Ovovivipari: Forskjell mellom sideversjoner

'''Ovovivipari''' («egg-levendefødende») eller '''pseudo-vivipari''' («falsk levendefødende») er en samlebetegnelse på alle forskjellige former for formering hos [[dyr]] som faller mellom regulært [[ovipari|eggleggende]] arter og de virkelig [[vivipari|levendefødende]]. UtrykketUttrykket omfatter alt fra dyr ruger utmed [[egg]]ene, ider kroppeneggene slikgjennomgår athele de[[fosterutvikling]]en klekkeri tilmorens fullt utviklede unger umiddelbart etter eggeleggingkropp, til dyr som fødes svært lite utviklede unger som ikke er omgitt av eggeskall. Det finnes mange forskjellige former for ovovivipari i flere deler av dyreriket, men det er særlig vanlige hos forskjellige grupper av [[virveldyr]]. Alle ovovivipare arter har nødvendigvis [[indre befruktning]].

UtrykketUttrykket ble i utgangspunktet tatt i bruk på 1800-tallet for å beskrive [[pungdyr]], som ikke utvikle [[morkake]], men heller ikke legger [[egg]] slik [[kloakkdyr]] ([[nebbdyr]] og [[maurpiggsvin]]) gjør. UtrykketUttrykket ble imidlertid aldri klart definerte, og med et utvidet fokus på andre dyregrupper ble detuttrykket klarten atsekkebetegelse ovovivipari inneholdtfor mange forskjellige og sprikende [[Livshistorieteori|livshistoriestrategier]]. En mer moderne forståelse tar i stedet utgangspunkt i to uavhengige fenomener: Hvor langt [[fosterutvikling|fosteret er utviklet]] ved fødselen, og hvor fosteret får næringen fra i fostertiden.<ref>Blackburn, D. G. (2000). [http://www.researchgate.net/publication/233720323_Classification_of_the_reproductive_patterns_of_amniotes Classification of the reproductive patterns of amniotes]:" Herpetological Monographs", side 371-377.</ref>

Noen dyr ruger ut eggene inne i hunnens kropp til de klekkes, men fosteret er fullt adskilt fra moren og lever helt eller nesten helt av plommen i egget. Dette er en spesielt vanlig strategi hos forskjellige grupper av [[skjellkrypdyr]], blant annet vår hjemlige [[firfisle]] og [[huggorm]].<ref name="Stewart">Stewart, J.R. & Blackburn, D.G. (1988): Reptile placentation: structural diversity and terminology. ''[[Copeia]]'' 1988: side 839-852.</ref> Tilsvarende fenomener finnes blant mange [[kjøttfluer]].<ref>{{cite journal |last1=Ren |first1=L. |last2=Shang |first2=Y. |last3=Chen |first3=Wei |last4=Meng |first4=F. |last5=Cai |first5=Jifeng |last6=Zhu |first6=G. |last7=Chen |first7=L. |last8=Wang |first8=Y. |last9=Deng |first9=J. |last10=Guo |first10=Y. |title=A brief review of forensically important flesh flies (Diptera: Sarcophagidae) |journal=Forensic Sciences Research |date=2018 |volume=3 |issue=1 |pages=16–26 |doi=10.1080/20961790.2018.1432099 |url=https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC6197121/ |accessdate=17. juni 2019}}</ref> Hos enkelte arter kan graden av egglegging variere. Den [[tretået skink|tretåede skinken]], en [[stålorm]]aktig art med sterkt reduserte lemmer kan bytte på å ruge ut egg i kroppen eller legge dem som vanlige egg, til og med i ett og samme kull.<ref>{{Kilde www|forfatter=Ishak, N.|tittel=Scientists Shocked By Lizard That Lays Eggs And Gives Live Birth At The Same Time|url=https://allthatsinteresting.com/three-toed-skinks-evolution|utgiver=All that's Interesting|dato=10. april 2020|besøksdato=2020-04-14}}</ref>

Alle amfibier er eggleggende, med et enkelt unntak: [[Frosk]]en ''[[Eleutherodactylus jasperi]]'', som har indre befruktning og holder eggene inne i kroppen til til etter [[metamorfose (biologi)|metamorfosen]]. All næring kommer fra plommen.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Wake, M.H.|tittel=The reproductive biology of ''Eleutherodactylus jasperi'' (Amphibia, Anura, Leptodactylidae, with comments on the evolution of live-bearing systems|publikasjon=Journal of Herpetology|utgivelsesår=1978|bind=12|nummer=2|side=121-133|url=http://ib.berkeley.edu/labs/mwake/papers/28.PDF|besøksdato=2015-07-20}}</ref>

Hos mange [[skjellkrypdyr]] er det utviklet strukturer som tillater [[plommesekk]]en å feste seg til livmoren og i varierende grad ta opp næring.<ref>Hayssen, V. & Blackburn, D.G. (1985): Alpha-Lactalbumin and the origins of lactation. ''Evolution'' no 39: side 1147-1149.</ref> Denne formen for fosterutvikling faller midt mellom ovovivipari og virkelig levendefødende. En tilsvarende blandet situasjon finnes hos en del [[haier]] og andre [[bruskfisker]].<ref>[http://www.amcs.org.au/default2.asp?active_page_id=196 Sharks and rays] {{Wayback|url=http://www.amcs.org.au/default2.asp?active_page_id=196 |date=20090917213620 }}, faktaark fra Australian Marine Conservation Society</ref> Funn av fossile fostere i [[panserhaier]] viser at denne formen for fosterutvikling er gammel.<ref>Long, J.A., Trinajstic, K. & Johanson, Z. (2009): Devonian arthrodire embryos and the origin of internal fertilization in vertebrates. ''Nature'' no 457 (7233). [http://www.nature.com/nature/journal/v457/n7233/abs/nature07732.html Sammendrag]</ref>

[[Pungdyr]]ene og enkelte grupper [[ormepadder]] har begge utviklet en situasjon der egget klekker i morens livmor, og moren skiller ut en «livmormelk» som taes direkte opp av fosteret.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Review of the Reproductive Biology of Caecilians (Amphibia, Gymnophiona)|publikasjon=South American Journal of Herpetology|dato=desember 2012|bind=7|nummer=3|side=191–202|doi=10.2994/057.007.0301|url=https://www.researchgate.net/publication/273975635_Review_of_the_Reproductive_Biology_of_Caecilians_Amphibia_Gymnophiona|besøksdato=2021-11-03|etternavn=Gomes|fornavn=Aline & al.}}</ref> Hos [[pungharer]] fester Plommesekkenplommesekken fester seg hos noen former også til livmorveggen og tar opp noe næring. Likevel er det i det vesentlige plommen som er hovednæringen, i alle fall for de tidligste stadiene.<ref>[http://museum.utep.edu/mammalogy/reproduction.htm Side om reproduksjon] {{Wayback|url=http://museum.utep.edu/mammalogy/reproduction.htm |date=20080828072502 }} fra Centennial Museum, [[UniverityUniversity of Texas and El Paso]]</ref> Tilsvarende fenomener finnes til og med hos enkelte [[virvelløse dyr]], som [[tsetsefluer]] og en del parasittiske fluer, slik som [[lusfluer]]. Disse føder en larve i siste stadiet som har levd av livmorsekret-. Dette betegnes både som vivipari og ovovivipari, avhengig av forfatter.<ref>{{cite journal|last1=Benoit|first1=J.B.|last2=Attardo|first2=G.M.|last3=Baumann|first3=A.A.|last4=Michalkova|first4=V|last5=Aksoy|first5=S.|title=Adenotrophic viviparity in tsetse flies: potential for population control and as an insect model for lactation|journal=Annual Review of Entomology|volume=7|issue=60|page=351-371|doi=10.1146/annurev-ento-010814-020834|pmid=25341093|url=http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/25341093|accessdate=18. juni 2015}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Härkönen, L.|tittel=Sesonal variations in the life history of a viviparious ectoparasite, the deer ked|publikasjon=ACTA UNIVERSITATIS OULUENSIS (doktorgradsarbeide)|utgivelsesår=2012|url=http://herkules.oulu.fi/isbn9789514298967/isbn9789514298967.pdf|besøksdato=2015-06-19}}</ref>

Flere haiarter, blant annet [[hvithai]] og [[tigerhai]] har fostreegg som klekker i livmoren, og fostrene lever av ubefruktede egg moren produserer, og. hosHos [[sandtigerhai]] vil de større fostrene spise sine mindre søsken, et fenomen som kalles [[livmorkannibalisme]].<ref>Klimley, A.P. & Ainley D.G. (1997): Great White Sharks. The Biology of ''Carcharodon carcharias''. Academic Press, New York. 567 sider</ref> Hos enkelte jomfrufødende [[gallmygg]] finnes en underlig avart av livmorkannibalisme. Denne arten formerer seg ved [[partenogenese]]. Eggene klekkes inne i morens kroppe allerede mens hun er en larve. I stedet for å leve av plomme lever de av morens vev. Når larvene blir store nok, spiser de moren levende innefra og bryter ut gjennom skinnet hennes. På dette stadier er de allerede selv verter for neste generasjon.<ref>Wyatt I.J. (1967): Pupal paedogenesis in the Cecidomyiidae (Diptera 3: a reclassification of the Heteropezini.

==Kilder Referanser ==