Nasjonal Samling
Nasjonal Samling (NS) var eit norsk politisk parti stifta 13. mai 1933 av leiaren Vidkun Quisling. Ved stortingsvala i 1933 og 1936 fekk NS om lag 2 % av stemmene.
Nasjonal Samling | |||
| |||
Land | Noreg | ||
---|---|---|---|
Partileiar(ar) | Vidkun Quisling | ||
Generalsekretær | Rolf Jørgen Fuglesang | ||
Grunnleggjarar | Vidkun Quisling[1] | ||
Grunnlagt | 13. mai 1933 | ||
Nedlagt | 8. mai 1945 | ||
Hovudkvarter | Oslo | ||
Medlemstal | 8 000 (1936)[2] | ||
Ideologi | nazisme, fascisme, antikommunisme, korporativisme | ||
Politisk posisjon | høgreekstremisme | ||
Slagord | Heil og sæl |
Ideologien vart etter 1934 orientert mot nazisme og fascisme. Den militære organisasjonen vart kalla hirden. Quisling etablerte ei kuppregjering då tyskarane invaderte 9. april 1940, men ho varte berre i tre dagar før Administrasjonsrådet tok over 15. april. Seinare under den tyske okkupasjonen vart Quisling frå 1. februar 1942 ministerpresident i ei nesten rein NS-regjering som styrte på tyskarane sin nåde. Likevel hadde partiet 44 000 medlemmer i 1943.[treng kjelde]
Partiet slutta å eksistere ved freden 8. mai 1945. Etterpå blei mange tidlegare medlemmer straffa i det norske landssvikoppgjeret, mellom anna fordi medlemskap i partiet var blitt gjort straffbart av den norske eksilregjeringa. Partileiaren Quisling og andre framståande partimedlemmer blei avretta. Andre medlemmer måtte sona fengselsstraffer. Ofte opplevde også dei og familiane deira å bli frosne ut eller uformelt straffa på andre vis av nærmiljøet.
Kjelder
endre- ↑ http://www.sno.no/files/documents/118612.pdf; vitjingsdato: 10. juli 2024.
- ↑ https://www.norgeshistorie.no/andre-verdenskrig/1701-ns-medlemmene-hvem-var-de.html.
Denne artikkelen treng referansar for verifikasjon. (2023) |