Elektrisk strøm: Forskjell mellom sideversjoner

 

===Magnetisk felters retning===

 

En eller flere ladninger i bevegelse omgir seg med et magnetisk felt, og en strøm er som nevnt nettopp ladninger i bevegelse. Det var dette fenomenet Ørsted beskrev. Illustrasjonen av retningen til magnetfeltet viser hvordan den såkalte [[høyrehåndsregelen]] brukes for å bestemme retningen av feltet. Når fingrene griper rundt lederen og tommelen peker i strømmens retning, vil feltets retning være i samme retning som fingrene. En viktig egenskap med de magnetiske feltlinjene er at de alltid danner sluttede kurver.

[[Fil:Lorentzkraft-graphic.PNG|mini|En magnet sørger for et [[magnetfelt]] med flukstetthet <math>\vec{B}</math> ('''B&thinsp;'''), en elektrisk ladning som farer gjennom dette feltet med en fart <math>\vec{v}</math> ('''v&thinsp;''') opplever en kraft <math>\vec{F}</math> ('''F&thinsp;'''), se bildet til venstre. Bildet til høyre viser en leder med en strøm ''I'' som utsettes for det samme magnetfeltet og opplever en [[kraft]] <math>\vec{F}</math> ('''F&thinsp;'''). Illustrasjonen skal vise at [[Lorentzkraft]]en virker både på en enslig elektrisk ladning og på en leder som fører elektrisk strøm. Legg merke til retningene av feltet, strømmen og kraften.]]

 

 

:<math>\mathbf{F}=q\, \mathbf{v} \times \mathbf{B}</math>

{{hoved|Radiobølger}}

 

 

Et spesielt fenomen som opptrer i forbindelse med elektrisk strøm som ''[[Svingning|oscillerer]]'' med høy [[frekvens]] er [[radiobølger]]. Om en [[antenne]] tilknyttes en [[Radio|radiosender]] vil de elektriske ladningene i den oscillere med høy frekvens, kalt [[radiofrekvens]]. Energien fra den meget hurtige vekslende strømmen fører til at antennen sender ut [[elektromagnetiske bølger]]. Elektromagnetiske bølger som sprer seg ut i rommet har sitt opphav fra elektriske ladninger som akselererer hurtig. Motsatt kan en antenne tilknyttes en radiomottager som behandler og forsterker den svake spenningen som elektromagnetiske bølger skaper i antennen. Radiobølger beveger seg med lysets hastighet, og kan føre elektromagnetiske bølger over svært store avstander.<ref>[[#YL|Young og Freedman: ''University physics'' side 1094–1095.]]</ref>

I metalliske faste stoffer omtalt over beveger elektrisk ladninger seg i form av elektroner fra lavere til høyere elektrisk potensial. I andre medier kan flyt av andre ladede partikler (for eksempel ioner) utgjøre en elektrisk strøm. Lenger opp ble strømretningen definert fra høyere til lavere potensial. I ledere hvor ladningsbærere er positive, er den klassiske strømretningen i samme retning som ladningsbærernes virkelige strømretning.

 

 

===Kjemiske spenningskilder===