under § 16.
Fører dødsfall til at ingen lenger har foreldreansvaret for eit barn, skal lensmannen, namsfuten eller politistasjon med sivile rettspleieoppgåver eller tingretten få opplysning om det i dødsfallsmeldinga.
Avgjørelser som gjelder forretninger som nevnt i kapittel 3 hos en lensmann, namsfogd eller politistasjon kan påklages til tingretten etter reglene i skjønnsloven § 31.
Endringen av § 5 a nr. 3 første punktum skal lyde:
Avgjørelser som gjelder forretninger som nevnt i kapittel 4 og § 25 hos en lensmann, namsfogd eller politistasjon eller hos en særskilt namsmann kan påklages til tingretten etter reglene i tvangsfullbyrdelsesloven § 5-16.
Endringen av § 11 første ledd første punktum skal lyde:
For behandling av skjønn og takster som styres av en dommer ved de alminnelige domstoler eller av en lensmann, namsfogd eller politistasjonssjef, betales 5 ganger rettsgebyret for hver dag eller del av dag som skjønnet varer.
Registrerings- og forseglingsforretningene kan overlates til lensmannen, namsfogden eller politistasjon med sivile rettspleieoppgaver eller en annen skikket person oppnevnt av retten.
I lensmannsdistrikter er lensmannen namsmann. I namsfogddistrikter er namsfogden namsmann. I politistasjonsdistrikter med sivile rettspleieoppgaver er politistasjonssjefen namsmann. Namsmann for Svalbard er sysselmannen. Kongen fastsetter hvilke namsmannsdistrikter norsk kontinentalsokkel og norsk økonomisk sone hører til.
Ny endring mellom endringen i § 2-2 og endringen i § 5-1 skal lyde:
Tingrettene kan overlate utførelsen av sine gjøremål etter denne lov til sine funksjonærer. Tingretten kan likevel ikke overlate til funksjonærer å avsi dommer og kjennelser eller å treffe beslutning om tvangssalg etter § 11-9. Kongen gir nærmere regler om bemyndigelse av funksjonærer.
For namsmennenes adgang til å overlate gjøremål til sine underordnede gjelder politiloven § 29 annet ledd.
25.
I nr. 35 gjøres følgende endringer i endringene i lov 25. mars 1994 nr. 7 om sikring mot og erstatning for naturskader:
Det er et vilkår for å få erstatning at skaden er meldt til lensmannen, namsfogden eller politistasjon med sivile rettspleieoppgaver senest tre måneder etter at den er inntrådt.
Taksten fastsettes ved skjønn som styres av lensmannen, namsfogden eller politistasjonssjef med sivile rettspleieoppgaver. Skaden skal takseres så snart som mulig.
utføre andre oppgaver som er fastsatt i lov eller som følger av sedvane, herunder oppgaver som i lov er lagt til lensmannen, namsfogden eller politistasjonssjef med sivile rettspleieoppgaver.
Riket inndeles i politidistrikter med en politimester som sjef for hvert distrikt. Politidistriktene inndeles i lensmannsdistrikter og politistasjonsdistrikter. I et lensmannsdistrikt eller politistasjonsdistrikt har lensmannen eller politistasjonssjefen ledelsen av politiet under politimesteren. I politistasjonsdistrikter der de oppgavene som i lov er lagt til lensmannen, namsfogden eller politistasjonssjef med sivile rettspleieoppgaver, ikke ivaretas av politistasjonen, skal de ivaretas av et namsfogdkontor som en egen driftsenhet ledet av en namsfogd. Lensmannsdistrikter, namsfogddistrikter og politistasjonsdistrikter med sivile rettspleieoppgaver skal omfatte en eller flere hele kommuner. Inndelingen fastsettes av Kongen. Kongen fastsetter også hvordan distriktsinndelingen skal være i forhold til den norske del av kontinentalsokkelen og områder utenfor sjøterritoriet som norsk rett får anvendelse på.
Kongen fastsetter en alminnelig tjenesteinstruks for politiet. Departementet gir tjenestereglementer og særinstrukser. Politimesteren kan utstede utfyllende tjenesteregler når lokale forhold gjør dette påkrevd.
Departementet gir nærmere regler om i hvilken utstrekning lensmenn, namsfogder og politistasjonssjefer kan overlate oppgaver som i lov er lagt til lensmannen, namsfogden eller politistasjonssjef med sivile rettspleieoppgaver, til sine underordnede.
Skjønn etter kapittel VII vert haldne som rettslege skjønn. Skjønnet kan styrast av lensmannen, namsfuten eller politistasjonssjef med sivile rettspleieoppgåver dersom partane er samde om det.
Skjønn etter §§ 15 og 37 skal styrast av lensmannen, namsfuten eller politistasjonssjef med sivile rettspleieoppgåver. Det skal vere to skjønnsmenn både ved skjønn og overskjønn. Om dekking av sakskostnader gjeld lov 1. juni 1917 nr. 1 om skjønn og ekspropriasjonssaker § 43.
Skjønet skal styrast av lensmannen, namsfuten eller politistasjonssjef med sivile rettspleieoppgåver.
30.
I nr. 42 skal endringen i lov 4. juli 2003 nr. 83 om elektronisk kommunikasjon § 12-3 tredje ledd fjerde punktum lyde:
Skjønnet styres av lensmannen, namsfogden eller politistasjonssjef med sivile rettspleieoppgaver.
II
Endringer i lov 25. juni 2004 nr. 53 om endringer i rettergangslovgivningen m.m. avsnitt II Ikrafttredelses- og overgangsbestemmelser
Nr. 5 skal lyde:
5.
Departementet kan bestemme at namsmanns- og stevnevitneoppgavene skal utføres av lensmannen, namsfogden eller politistasjon med sivile rettspleieoppgaver selv om endringene i tvangsfullbyrdelsesloven § 2-2 og domstolloven § 63 ikke har trådt i kraft. Der det innebærer overføring av oppgaver fra en kommune til staten, må vedkommende kommune samtykke. For kommuner som samtykker kan departementet bestemme at lensmannen, namsfogden eller politistasjon med sivile rettspleieoppgaver skal være sekretariat for forliksrådet, og at staten skal overta det økonomiske og administrative ansvaret for forliksrådet, selv om endringene i domstolloven § 27 og rettsgebyrloven § 7 ikke har trådt i kraft.
Lov om endringer i lov 25. juni 2004 nr. 53 om endringer i rettergangslovgivningen m.m. (organiseringen av den sivile rettspleie på grunnplanet).
Ot.prp.nr.53 (2004–2005), Innst.O.nr.77 (2004–2005) og Besl.O.nr.78 (2004–2005). Odels- og lagtingsvedtak hhv. 24. mai og 8. juni 2005. Fremmet av Justis- og politidepartementet.
I
Endringer i lov 25. juni 2004 nr. 53 om endringer i rettergangslovgivningen m.m. avsnitt I
Skjønn som holdes med hjemmel i loven her, styres av lensmannen, namsfogden eller politistasjonssjef med sivile rettspleieoppgaver.
I endringen av § 27 skal sjette ledd lyde:
I lensmannsdistrikter er lensmannen sekretariat for forliksrådet. I namsfogddistrikter er namsfogden sekretariat. I politistasjonsdistrikter med sivile rettspleieoppgaver er politistasjonen sekretariat. Kongen kan ved forskrift gi regler om forholdet mellom forliksrådet og sekretariatet.
I endringen av § 27 skal syvende ledd nytt annet punktum lyde:
Felles forliksråd kan opprettes uavhengig av funksjonsperioden etter § 57.
I endringen av § 63 skal første ledd lyde:
I lensmannsdistrikter er lensmannen hovedstevnevitne. I namsfogddistrikter er namsfogden hovedstevnevitne. I politistasjonsdistrikter med sivile rettspleieoppgaver er politistasjonssjefen hovedstevnevitne.
Endringen av § 163 a annet ledd skal lyde:
Følgende myndigheter foretar forkynning postalt etter reglene i denne bestemmelse: De alminnelige domstoler, jordskifterettene, forbrukertvistutvalget, påtalemyndigheten, namsmenn, lensmenn, namsfogder, politistasjoner med sivile rettspleieoppgaver og fylkesmenn.
I endringen av § 219 skal første ledd lyde:
Kongen kan bestemme at den som vil yte rettshjelp etter § 218 annet ledd nr. 1, 3 og 4 skal stille sikkerhet for erstatningsansvar vedkommende kan pådra seg under utøvelsen av rettshjelpvirksomheten. Kongen gir nærmere regler om sikkerhetsstillelsen og kan pålegge den som yter sikkerhet å gi Tilsynsrådet for advokatvirksomhet opplysninger om erstatningskrav som fremsettes. Kongen kan gi forskrift om regnskaps- og revisjonsplikt for den som driver rettshjelpvirksomhet, og om behandlingen av betrodde midler. For rettshjelp etter § 218 annet ledd nr. 1 kan Kongen gi bestemmelser om meldeplikt og om plikt for rettshjelperen til på forhånd å godtgjøre at vilkårene for å yte rettshjelp er oppfylt, herunder å fremlegge politiattest. I tillatelser etter § 218 annet ledd nr. 3 og 4 kan det stilles vilkår og begrensninger.
I lov 1. juni 1917 nr. 1 om skjønn og ekspropriasjonssaker gjøres følgende endringer:
§ 1 første ledd skal lyde:
Bestemmelsene i dette kapittel kommer bare til anvendelse på skjønn som styres av en dommer eller av en lensmann, namsfogd eller politistasjonssjef med sivile rettspleieoppgaver. Skjønn som styres av en dommer kalles rettslige skjønn. Bestemmelsene i dette kapittel om skjønn som styres av en lensmann, gjelder på samme måte for skjønn som styres av en namsfogd eller av en politistasjonssjef med sivile rettspleieoppgaver.
§ 6 første ledd skal lyde:
Skjønnsforretningen holdes i den rettskrets eller det tjenestedistrikt hvor gjenstanden for skjønnet befinner seg.
§ 7 skal lyde:
Når en skjønnsforretning skal styres av en lensmann og holdes i flere distrikter, kan fylkesmannen bemyndige den ene av dem til å styre hele forretningen.
§ 8 første ledd skal lyde:
Begjæring om en skjønnsforretning fremsettes ved prosesskrift eller muntlig for den rett eller den lensmann som skal styre forretningen.
§ 13 første ledd annet punktum skal lyde:
Ved rettslig skjønn oppnevnes skjønnsmenn i så fall av skjønnsstyreren og ved skjønn som styres av lensmannen av den tingrett som vedkommende distrikt hører under.
§ 34 første ledd skal lyde:
Overskjønn over skjønn som er styrt av en lensmann, hører under tingretten.
§ 49 første ledd skal lyde:
Hvis det oppstår tvist som nevnt i § 48 første ledd under en skjønnsforretning som styres av en lensmann, namsfogd eller politistasjonssjef, skal avgjørelse som går ut på å nekte saken fremmet, treffes ved beslutning av bestyreren og skjønnsmennene.
§ 54 b annet ledd skal lyde:
Bestemmelsene i første ledd gjelder også ved klage til tingretten i forbindelse med skjønn som styres av en lensmann, namsfogd eller politistasjonssjef.
§ 58 annet ledd tredje punktum skal lyde:
Mot avgjørelser av en lensmann, namsfogd eller politistasjonssjef kan klage inngis i samsvar med § 31.
Skjønn etter loven her styres av lensmannen, namsfogden eller politistasjonssjef med sivile rettspleieoppgaver.
Skjønn og takster som i riket for øvrig styres av lensmannen, namsfogden eller politistasjonssjef med sivile rettspleieoppgaver, styres på Svalbard av sysselmannen.
Endringen av § 2 første ledd skal lyde:
Registrering og forsegling foretas av tingretten, av lensmannen, namsfogden eller politistasjon med sivile rettspleieoppgaver eller av en annen skikket person oppnevnt av tingretten.
Endringen av § 12 a første ledd skal lyde:
Om dødsfall skal den dødes nærmeste slektninger, ektefellen eller andre som har vært til stede, straks gi melding til lensmannen, namsfogden eller politistasjon med sivile rettspleieoppgaver eller til tingretten.
Endringen av § 6 tredje ledd skal lyde:
Er ingen berettiget til stede for å motta landslottbeløpet, eller er det tvil angående dets betaling, kan det deponeres hos lensmannen, namsfogden eller politistasjon med sivile rettspleieoppgaver i det distrikt hvor fangsten er gjort.
Endringen av § 8 annet ledd skal lyde:
Skjønnet styres av lensmannen, namsfogden eller politistasjonssjef med sivile rettspleieoppgaver på det sted der fangsten eller skaden er gjort.
Protest tas opp av lensmannen, namsfogden eller politistasjon med sivile rettspleieoppgaver.
Dersom det er nødvendig for at protesten skal kunne opptas i tide, kan lensmannen, namsfogden eller politistasjon med sivile rettspleieoppgaver ta opp protest utenfor sitt distrikt.
Tilkalling av vitne er ikke nødvendig.
Blir ikke annet bestemt, holdes skjønnet etter skjønnslovens regler av lensmannen, namsfogden eller politistasjonssjef med sivile rettspleieoppgaver.
Endringen av § 13 tredje ledd skal lyde:
Kongen kan gi nærmere regler om at erstatning som gjelder mindre beløp skal fastsettes ved skjønn som styres av lensmannen, namsfogden eller politistasjonssjef med sivile rettspleieoppgaver etter bestemmelsene i skjønnsloven 1. juni 1917 nr. 1.
Endringen av § 15 første ledd skal lyde:
De lokale skjønnsnemnder fastsetter erstatning for ytelser og tap som ikke blir avgjort etter takster, ved skjønn styrt av en lensmann, namsfogd eller politistasjonssjef eller av Sentralnemnda for rekvisisjonssaker.
Skjønnet styres av lensmannen, namsfogden eller politistasjonssjef med sivile rettspleieoppgaver.
I lov 23. oktober 1959 nr. 3 om oreigning av fast eigedom gjøres følgende endringer:
§ 17 første ledd annet punktum skal lyde:
Skjøn som skal fastsetja vederlag for inngrep etter § 2 nr. 1, 3, 9, 10, 11, 12, 29, 30, 34, 35, 36, 37, 38, 39, 40, 42, 43, 50 og 53 er det lensmannen, namsfuten eller politistasjonssjef med sivile rettspleieoppgåver som styrer.
§ 19 første ledd annet punktum skal lyde:
I andre høve vert skadebota fastsett i skjøn som vert styrt av lensmannen, namsfuten eller politistasjonssjef med sivile rettspleieoppgåver.
§ 26 annet ledd skal lyde:
Tvist om omfanget av rydjingsskyldnaden, om alt rydjingsarbeidet er gjort, eller om kva krav grunneigaren har når han lyt gjera arbeidet sjølv, vert avgjort med skjøn som vert styrt av lensmannen, namsfuten eller politistasjonssjef med sivile rettspleieoppgåver.
§ 27 annet ledd skal lyde:
Skjøn etter fyrste leden vert styrt av lensmannen, namsfuten eller politistasjonssjef med sivile rettspleieoppgåver.
Endringen av § 16 første ledd skal lyde:
Skjøn etter lova her (gjerdeskjøn) vert styrt av lensmannen, namsfuten eller politistasjonssjef med sivile rettspleieoppgåver.
Endringen av § 17 første ledd annet punktum skal lyde:
Klagen har ikkje utsetjande verknad om ikkje lensmannen, namsfuten eller politistasjonssjefen eller tingretten vedtek noko anna.
Vert det tvist om krav etter § 7 eller § 9, kan kvar av partane krevja at spørsmålet vert avgjort ved skjøn. Skjøn etter lova her vert styrt av lensmannen, namsfuten eller politistasjonssjef med sivile rettspleieoppgåver. Skjønsstyraren skal gje partane varsel om skjønet med ein frist på minst 5 dagar.
Skjønnet kan styrast av lensmannen, namsfuten eller politistasjonssjef med sivile rettspleieoppgåver dersom partane er samde om det.
Skjøn etter lova her vert styrt av lensmannen, namsfuten eller politistasjonssjef med sivile rettspleieoppgåver.
Skjønn etter § 5 annet ledd og § 6 annet ledd styres av lensmannen, namsfogden eller politistasjonssjef med sivile rettspleieoppgaver.
Skjønnet styres av lensmannen, namsfogden eller politistasjonssjef med sivile rettspleieoppgaver.
Som saker utenfor rettergang anses i denne forbindelse også behandling for forliksrådet, offentlig skiftebehandling med unntak av skiftetvist i søksmåls former, skjønn som styres av en lensmann, namsfogd eller politistasjonssjef og voldgiftsaker som ikke går inn under § 16.
I lov 8. april 1981 nr. 7 om foreldre og barn skal § 38 tredje ledd første punktum lyde:
Fører dødsfall til at ingen lenger har foreldreansvaret for eit barn, skal lensmannen, namsfuten eller politistasjon med sivile rettspleieoppgåver eller tingretten få opplysning om det i dødsfallsmeldinga.
Endringen av § 5 a nr. 2 skal lyde:
Avgjørelser som gjelder forretninger som nevnt i kapittel 3 hos en lensmann, namsfogd eller politistasjon kan påklages til tingretten etter reglene i skjønnsloven § 31.
Endringen av § 5 a nr. 3 første punktum skal lyde:
Avgjørelser som gjelder forretninger som nevnt i kapittel 4 og § 25 hos en lensmann, namsfogd eller politistasjon eller hos en særskilt namsmann kan påklages til tingretten etter reglene i tvangsfullbyrdelsesloven § 5-16.
Endringen av § 11 første ledd første punktum skal lyde:
For behandling av skjønn og takster som styres av en dommer ved de alminnelige domstoler eller av en lensmann, namsfogd eller politistasjonssjef, betales 5 ganger rettsgebyret for hver dag eller del av dag som skjønnet varer.
Endringen av § 11 tredje ledd skal lyde:
For klage over avgjørelser under skjønn som styres av en lensmann, namsfogd eller politistasjonssjef, jf. skjønnsloven § 31, betales rettsgebyret.
Registrerings- og forseglingsforretningene kan overlates til lensmannen, namsfogden eller politistasjon med sivile rettspleieoppgaver eller en annen skikket person oppnevnt av retten.
I saker som ikke gjelder § 32 eller kap. VIII, styres skjønnet av lensmannen, namsfogden eller politistasjonssjef med sivile rettspleieoppgaver.
Endringen av § 2-2 første ledd skal lyde:
I lensmannsdistrikter er lensmannen namsmann. I namsfogddistrikter er namsfogden namsmann. I politistasjonsdistrikter med sivile rettspleieoppgaver er politistasjonssjefen namsmann. Namsmann for Svalbard er sysselmannen. Kongen fastsetter hvilke namsmannsdistrikter norsk kontinentalsokkel og norsk økonomisk sone hører til.
Ny endring mellom endringen i § 2-2 og endringen i § 5-1 skal lyde:
§ 2-9 skal lyde:
Bemyndigelse av funksjonærer
Tingrettene kan overlate utførelsen av sine gjøremål etter denne lov til sine funksjonærer. Tingretten kan likevel ikke overlate til funksjonærer å avsi dommer og kjennelser eller å treffe beslutning om tvangssalg etter § 11-9. Kongen gir nærmere regler om bemyndigelse av funksjonærer.
For namsmennenes adgang til å overlate gjøremål til sine underordnede gjelder politiloven § 29 annet ledd.
Endringen av § 7 første punktum skal lyde:
Det er et vilkår for å få erstatning at skaden er meldt til lensmannen, namsfogden eller politistasjon med sivile rettspleieoppgaver senest tre måneder etter at den er inntrådt.
Endringen av § 8 første ledd skal lyde:
Taksten fastsettes ved skjønn som styres av lensmannen, namsfogden eller politistasjonssjef med sivile rettspleieoppgaver. Skaden skal takseres så snart som mulig.
I lov 9. desember 1994 nr. 64 om løysingsrettar skal § 22 lyde:
Skjønn
Avgjerd i samsvar med §§ 19 til 21 høyrer under skjønn.
Skjønnet vert styrt av lensmannen, namsfuten eller politistasjonssjef med sivile rettspleieoppgåver.
Endringen av § 2 nr. 7 skal lyde:
Endringen av § 16 første ledd skal lyde:
Riket inndeles i politidistrikter med en politimester som sjef for hvert distrikt. Politidistriktene inndeles i lensmannsdistrikter og politistasjonsdistrikter. I et lensmannsdistrikt eller politistasjonsdistrikt har lensmannen eller politistasjonssjefen ledelsen av politiet under politimesteren. I politistasjonsdistrikter der de oppgavene som i lov er lagt til lensmannen, namsfogden eller politistasjonssjef med sivile rettspleieoppgaver, ikke ivaretas av politistasjonen, skal de ivaretas av et namsfogdkontor som en egen driftsenhet ledet av en namsfogd. Lensmannsdistrikter, namsfogddistrikter og politistasjonsdistrikter med sivile rettspleieoppgaver skal omfatte en eller flere hele kommuner. Inndelingen fastsettes av Kongen. Kongen fastsetter også hvordan distriktsinndelingen skal være i forhold til den norske del av kontinentalsokkelen og områder utenfor sjøterritoriet som norsk rett får anvendelse på.
Ny endring etter endringen i § 22 skal lyde:
§ 29 skal lyde:
Instruksjonsmyndighet m.m.
Kongen fastsetter en alminnelig tjenesteinstruks for politiet. Departementet gir tjenestereglementer og særinstrukser. Politimesteren kan utstede utfyllende tjenesteregler når lokale forhold gjør dette påkrevd.
Departementet gir nærmere regler om i hvilken utstrekning lensmenn, namsfogder og politistasjonssjefer kan overlate oppgaver som i lov er lagt til lensmannen, namsfogden eller politistasjonssjef med sivile rettspleieoppgaver, til sine underordnede.
I lov 20. desember 1996 nr. 106 om tomtefeste skal § 43 lyde:
Skjønn
Skjønn etter kapittel VII vert haldne som rettslege skjønn. Skjønnet kan styrast av lensmannen, namsfuten eller politistasjonssjef med sivile rettspleieoppgåver dersom partane er samde om det.
Skjønn etter §§ 15 og 37 skal styrast av lensmannen, namsfuten eller politistasjonssjef med sivile rettspleieoppgåver. Det skal vere to skjønnsmenn både ved skjønn og overskjønn. Om dekking av sakskostnader gjeld lov 1. juni 1917 nr. 1 om skjønn og ekspropriasjonssaker § 43.
Skjønet skal styrast av lensmannen, namsfuten eller politistasjonssjef med sivile rettspleieoppgåver.
Skjønnet styres av lensmannen, namsfogden eller politistasjonssjef med sivile rettspleieoppgaver.
II
Endringer i lov 25. juni 2004 nr. 53 om endringer i rettergangslovgivningen m.m. avsnitt II Ikrafttredelses- og overgangsbestemmelser
Nr. 5 skal lyde:
III
Ikrafttredelse
Loven trer i kraft straks.