Wikipedia

Hunderase: Forskjell mellom sideversjoner

Bla gjennom historikken interaktivt
← Forrige endring
Slettet innhold Innhold lagt til
VisuellWikitekst
Ingen redigeringsforklaring
Tagger: Tilbakestilt Mobilredigering Mobilwebredigering
m Tilbakestilte endring av 77.106.165.122 (bidrag) til siste versjon av Anne-Sophie Ofrim
Tagg: Tilbakestilling
 
(38 mellomliggende versjoner av 21 brukere er ikke vist)
Linje 4:
}}
<!-- La stå av hensyn til malen ovenfor, start sideteksten nedenfor -->
{{omdirigerforomdirigering|Hunderaser|liste over alle hunderaser alfabetisk|alfabetisk liste over hunderaser}}
{{omdirigerfor|Hunderaser|liste over hunderaser gruppevis (FCI)|liste over hunderaser gruppevis (FCI)}}{{Objektivitet}}
'''Hunderase''' og '''rasehund''' er begreper man gjerne bruker når en ønsker å beskrive såkalte ''raserene [[tamhund]]er'', men informasjonen nedenfor er av mer generell karakter og omhandler ikke de mange ulike hunderasene, annet enn i eksempelform. Og hunder er veldig søte FÅ DEG EN HUND NÅ▼
 
▲'''Hunderase''' og '''rasehund''' er begreper man gjerne bruker når en ønsker å beskrive såkalte ''raserene [[tamhund]]er'', men informasjonen nedenfor er av mer generell karakter og omhandler ikke de mange ulike hunderasene, annet enn i eksempelform. Og hunder er veldig søte FÅ DEG EN HUND NÅ
 
== Historie ==
Rad 25 ⟶ 24:
 
* En '''[[gruppe (biologi)|gruppe]]''' kan iflg. ''Triquet'' defineres som «''en gruppe med raser som deler visse felles egenskaper som kan overføres genetisk''». F.eks. er [[stående fuglehunder]] ulike morfologisk sett, men de deler instinktet med å «ta stand» når de jakter på fugl. De kan således defineres som en gruppe. Ennå tydeligere definert som gruppe er kanskje myndene, som ikke bare deler måten de jakter på (med synet som viktigste sans), men også har en rekke morfologiske og [[Hundens anatomi|anatomiske]] likheter.
 
* En '''[[rase]]''' kan iflg. ''Triquet'' defineres som «''en gruppe av individer med felles egenskaper, som skiller dem fra andre medlemmer av deres art og som genetisk kan føres videre til neste generasjon''». Med det mener han at «''arter bestemmes av naturen, mens raser bestemmes av kulturen eller motet til dommeren på utstillingsarenaen''». En rase er således et smalere og mer tydelig begrep enn en gruppe, men altså ikke så smalt og tydelig som varietetsbegrepet.
 
* En '''[[Genetisk variasjon|variant]]''' kan iflg. ''Triquet'' defineres som «''en delgruppe innenfor en rase der alle individer har en felles genetisk overførbar egenskap som skiller dem fra andre individer av denne rasen''». Et eksempel er rasen [[belgisk fårehund]], som eksisterer gjennom de fire variantene [[groenendael]], [[laekenois]], [[malinois]] og [[tervueren]]. Med unntak av pelsen er disse hundenes [[Morfologi (biologi)|morfologi]] og [[anatomi]] nærmest identiske.
 
Alle [[hunderaser]] og [[blandingshunder]] tilhører således samme art, nemlig ulvarten (''Canis lupus''). [[Vanlig ulv]] (som finnes vilt i [[Norden]]) og tamhund tilhører således samme art. Tamhunder, eller [[domestisering|domestiserte]] hunder, er en underart som har fått det [[Nomenklatur (biologi)|vitenskapelige navnet]] ''Canis lupus familiaris''. På grunn av tamhundens genetiske egenskaper (mangfold) er det imidlertid praktisk å dele denne underarten videre inn i raser. Per definisjon kan man imidlertid hevde at alle hunder egentlig er temmede (domestiserte) [[ulv]]er.
 
Rasebegrepet er et relativt nytt i historisk sammenheng. I tidligere tider kan man egentlig ikke snakke om verken hunderaser eller hundegrupper, men kun om hundetyper. Fra [[1500-tallet]] og framover kan man imidlertid se konturene av rasebegrepet, men særlig fart i det ble det ikke før på [[1800-tallet]]. Det har nok eksistert hundetyper man kunne definert som egne hunderaser før år [[1500]], men ikke på linje med dagens hunderaser.
Rad 38 ⟶ 35:
Ifølge [[professor]] dr. ''Raymond Triquet'' er en rase en gruppe av [[individ]]er med «felles egenskaper» ([[homogen]]e egenskaper) som skiller dem fra andre medlemmer av deres art, egenskaper som genetisk kan føres videre til neste [[generasjon]]. Triquet mente med dette at ''arter'' bestemmes av [[natur]]en, mens ''raser'' bestemmes av [[kultur]]en. Med andre ord; Selektiv [[avl]] kan visselig skape en ny rase, men ikke en ny art.
 
Raserene hunder er således hunder som parrespares med andre individer innenfor sin egen rase eller varietet og [[stambok]]føres, slik at [[opphav]]et kan dokumenteres.
 
=== Landraser kontra hunderaser ===
Rad 52 ⟶ 49:
Et eksempel på dette er [[belgisk fårehund]], en hunderase som eksisterer gjennom fire pelsvarieteter kalt [[groenendael]], [[laekenois]], [[malinois]] og [[tervueren]]. Et annet eksempel er [[puddel]], en hunderasen som eksisterer gjennom flere såkalte ''størrelsesvarianter''. Et tredje eksempel er [[chinese crested]], en hunderase som eksisterer både gjennom pelsvariantene [[chinese crested hårløs]] og [[chinese crested powder puff]] og gjennom to typevarianter kalt ''hjorteaktig'' (lett) og ''cobby'' (tettbygget).
 
=== Allergivennlige raser ===▼
== Å velge rase som passer ==
Det å velge<ref>[http://dynamic25.protu.no/pictures/122/files/Hundebrosjyre_klikk_h_9863a.pdf «Veiledning om hundehold», et elektronisk hefte utgitt av Mattilsynet ] {{Wayback|url=http://dynamic25.protu.no/pictures/122/files/Hundebrosjyre_klikk_h_9863a.pdf |date=20061018190149 }}</ref> en rase som passer kan være et vanskelig valg, om man først har bestemt seg for å bli hundeeier. Dessverre ser man alt for ofte at den jevne familie velger feil rase, med det resultat at hunden enten blir mistilpasset i sitt miljø, omplassert eller i verste fall avlivet. De langt fleste som anskaffer seg hund skal primært ha en [[familiehund]], men ofte ser man at de velger rase ut ifra ønsker som enten er urealistiske eller rett og slett egoistiske.
 
Før man velger bør man, om en har erfaring og kunnskap nok, også ta stilling til om en skal velge å anskaffe en valp eller en voksen hund. Førstegangseiere bør primært velge seg en [[valp]], dersom man da ikke kan overta en hund man kjenner svært godt fra før.
 
=== Valgets kvaler ===
[[Fil:Chart afrykański azawakh 31.jpg|thumb|right|'''[[Azawakh]]''' er vakker og feminin, men dette er en [[primitive hunder|primitiv hunderase]] som krever stor erfaring]]
De fleste kynologer mener at «''en hunderase bør velges med hodet, ikke øynene''». Når man skal anskaffe hund er det viktig å velge en hunderase som passer til den situasjon man befinner seg i og den erfaringen ma har, enten man er alene eller i en [[familie]]situasjon. Man bør i større grad vektlegge saker som miljø og egen/familiens erfaring, aktivitets- og kompetansenivå. Det er således både dumt og naivt å tro at alle hunderaser passer, eller kan tilpasses, for ulike raser har ofte ulike behov og forutsetninger.
 
Alle [[retrievere]] er eksempelvis ikke lydige og veltilpassede hunder, fordi om naboens retriever er det. Å få en slik hund krever kunnskap og trening. Likeledes er det dumt å velge en krevende og energisk [[gjeterhund]] om man ønsker seg en rolig, snill og avbalansert [[familiehund]] og turvenn. Om man derimot er sauebonde og trenger en medhjelper er kanskje disse rasene ideelle. Likeledes er det egoistisk å velge en typisk [[jakthund]], som [[vorstehhund]], [[engelsk setter]] eller [[haldenstøver]], om man ikke selv er beredt til å trene og mosjonere den daglig, selv om man [[jakt]]er et par uker på [[høst]]parten. Mange primitive hunderaser kan være svært pene og staselige å se til, men å holde slike hunder krever en rekke hensyn og passer derfor best om man har solid erfaring fra før. Energiske hunder passer best sammen med energiske [[menneske]]r, likesom bedagelige hunder best passer sammen med bedagelige mennesker.
 
Om du planlegger å legge om livsstilen din, og tenker å skaffe deg hund ut ifra de planer du har om denne endringen, bør først endringen gjennomføres i praksis, slik at hunden du anskaffer ikke må lide dersom du allikevel ikke klarer å legg om livsstilen.
 
=== Barnevennlige raser ===
[[Fil:Golden retriever.jpg|thumb|right|'''«Verdens snilleste hund»''' ([[golden retriever]]) tilhører de rasene som hvert år «biter» og skader flest barn, selv om den er snill]]
<!-- La stå av hensyn til bildet ovenfor -->
Hunders barnevennlighet er en sammensatt affære. Hunder er [[rovpattedyr]] og bør aktes som det, om man skal unngå ulykker. Forskjellige hunderaser har gjerne et større eller mindre potensial til å omgås barn, men ingen rase kan regnes som barnevennlig. Man må heller aldri anskaffe hund til et barn, selv om barn kan ha aldri så godt av å vokse opp i et hjem der det finnes en hund. Bare voksne ansvarsbevisste mennesker har lov til å holde hund. Bare voksne mennesker har også lov til å føre hund på egen hånd. Det er således ikke tillatt å la barn gå tur med hund alene.
 
Hunder må aldri få være alene med små og mindre barn tilstede (også om den står bundet), ikke engang for et lite øyeblikk. Statistikken viser nemlig at det er i disse såkalte «øyeblikkene» at fatale hendelser oppstår (som oftest i og omkring hjemmet). Det hjelper ikke hvor snill og omgjengelig hunden er til daglig, den kan misforstå en situasjon og på et øyeblikk lemleste eller, i verste fall, drepe et forsvarsløst barn.
 
[[Golden retriever]] har av mange blitt kalt «''verdens snilleste hund''», og snill er den (normalt). Rasen regnes som en ypperlig hund for barnefamilier og nybegynnere. Det forhindrer imidlertid ikke at rasen hvert år biter og skader mange barn, selv om handlingen som oftest ikke var aggressiv. Slikt skjer som regel under lek eller omkring mat, enten hunden forsvarer maten sin eller snapper den fra et barn. Som ansvarlig hundeeier forventes det at man skal kunne forutse og forhindre slike hendelser.
 
▲=== Allergivennlige raser ===
{{utdypende artikkel|Pelsdyrallergi}}
[[Fil:CanichesToy.JPG|thumb|right|'''[[Puddel]]''' har voksende [[pels]] og regnes derfor som allergivennlig av noen, men denne påstanden støttes ikke av forskningen]]
Rad 119 ⟶ 94:
Det finnes et forbud mot fem forskjellige hunderaser i Norge. Disse er det av ulike årsaker ikke lenger tillatt å holde eller drive avl med. Dette er raser som myndighetene mener ofte vil bli brukt i kriminelle handlinger, noe som ikke kan aksepteres i et moderne samfunn. Et lignende forbud finnes også i en rekke andre land, selv om det kan variere med hensyn til rasene forbudet omhandler.
 
Forbudet, som reguleres av den såkalte ''[[hundeloven]]''<ref>[http://www.lovdata.no/all/hl-20030704-074.html Lov om hundehold (Lovdata)]</ref> gjennom en særlig ''forskrift om hunder''<ref>[http://www.lovdata.no/for/sf/jd/jd-20040820-1204.html Forskrift om hunder (Lovdata)]</ref>, omhandler noen ''[[kamphunder|kamphundraser]]''. Disse rasene har i enkelte miljøer (både i Norge og andre land) vært benyttet til regulære hundekamper – slåsskamper på liv og død mellom hunder. Dette er i seg selv en illegal handling i de fleste [[i-land]], men det har også blitt registrert at det stjeles andre typer hunder for å «mate» det illegale kamphundmiljøet med «treningsobjekter»{{Trenger referanse}}.
 
Ikke alle eksperter støtter et forbud mot visse hunderaser. De henviser til at problemet ikke er raserelatert, men menneskeskapt. Mange mener derfor at det heller skulle vært innført begrensninger i hundeholdet, eksempelvis et tidsbregrenset eller totalt forbud mot å holde og føre hund for visse mennesker. Noen har også tatt til ordet for en generell sertifiserings- eller lisensordning for hundehold.
 
Rasene som omfattes av forbudet blir normalt regnet som ufarlige for mennesker, men fordi mange tradisjonelle kamphunder mangler normale bitehemninger{{Trenger referanse}} har det allikevel skjedd en rekke ulykker med slike raser, der også menneskeliv har gått tapt. Listen av såkalte ''farlige hunder'' samsvarer derimot dårlig med den statistikk som finnes på dette området, siden mange av de såkalte «værstingene» ikke står på listen over forbudte hunderaser. I Norge føres det imidlertid ingen statistikk over hundebitt.
 
I tillegg til rasene som direkte omfattes av forbudet er det også forbudt å holde blandingshunder der en eller flere av disse eller ulv inngår. Likeledes er det, uansett rase, forbudt å holde, avle eller innføre hunder som er gitt trening i å angripe eller forsvare seg eller hundeholderen mot mennesker og andre hunder, eller enkelthunder som fremstår som spesielt aggressive, kampvillige eller med andre sterkt uønskede egenskaper eller fremtreden, slik at de kan være farlige for mennesker eller dyr.
Rad 161 ⟶ 136:
== Eksterne lenker ==
* [http://www.nkk.no Norsk Kennel Klub]
 
{{Autoritetsdata}}
 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/wiki/Hunderase»