pervertere
verb
MODERAT BOKMÅLperverterte, pervertert, pervertering 
preteritum
perverterte
perfektum partisipp
pervertert
verbalsubstantiv
pervertering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pærværte:´rə]
ETYMOLOGI
innlånt, jf. fransk pervertir, tysk pervertieren, engelsk pervert; fra latin pervertere 'vende om; kaste
om kull'
BETYDNING OG BRUK
1
på en sykelig måte (for)lede fra det naturlige, normale
(ved perversjon)
; forderve
SITATER
-
de tradisjonsbundne tyske pliktforestillinger [har] lett for å perverteres under en krig og under et politisk diktatur(Aftenposten 1960/602/2/8)
-
idealer som vi enten brekker nakken for å nå, eller perverterer oss i forhold til
-
skjønnhet perverterer når den blir en surrogatvirkelighet
2
i adjektivisk perfektum partisipp
pervertert
pervers
; abnorm
SITATER
-
en krets av perverterte idealister som ville vekke en søvnig opinion
-
pervertert «kjærlighet» fra fantasilivets underverden(Morgenbladet 1963/175/3/1–2)
-
hans forvrengte sinne, hans perverterte sjalusi