Datter av:
Ambassadør Gjisbert Diedrik Advocaat (f.1865–1944)og Gunnvor Katharina Eckbo (1883–1969)
Gift:
1) 1940 med konservator Ole Fredrik Hvinden Haug (1913–1941)
2)1959 med maler og grafiker Øistein Thurman (1922–1988)
var en norsk maler. Hun er ansett som en av foregangskvinnene innen abstrakt kunst i Norge.
Advocaat deltok på en lang rekke utstillinger både i Norge og internasjonalt, og arbeidene hennes finnes på blant annet på Nasjonalmuseet i Oslo og Museum of Modern Art i New York.
Advocaat hadde norsk mor og ble født i Oslo, men med en nederlandsk diplomat som far, tilbrakte hun det meste av sin barndom og ungdom i Marokko, Sør-Frankrike og Nederland.
Som den eldste i en stor søskenflokk i en omflakkende familie ble hun tidlig veldig selvstendig. Det var likevel først som 25-åring hun begynte sin utdannelse som billedkunstner.
1937 ble Advocaat elev ved en tegne- og maleskole i Nederland, og hun gikk på Kunstakademiet i Haag 1938–1939, før hun i 1939 bosatte seg i Oslo. Her havnet hun i en hybel- og bohemtilværelse som lå fjernt fra hennes tidligere konvensjonelle og til tider luksuriøse miljø. Ved juletider 1940 giftet hun seg med konservator Ole Fredrik Hvinden Haug, som døde etter bare noen måneders ekteskap.
Advocaat fortsatte studiene i Oslo i 1941 på Doro Ordings malerskole, deretter var hun elev ved Statens håndverks- og kunstindustriskole i 1942–1943 under malerne Per Krohg og Thorbjørn Lie-Jørgensen. Hun studerte videre ved Statens Kunstakademi i 1943–48, blant annet som elev av Jean Heiberg og Axel Revold ved Det illegale akademi i 1943–1945.
Etter andre verdenskrig, fra 1948, foretok Advocaat flere studiereiser i Europa, blant annet våren 1949 til Sør-Frankrike og Italia sammen med Bernhard Berbom, Inger Sitter og Øistein Thurman. 1955–1956 var hun, som flere andre samtidige norske kunstnere, elev ved Stanley William Hayters Atelier 17 i Paris.
Advocaat debuterte på Høstutstillingen i 1948, og deltok på flere kollektivutstillinger i 1950-årene. Hun viste seg som en kunstner med sans for rolig billedoppbygging og hadde et kubistisk, men fortsatt figurativt formspråk. Motivkretsen var stilleben, utsyn over hustak, interiører og portretter, som det forenklede Selvportrett fra 1953. Allerede i tidlige arbeider viste hun impulser fra det såkalte École de Paris, en retning som vokste frem i Frankrike etter andre verdenskrig.
Det store gjennombruddet for Advocaat kom i 1957–1958, da hun presenterte naturinntrykk gjengitt i en atmosfærisk abstrakt stil, som det blå Paris fra Høstutstillingen 1957. Dette var hennes første nonfigurative fase. Bildene var av gjennomgående romantisk karakter, i dypstemte farger uten klart definerte former. I løpet av årene Advocaat bodde i Roma (fra 1959) lysnet koloritten litt etter litt.
På sine første separatutstillinger i 1962, 1967 og 1969 viste Advocaat malerier som var gjennomført nonfigurative. Bildene hadde en harmonisk balanse og en presis og raffinert fargebruk. I noen av bildene var det større spenninger mellom mørkt og lyst, mellom store tunge og små lette geometriske former.
Advocaat var på denne tiden godt etablert blant norske nonfigurative malere og hun arbeidet konsekvent videre med et rent abstrakte billeduttrykk i sine malerier og trykk. Hun skulle årene som fulgte bli en av pionerne for det abstrakte maleri i Norge, sammen med billedkunstnerne Inger Sitter, Gunnar S. Gundersen, Jakob Weidemann, Knut Rumohr, Odd Tandberg, Anna-Eva Bergman og Øistein Thurman. Kunstmiljøet i Norge var på denne tiden dominert av forkjemperne for en nasjonal tradisjon, og de nye impulsene møtte sterk motstand.
I Norske grafikere i dag skriver Advocaat i 1974: «I grafikk som i maleri er mitt mål presis avveining i komposisjonen av fargede planformers spenning og balanse, størrelsesforhold, bevegelse i rom. Derfor passer den non-figurative uttrykksform meg best».
«Jeg er formalist og vil gjerne være det. Men jeg har en indre idé, uten å være inspirert av naturen, men det kan jo hende at den ubevisst kommer med», uttalte Advocaat i 1974.
Og det hendte nok at farger fra landskapet i det sydlige Italia med nyanser av solbrent terrakotta og luftig blått hav, dukket frem under maleprosessen. Den sanselige realitet gjenspeiles også i bildetitlene, som Gul morgen, Varm dag, Regatta eller Middelhavsblått.
Advocaat malte også landskapsakvareller som mentale hvilepauser fra det møysommelige arbeidet med maleriene. Motivene som ble hentet direkte fra strender og steder rundt Middelhavet og i Norge, er malt uttrykksfullt figurative i rene og sterke fargeklanger.
Utover i 1970-årene fortsatte Advocaat å utvikle sitt abstrakte konsept. I 1974 viste hun en rekke nye malerier i Kunstnernes Hus. Karakteristisk for bildene var den strenge komposisjonen og betoningen av flaten. Bildene var bygd opp i store rolige fargeplan og fargene er lagt på i tynnere og jevnere lag enn tidligere.
Koloritten ble ofte forenklet til variasjoner av klare og samstemte hovedfarger, som rødt, gult eller blått.
Advocaats arbeider fra siste del av 1970-årene virker igjen mer følelsesbetonede, med mer oppløste flater og duse, dempede farger.
1959 giftet Advocaat seg i Roma med Øistein Thurman. De bosatte seg i en takleilighet og hadde åtte spennende år både i en levende intellektuell norsk koloni og i et internasjonalt modernistisk miljø.
Ekteparet realiserte en drøm da de i 1968 bygde hus i Taormina på Sicilia, i en frodig fjellskråning med utsikt over Middelhavet fra terrassehagen med eksotiske blomster og trær. Her tok de gjestfritt imot venner og bekjente fra Norge. Om sommeren fylte de en stor folkevognbuss med vinterens produksjon av malerier og dro til Norge. Ekteparet tilbrakte ferieuker på Sandøya ved Hvasser og bodde ellers på Midtstuen i Advocaat-familiens tidligere bolig og deltok i det hjemlige kunstmiljøet i Oslo.
Øistein Thurman døde 1988, og fire år senere flyttet Advocaat for godt tilbake til Norge.
Advocaats malerier, akvareller og serigrafier vitner om et stort koloristisk talent og en velutviklet sans for artistiske verdier. Hun hadde en harmonisk utvikling fra en forenklet figurativ uttrykksform frem til de rene og rofylte nonfigurative komposisjonene hun produserte på 1960- og 1970-årene.
Formalt og estetisk ligger Advocaats malerier på et meget høyt plan, også i internasjonal sammenheng. I tillegg til mange utstillinger i Norge deltok hun på flere utstillinger ute i Europa, i Italia, Spania, Nederland og Tyskland, samt i Paris og London. Hun er representert blant annet i Nasjonalmuseet i Oslo, Nationalmuseet i Stockholm og Museum of Modern Art i New York.
Året før hun døde holdt Advocaat, 83 år gammel, sin siste separatutstilling i Galleri Haaken i Oslo. I 2010 inkluderte Museet for samtidskunst hennes arbeider i kollektivutstillingen Gudinner. Kvinner som beveget kunsten II i 2010.
Les mer i Store norske leksikon
Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:
