NIVA - Norsk institutt for vannforskning

Kunstig intelligens trenger mer enn kraftige maskiner. Den trenger kvalitetsdata 🧠💻 – I snart 70 år har NIVAs forskere samlet inn, strukturert og tolket miljødata. Fra papir og floppydisker til smarte sensorer, skylagring og avansert modellering. Nå, med kunstig intelligens på full fart inn i miljøforskningen, står vi ved et reelt paradigmeskifte som kan åpne mange nye muligheter, sier Pål Molander, administrerende direktør i NIVA. Regjeringen ønsker en forskningssatsing på KI gjennom den såkalte «KI-milliarden», og Forskningsrådet skal finansiere fire til seks KI-sentre på tvers av fagfelt og samfunnsområder. 122 skisser ble til 50 fulle søknader. Nå er 19 av disse i sylskarp konkurranse plukket ut til en finalerunde, og en NIVA-ledet sentersøknad, MISAKI - Senter for miljø, samfunn og kunstig intelligens, er blant disse 🎉 Når miljøforskere samarbeider med KI-eksperter, myndigheter og dem som bruker forskningen, kan vi ta i bruk kunstig intelligens til å koble data og kunnskap. Slik kan vi få en mer sirkulær ressursbruk, begrense naturtap og forurensning og samtidig kutte klimautslippene. Sammen med sterke partnere som blant annet Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), Norsk Regnesentral, NILU, NINA - Norsk institutt for naturforskning og CICERO - Center for International Climate Research Stockholm Resilience Centre Akvaplan-niva Norwegian Institute of Public Health ønsker vi i NIVA å være en del av den transformasjonen som nå skjer. Fordi fremtidens miljøvalg bør baseres på kunnskap og samlet innsikt 🤝 Vi krysser fingrene og håper vi kommer oss gjennom det siste nåløyet i juni! 🤞

Oksygennivået i mange norske fjorder synker. Derfor bekymrer det forskerne våre 📉😟 Sveip 👉 – Alle dyr i havet trenger nok oksygen i vannet for å leve. Uten oksygen flykter fisken, og de som ikke kan flykte, dør, sier Andre Staalstrøm som er seniorforsker i Norsk institutt for vannforskning. I Sognefjorden har oksygennivået falt med 15 % siden 1970 Hvorfor blir det mindre oksygen så mange steder? Det er to hovedgrunner: # 1 Varmere vann. Som en lunken cola som holder dårlig på kullsyren. Litt sånn er det med oksygennivået i havet. Varmere vann skyldes klimaendringer. 🌡️🥤 # 2 Økte utslipp. Nitrogen og fosfor fra oppdrettsnæring, jordbruk, avløp og industri. 🚜🚽🏭 På oppdrag fra Miljødirektoratet har vi undersøkt endringer i oksygennivået i norske farvann. Les hele saken, lenke til kommentarfeltet 👇

Skogshogst skjer også under vann. Hvilke naturverdier mister vi i taretrålte områder? 🌲🪓 Tareskoger er ikke bare vakre. De er hjem for fisk og smådyr og matfat for mange arter. 🦐 🐟 I tillegg bidrar tareskogene med å dempe bølger og beskytter kysten mot erosjon. Forskerne våre har vært på Smøla for å undersøke hvordan tareskogen vokser tilbake etter tråling 👇 🔵 I fjor sommer fant vi kortere tareplanter enn i undersøkelser fra 1991, både på felter som ble trålt for ett og fire år siden, og i utrålt skog. Plantene i utrålt skog var i tillegg yngre nå enn før. 🔵 Forskjellen i størrelse var størst på de trålte feltene. Der var tareplantene i snitt 60-70 prosent kortere nå enn før. 🔵Dette tyder på at gjenveksten etter taretråling går saktere nå enn den gjorde tidligere, og at den utrålte tareskogen er mer umoden. På oppdrag fra Miljødirektoratet undersøker vi hvordan vi best kan kartlegge marine naturtyper og vurdere hvor god naturtilstanden er på et sted. Arbeidet er del av utviklingen av en ny veileder for å kartlegge 30 marine naturtyper – som vil bli et viktig verktøy for bedre havforvaltning. ✋ –  Å beskytte de marine naturtypene handler om å ta vare på verdier under vann. Verdier vi ikke ser før de er kartlagt og anerkjent som viktige, sier seniorforsker Eli Rinde Video: Aleksander Nordahl Reflections Additional video: Asgeir Helgestad, Artic Light. From the film «A call from the wild / Skal hilse fra naturen".

Plastforurensning truer åkre og avlinger i Europa 🚜😟   Ny forskning viser at plastforurensning i europeiske jordsmonn har nådd nivåer som kan påvirke jordhelse, avlingskvalitet og i verste fall maten vi spiser. Mikroplast er nå den mest utbredte menneskeskapte forurensningen i europeisk jordbruksjord. Samtidig diskuterer EU en ny jordovervåkningslov – men plast som trussel er foreløpig utelatt. 🤷 – Jorda er nasjonal, men maten som dyrkes krysser landegrenser. Vi trenger en satsing for å sikre kvalitetskontroll og beskytte produsenter som investerer i ren, bærekraftig matproduksjon, sier seniorforsker Luca Nizzetto NIVA. Under den internasjonale AGRIFOODPLAST-konferansen i Brussel 8.–9. april presenteres nye bevis på risikoene plastforurensning utgjør for blant annet landbruk og jordhelse. Konferansen koordineres av NIVA.

Mikroplast frå veg! Kor stort problem er det, eigentleg? 🚗👀 Vi inviterer forskarar og folk som jobbar med veg til å lære meir om korleis dekk og vegtrafikk påverkar miljø og helse 👇   Seminaret vil vere ein viktig møteplass for aktørar frå forsking, miljø- og vegmyndigheiter, vegeigarar, rådgjevarar og konsulentar som jobbar med tematikken.   Her kan de lære meir om kjelder, effektar og tiltak, samt informasjon om gjeldande- og komande regelverk. Saman med Statens vegvesen - Norwegian Public Roads Administration vil vi få til eit felles kunnskapsgrunnlag og diskusjon om vegen vidare med problematikken.   Meir informasjon og påmelding til seminaret: https://lnkd.in/dEDPSbbA

CO₂-fangst blir avgjørende i klimakampen. Vi utvikler verktøy for å gjøre teknologien trygg for mennesker og miljø. 🏭👷✔️ CO₂-fangst skal hjelpe oss å kutte klimagassutslipp i framtiden. Men teknologien må ikke føre til nye miljøproblemer, som forurensede drikkevannskilder. I dag vet vi at aminer fra fangstprosessen kan omdannes til kreftfremkallende stoffer i lufta. Disse kan ende i innsjøer og drikkevann nær anleggene. 🚰 Derfor utvikler NIVA og samarbeidspartnere modelleringsverktøy som hjelper både industrien og myndighetene med å vurdere og forhindre slike risikoer. 🛠️ Samtidig gjør vi laboratorieforsøk for å forstå hva som faktisk skjer, fra utslipp i luft til nedfall i vann og spredning i innsjøer. Nylig var forskerne våre i felt ved Technology Centre Mongstad (TCM), et av verdens viktigste testanlegg for CO₂-fangst og lagring.

📢 We are very excited to announce the upcoming 🌍 AIDA Global Water Law Congress on "Water Law and Governance in times of Climate Change and Biodiversity Loss" 💧 🌊 🌄 🌡️ 💧 🌱 🐝 🐟 📌 Oslo, Norway, June 2026 🤝 Co-organized by 1️⃣ the International Association for Water Law (AIDA), 2️⃣ the Norwegian Institute for Water Research (NIVA - Norsk institutt for vannforskning ), 3️⃣ NMBU - Norwegian University of Life Sciences, and 4️⃣ Universitetet i Oslo (UiO) (Nordisk institutt for sjørett, Det juridiske fakultet, UiO) 🙌 We are especially excited about our esteemed 👑 Advisory Council, consisting of Aaron T. Wolf, Alice Aureli, Prof. Dr. Christina Voigt, Laurence Boisson de Chazournes, Louis Kotzé, Marleen van Rijswick, Salman Salman, Stefano Burchi, and Lilian del Castillo Laborde. 👉 And our excellent 💎 International Steering Committee, comprised of Amael Notini, Amaka Odili, Aron Westholm, Cathy Suykens, Gayathri Naik, Dr. Götz Reichert, LL.M., Dang Heping, Imad Antoine Ibrahim, Jill Robbie, Mike Hantke-Domas, PhD, Petr Stejskal, Rhett Larson, Robyn Stein, Mara Tignino, Ariella D'Andrea 💯 🥁 WHAT'S NEXT❔ 👇 ✅ Save the date for yourself and spread the announcement widely with your networks and colleagues! 📧 📤 ☎️ 🗣️ ✅ Check out the website for more info!🖥️ https://lnkd.in/d_MkUHEs ✅ Sign up for newsletter: https://lnkd.in/dNSJXAGt 📨 ✅ Prepare yourself for the submission of abstracts and ideas for oral presentations, posters and special sessions! More information will come around the summer ☀️ ⛱️ Stay tuned!🔌 Gabriel Eckstein, Gunnhild Storbekkrønning Solli, Katrine Broch Hauge

📢 Norske kommuner, er dere klare for fremtidens vannhåndtering? 💧 Prosjektet MULTISOURCE, finansiert av Horizon2020, nærmer seg slutten, og vi i The Norwegian Institute for Water Research (NIVA) ønsker å gjøre dere oppmerksomme på de spennende resultatene og verktøyene som har blitt utviklet i prosjektet for naturbaserte renseløsninger (NBS) i urbane områder! Vi har sett på innovative metoder for rensing av: 🌧️ Overvann: fra veier og andre harde flater. 💧 Avløpsvann: fra husholdninger og bebyggelse. 🚿 Takvann: for lokal håndtering og potensielt gjenbruk. MULTISOURCE har et bredt fokus og dekker blant annet: 🔬 Utvikling og testing av ulike renseteknologier i pilotskala, også her i Norge sammen med Bymiljøetaten i Oslo. 📊 Avanserte risikovurderinger for å sikre trygg vannhåndtering og gjenbruk. 🧑🤝🧑 Kartlegging av sosiale dimensjoner og hvordan NBS påvirker lokalsamfunn. 💰 Utarbeidelse av forretningsmodeller for å sikre bærekraftig finansiering og drift. 🛠️ Utvikling av beslutningsverktøy og en planleggingsplattform for å hjelpe kommuner med å velge og implementere de beste løsningene. Vi vet at mange kommuner står overfor utfordringer knyttet til klimaendringer og økt press på eksisterende vanninfrastruktur. Naturbaserte løsninger kan være et kostnadseffektivt og bærekraftig alternativ eller supplement til tradisjonelle grå løsninger. The Norwegian Institute for Water Research (NIVA) har vært en sentral partner i MULTISOURCE og sitter nå på mye verdifull kunnskap som kan være relevant for dere. Vi er klare til å være en kunnskapsleverandør for norske kommuner som ønsker å utforske potensialet i NBS for å sikre en robust og bærekraftig vannhåndtering i fremtiden. Er din kommune nysgjerrig på å lære mer om hva MULTISOURCE har fått til? Ta kontakt med oss i The Norwegian Institute for Water Research (NIVA) for å diskutere muligheter og hvordan vi kan bidra til at dere rigger dere for fremtiden! Les mer om MULTISOURCE og oppnådde resultater her: https://multisource.eu/ #NBS #naturbaserterenseløsninger #vannhåndtering #urbanutvikling #klimaendringer #bærekraft #norskekommuner #NIVA #MULTISOURCE #H2020 #vann #avløp #overvann #takvann

Hva skjer hvis du skyller en paracet ned i do? 💊🚽🤫 En del legemiddelrester havner i vannet vårt fordi renseanleggene ikke klarer å bryte dem ned. Enten via dobesøk eller medisiner vi kaster feil. Paracet er bare én av mange. Verstingene er stoffer som hormoner, antibiotika, diklofenak og ibuprofen. De brytes sakte ned og blir værende i naturen. Legemidler i naturen kan påvirke både dyr og mennesker. Antiobiotika på avveie øker risikoen for resistente bakterier. 🦠😷 Antibiotikaresistens regnes som en av de største truslene mot helsen vår i fremtiden. Så, hva kan vi gjøre? ✅Levere medisiner tilbake til apoteket ✅Ikke kaste legemidler i do eller søpla ✅Sikre bedre rensing av avløpsvann Vil du lære mer om legemidler i naturen? Sjekk ut lenken i kommentarfelt.

"Hvem skulle tro at areal – altså lengde x bredde – kunne engasjere så mange?" 🤓🥰   Drøyt 500 deltakere, både fysisk og digitalt, deltok på frokostmøtet om arealforvaltning i natur- og klimapolitikken.   NIVAs administrerende direktør Pål Molander åpnet og loset oss gjennom møtet, som bød på faglige innlegg, politiske perspektiver og gode diskusjoner om hvordan vi forvalter arealene våre i en tid med store miljø- og klimautfordringer.   Frokostmøtet inneholdt en liten morgenbuffet av flinke folk fra forskningsmiljøene til CICERO - Center for International Climate Research, NINA - Norsk institutt for naturforskning og NIVA - Norsk institutt for vannforskning