Hunderase: Forskjell mellom sideversjoner
Slettet innhold Innhold lagt til
m →Barnevennlige raser: typos using AWB |
m mellomrom etter punktum + div using AWB |
||
Linje 25:
* En '''[[gruppe (biologi)|gruppe]]''' kan iflg. ''Triquet'' defineres som «''en gruppe med raser som deler visse felles egenskaper som kan overføres genetisk''». F.eks. er [[stående fuglehunder]] ulike morfologisk sett, men de deler instinktet med å «ta stand» når de jakter på fugl. De kan således defineres som en gruppe. Ennå tydeligere definert som gruppe er kanskje myndene, som ikke bare deler måten de jakter på (med synet som viktigste sans), men også har en rekke morfologiske og [[Hundens anatomi|anatomiske]] likheter.
* En '''[[rase]]''' kan iflg. ''Triquet'' defineres som «''en gruppe av individer med felles egenskaper, som skiller dem fra andre medlemmer av deres art og som genetisk kan føres videre til neste generasjon''». Med det mener han at «''arter bestemmes av naturen, mens raser bestemmes av kulturen eller motet til dommeren på utstillingsarenaen''». En rase er således et smalere og mer tydelig begrep enn en gruppe, men altså ikke så smalt og tydelig som varietetsbegrepet.
* En '''[[Genetisk variasjon|variant]]''' kan iflg. ''Triquet'' defineres som «''en delgruppe innenfor en rase der alle individer har en felles genetisk overførbar egenskap som skiller dem fra andre individer av denne rasen''». Et eksempel er rasen [[belgisk fårehund]], som eksisterer gjennom de fire variantene [[groenendael]], [[laekenois]], [[malinois]] og [[tervueren]]. Med unntak av pelsen er disse hundenes [[Morfologi (biologi)|morfologi]] og [[anatomi]] nærmest identiske.
Alle [[hunderaser]] og [[blandingshunder]] tilhører således samme art, nemlig ulvarten (''Canis lupus''). [[Vanlig ulv]] (som finnes vilt i [[Norden]]) og tamhund tilhører således samme art. Tamhunder, eller [[domestisering|domestiserte]] hunder, er en underart som har fått det [[Nomenklatur (biologi)|vitenskapelige
Rasebegrepet er et relativt nytt i historisk sammenheng. I tidligere tider kan man egentlig ikke snakke om verken hunderaser eller hundegrupper, men kun om hundetyper. Fra [[1500-tallet]] og framover kan man imidlertid se konturene av rasebegrepet, men særlig fart i det ble det ikke før på [[1800-tallet]]. Det har nok eksistert hundetyper man kunne definert som egne hunderaser før år [[1500]], men ikke på linje med dagens hunderaser.
Rad 123 ⟶ 121:
Ikke alle eksperter støtter et forbud mot visse hunderaser. De henviser til at problemet ikke er raserelatert, men menneskeskapt. Mange mener derfor at det heller skulle vært innført begrensninger i hundeholdet, eksempelvis et tidsbregrenset eller totalt forbud mot å holde og føre hund for visse mennesker. Noen har også tatt til ordet for en generell sertifiserings- eller lisensordning for hundehold.
Rasene som omfattes av forbudet blir normalt regnet som ufarlige for mennesker, men fordi mange tradisjonelle kamphunder mangler normale bitehemninger{{Trenger referanse}} har det allikevel skjedd en rekke ulykker med slike raser, der også menneskeliv har gått tapt. Listen av såkalte ''farlige hunder'' samsvarer derimot dårlig med den statistikk som finnes på dette området, siden mange av de såkalte «værstingene» ikke står på listen over forbudte hunderaser. I Norge føres det imidlertid ingen statistikk over hundebitt.
I tillegg til rasene som direkte omfattes av forbudet er det også forbudt å holde blandingshunder der en eller flere av disse eller ulv inngår. Likeledes er det, uansett rase, forbudt å holde, avle eller innføre hunder som er gitt trening i å angripe eller forsvare seg eller hundeholderen mot mennesker og andre hunder, eller enkelthunder som fremstår som spesielt aggressive, kampvillige eller med andre sterkt uønskede egenskaper eller fremtreden, slik at de kan være farlige for mennesker eller dyr.
Rad 161 ⟶ 159:
== Eksterne lenker ==
* [http://www.nkk.no Norsk Kennel Klub]
{{Autoritetsdata}}
| |||