substitutt
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; substituttet, substitutter 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
substituttet
ubestemt form flertall
substitutter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[substitu´t:]
ETYMOLOGI
fra latin substitutum, substantivering i nøytrum entall av substitutus, perfektum partisipp av substituere, se substituere; jf. tysk Substitut, engelsk substitute, fransk substitut
BETYDNING OG BRUK
noe som settes i stedet for noe annet
; erstatning
SITATER
-
videokameraet er et åndssvakt substitutt for reisenotater
-
han var ikke deres biologiske barn, men et substitutt de ikke likte(Vibecke Groth Arvesynden LBK 2009)
-
den moderne forbruker lever gjennom substitutter(Christian Borch Sannhetens kår LBK 2009)