Planet: Forskjell mellom sideversjoner
Slettet innhold Innhold lagt til
→19. århundre: Fikset typo Tagger: Mobilredigering Mobilwebredigering |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (47 mellomliggende versjoner av 28 brukere er ikke vist) | |||
Linje 9:
|justering_undertekst=venstre
}}
En '''planet'''
I det andre århundre e.Kr. trodde den gresk-romerske astronomen [[Klaudios Ptolemaios|Ptolemaios]] at planetene gikk i bane rundt jorden i [[episyklus]]er. Tanken om at [[Heliosentrisme|planetene gikk i bane rundt solen]] hadde blitt foreslått en rekke ganger; på 1600-tallet beviste [[Galileo Galilei]] dette for første gang gjennom observasjoner ved hjelp av teleskop. I 1605 påviste [[Johannes Kepler]], gjennom [[Keplers lover for planetenes bevegelser|lovene for planetenes bevegelser]],<ref name="Kepler" group="lower-alpha" /> at banene ikke var sirkulære, men [[Ellipse|elliptiske]]. Bedre hjelpemidler til observasjoner avslørte at planeter roterte rundt [[aksehelning|skråstilte akser]], liksom jorden, og at noen hadde [[iskappe]]r og [[årstid]]er. I [[romalderen]] har nære observasjoner med [[romsonde|sonder]] avdekket at jorden og de andre planetene deler egenskaper som [[vulkan]]isme, [[storm]]er, [[platetektonikk|tektonikk]] og [[hydrologi]].
Linje 17:
Planeter er av to hovedtyper: store [[gasskjempe]]r med lav tetthet, og mindre, steinete [[Terrestrisk planet|terrestriske planeter]]. I solsystemet er det åtte planeter. I økende avstand fra [[solen]] er det de fire terrestriske planetene [[Merkur]], [[Venus]], [[jorden]] og [[Mars (planet)|Mars]], etterfulgt av de fire gasskjempene [[Jupiter]], [[Saturn]], [[Uranus]] og [[Neptun (planet)|Neptun]]. Seks av planetene har én eller flere [[naturlig satellitt|naturlige satellitter]] i bane rundt seg.
Siden 1992 har det blitt oppdaget planeter rundt andre stjerner («[[eksoplanet]]er») i vår [[galakse]] [[Melkeveien]]. 20. desember 2011 rapporterte laget bak [[Keplerteleskopet]] om oppdagelsen av de første eksoplanetene på [[Terrestrisk planet|størrelse med jorden]], [[Kepler-20e]]{{Sfn|NASA, ''Kepler20e''}} og [[Kepler-20f]]{{Sfn|NASA, ''Kepler20f''}} i bane rundt den sollignende stjernen [[Kepler-20]].{{Sfn|Johnson|2011}}{{Sfn|Hand|2011}}{{Sfn|Overbye|2011}} Den 17. april 2014 ble det rapportert om den første kjente jordlignende planeten innenfor den [[beboelig sone|beboelige sonen]]: [[Kepler-186f]] som går i bane rundt den [[rød dverg|røde dvergen]] [[Kepler-186]].<ref name="SCI-20140418">{{Cite journal|authors=Quintana, Elisa et al. |title=An Earth-Sized Planet in the Habitable Zone of a Cool Star |url=http://www.sciencemag.org/content/344/6181/277 |date=18. april 2014 |journal=[[Science (journal)]] |volume=344 |number=6181 |pages=277-280 |doi=10.1126/science.1249403 |accessdate=17. april 2014 | issn=0036-8075}}</ref> Den 7. oktober 2015 var det kjent 12 slike planeter.
Per {{Antall eksoplaneter|dato}} er {{Antall eksoplaneter|antall_planeter}} kjente eksoplaneter innenfor {{Antall eksoplaneter|antall_systemer}} [[planetsystem]]er (hvorav {{Antall eksoplaneter|antall_multiplanetsystem}} har mer enn én planet) oppført i [[Extrasolar Planets Encyclopaedia]] ved [[Parisobservatoriet]].{{Sfn|Schneider|2011}} Størrelsene varierer fra terrestriske planeter som jorden til planeter med 25 [[jupitermasse]]r.{{Sfn|Schneider|2011}} Nettstedet [[Exoplanet Data Explorer]] ved [[University of California, Berkeley]] inkluderer objekter på opp til 24 jupitermasser. Per {{Antall eksoplaneter|dato2}} opererer det med {{Antall eksoplaneter|bekreftede_planeter}} bekreftede planeter og {{Antall eksoplaneter|ubekreftede_planeter}} ubekreftede kandidater, eller totalt {{Antall eksoplaneter|totalt}} planeter.<ref>[http://exoplanets.org/ Exoplanets.org]</ref> Keplerteleskopets database omfatter per {{Antall eksoplaneter|dato3}} totalt {{Antall eksoplaneter|bekreftede_planeter2}} bekreftede planeter og {{Antall eksoplaneter|ubekreftede_planeter2}} ubekreftede kandidater.<ref>[http://www.nasa.gov/mission_pages/kepler/main/index.html Kepler - A Search for Habitable Planets], NASA.gov, besøkt 28. februar 2014</ref> En studie fra 2012 som analyserte data fra [[gravitasjonell mikrolinsing]] anslo et gjennomsnitt på minst 1,6 bundne planeter for hver stjerne i Melkeveien.{{Sfn|Cassan|2012|s=167–169}} Astronomer ved [[Harvard–Smithsonian Center for Astrophysics]] anslo i januar 2013 at det i melkeveien finnes «minst 17 milliarder» [[Terrestrisk planet|eksoplaneter på størrelse med jorden]] (0,8–1,25 [[jordmasse]]r), med omløpsperioder på 85 dager eller mindre.<ref name="Space-20130107">{{Cite web|title=17 Billion Earth-Size Alien Planets Inhabit Milky Way |url=http://www.space.com/19157-billions-earth-size-alien-planets-aas221.html |date=7. januar 2013 |publisher=[[Space.com]] |accessdate=8. januar 2013 |author=Staff }}</ref>
Linje 26:
Tankene om planetene har utviklet seg fra de guddommelige vandrende stjernene i antikken til de jordlige objektene i den vitenskapelige tidsalderen. Konseptet har utvidet seg til å inkludere verdener utenfor solsystemet, i mer enn tusen kjente ekstrasolare systemer. Flertydigheten i å definere planeter har ført til mange kontroverser.
De fem klassiske planetene som er synlige for det blotte øyet, har vært kjent siden antikken, og spilte en betydelig rolle for [[mytologi]]en, religiøs kosmologi og antikkens [[astronomi]]. I antikken merket astronomene seg hvordan enkelte lys beveget seg over himmelen i forhold til andre stjerner. Antikkens grekere kalte dem for {{Språk|grc|πλάνητες ἀστέρες}} ({{Språk|grc|''planētes asteres''}}, ''vandrende stjerner'') eller «{{Språk|grc|πλανῆται}}» ({{Språk|grc|''planētai''}}, ''vandrere''),{{Sfn|Liddell–Scott|1940|s=}} og ordet «planet» er avledet fra disse.{{Sfn|Merriam-Webster}}{{Sfn|''Oxford English Dictionary''|loc=Planet}} I antikkens [[Hellas]], [[Kina]], [[Babylon]], og alle før-moderne sivilisasjoner,{{Sfn|Neugebauer|1945|s=1–38}}{{Sfn|Ronan|1996|s=264–265}} var det nesten
=== Babylon ===
{{Utdypende artikkel|Babylonsk astronomi}}
Den første sivilisasjonen kjent å inneha en funksjonell teori om planetene var [[Babylonia|babylonerne]] som levde i [[Mesopotamia]] i det første og andre årtusen f.Kr. [[Ammi-saduqas Venus-tavler]] fra det 7. århundre f.Kr. er en kopi av en liste over observasjoner av planeten Venus' bevegelser som sannsynligvis daterer seg tilbake til så tidlig som det andre årtusen f.Kr.{{Sfn|Evans|1998|s=296–297}} De to [[kileskrift]]tabellene [[MUL.APIN]] fra det 7. århundre f.Kr. gir en oversikt over bevegelsene til solen, månen og planeter over en tidsperiode på et år.{{Sfn|Rochberg|2000|s=1930}} ''[[Enuma anu enlil]]'', skrevet
=== Gresk-romersk astronomi ===
Linje 41:
De gamle grekerne koblet i utgangspunktet mindre betydning til planetene enn babylonerne. [[Pytagoreerne]] ser ut til å ha utviklet sin egen planetteori i det 6. og 5. århundre f.Kr., hvor jorden, solen, månen og planeter roterte rundt en «sentral flamme» i sentrum av universet. [[Pythagoras]] eller [[Parmenides]] sies å ha vært den første til å identifisere «aftenstjernen» og «morgenstjernen» ([[Venus]]) som ett og samme objekt.{{Sfn|Burnet|1950|s=7–11}} I det 3. århundre f.Kr. foreslo [[Aristarkhos|Aristarkhos av Samos]] et [[heliosentrisme|heliosentrisk]] system hvor jorden og planetene kretset rundt solen. Det geosentriske systemet forble imidlertid dominerende frem til [[den vitenskapelige revolusjonen]].
=== India ===
Linje 71:
| 1<br />Merkur<br />{{Astrosymb|Merkur|15px}} || 2<br />Venus<br />{{Astrosymb|Venus|15px}} || 3<br />Jorden<br />{{Astrosymb|Jorden|15px}} || 4<br />Mars<br />{{Astrosymb|Mars|15px}} || 5<br />Vesta<br />{{Astrosymb|Vesta|15px}} || 6<br />Juno<br />{{Astrosymb|Juno|15px}} || 7<br />Ceres<br />{{Astrosymb|Ceres|15px}} || 8<br />Pallas<br />{{Astrosymb|Pallas|15px}} || 9<br />Jupiter<br />{{Astrosymb|Jupiter|15px}} || 10<br />Saturn<br />{{Astrosymb|Saturn|15px}} || 11<br />Uranus<br />{{Astrosymb|Uranus|15px}}
|}
På
=== 20. århundre ===
Linje 107:
Definisjonen har blitt utstrakt brukt ved publisering av funn av eksoplaneter i akademiske publikasjoner.<ref name="Referanseliste" group="lower-alpha" /> Den fungerer som en arbeidsdefinisjon inntil en mer permanent definisjon blir vedtatt. Den berører ikke den nedre massegrensen,{{Sfn|Stern|2004}} og styrer derfor klar av uenighetene om objektene i solsystemet. Definisjonen berører heller ikke objekter i bane rundt brune dverger, slik som [[2M1207b]].
En [[sub-brun dverg]] kan defineres som et objekt med planetmasse som dannes gjennom kollaps av en sky snarere enn akkresjon. Forskjellen i dannelse har ikke universell enighet; astronomer er delt i to
{| class="wikitable" style="margin:1em auto 1em auto; float:right; margin:10px"
Linje 126:
{{Sitat|Et himmellegeme som er (a) i bane rundt solen, (b) har tilstrekkelig masse til at dens egengravitasjon overvinner kreftene til det solide legemet slik at det oppnår en [[hydrostatisk likevekt]] (nær kuleformet), og (c) har ryddet nabolaget rundt sin bane.}}
Med denne definisjonen har solsystemet åtte planeter. Legemer som oppfyller de to første betingelsene, men ikke den tredje klassifiseres som [[dvergplanet]]er – forutsatt at de ikke er [[Naturlig satellitt|naturlige satellitter]]. En komite i IAU foreslo opprinnelig en definisjon uten (c) som et kriterium.{{Sfn|Rincon, ''Planets plan boosts tally 12''}} Etter mange diskusjoner avgjorde en
Definisjonen bygger på teorier om planetdannelser, der planetariske embryoer rydder sitt baneområde for andre mindre objekter. Som beskrevet av astronomen [[Steven Soter]]:{{Sfn|Soter|s=2513–2519}}
Linje 178:
Ifølge en tro som muligens stammer fra [[Mesopotamia]], men som utviklet seg i det [[Hellenistisk sivilisasjon|hellenistiske Egypt]], trodde mange [[Romerriket|romere]] at de syv gudene som planetene var oppkalt etter, holdt øye med jorden i timeslange skift. Rekkefølgen på skiftene var Saturn, Jupiter, Mars, solen, Venus, Merkur og Månen – fra lengst fra til nærmest planeten.{{Sfn|Zerubavel|1989|s=14}} Derfor ble den første dagen startet av Saturn (1. time), andre dag av solen (25. time), etterfulgt av månen (49. time), Mars, Merkur, Jupiter og Venus. Hver dag ble oppkalt etter guden som startet den, og dette er også rekkefølgen på ukedagene i [[den romerske kalender]] etter at den nundinalske syklusen ble avvist – og den er fremdeles bevart i mange moderne språk.{{Sfn|Falk|1999|s=122–133}}
Jorden er den eneste planeten uten et navn fra gresk-romersk mytologi. Den ble
Kulturer utenfor Europa bruker andre navnesystemer. [[India]] bruker et system basert på [[Navagraha]] som inkorporerer de syv tradisjonelle planetene: [[Surya]] (solen), [[Chandra]] (månen), [[Budha]] (Merkur), [[Shukra]] (Venus), [[Mangala]] (Mars), [[Bṛhaspati|{{IAST|Bṛhaspati}}]] (Jupiter), [[Shani]] (Saturn) og de stigende og synkende [[måneknute]]ne [[Rahu]] og [[Ketu]]. [[Folkerepublikken Kina|Kina]] bruker et system basert på [[De fem elementene|de fem kinesiske elementene]]: vann (Merkur), metall (Venus), ild (Mars), tre (Jupiter) og jord (Saturn). Det samme gjelder land i [[Øst-Asia]] som historisk sett vært underlagt [[Sinosfæren|kinesisk kulturell påvirkning]], slik som [[Japan]], [[Korea]] og [[Vietnam]].{{Sfn|Falk|1999|s=122–133}}
Linje 227:
=== Planetegenskaper ===
{| class="wikitable sortable" style="
|-
!|Type
Linje 360:
|}
{| class="wikitable sortable" style="
|-
!|Type
Linje 461:
Det er uklart om de nyoppdagede store planetene ligner gasskjempene i solsystemet eller er av en ukjent type som for eksempel ammoniakk-kjemper eller [[karbonplanet]]er. Såkalte «[[hot Neptun]]»-, «[[hot Saturn]]»- og «[[hot Jupiter]]»-planeter går i tilnærmet sirkulære baner ekstremt nær moderstjernen, mottar langt mer [[Solstråling|stjernestråling]] enn gasskjempene i solsystemet, og er neppe samme type planeter.
Gasskjempen [[HD 189733 b]] ble observert 5. oktober 2005 under en [[Astronomisk passasje|passasje]] foran stjernen [[HD 189733]].<ref name="bouchy-05">{{Cite journal| url=http://www.aanda.org/articles/aa/full/2005/46/aahi291/aahi291.html |author=Bouchy et al.|title=ELODIE metallicity-biased search for transiting Hot Jupiters II. A very hot Jupiter transiting the bright K star HD 189733 | journal = Astronomy and Astrophysics | volume=444 | year=2005 | pages=L15–L19 | doi=10.1051/0004-6361:200500201 | last2=Udry | first2=S. | last3=Mayor | first3=M. | last4=Moutou | first4=C. | last5=Pont | first5=F. | last6=Iribarne | first6=N. | last7=Da Silva | first7=R. | last8=Ilovaisky | first8=S. | last9=Queloz | first9=D. | displayauthors=3|bibcode=2005A&A...444L..15B|arxiv = astro-ph/0510119 }} ([http://arxiv.org/abs/astro-ph/0510119 Preprint])</ref> Den er den første som ble oppdaget med [[karbondioksid]] i atmosfæren. Den 11. juli 2007 ble det påvist betydelige mengder [[vann]]damp, nøytralt [[oksygen]] og organisk sammensatt [[metan]] i atmosfæren.<ref>[http://www.spitzer.caltech.edu/Media/releases/ssc2007-12/release.shtml Press Release: NASA's Spitzer Finds Water Vapor on Hot, Alien Planet] {{Wayback|url=http://www.spitzer.caltech.edu/Media/releases/ssc2007-12/release.shtml |date=20070715120124 }}</ref><ref name="agol">{{Cite journal| title =Transits and secondary eclipses of HD 189733 with Spitzer |author= Eric Agol ''et al.'' |year=2008| doi =10.1017/S1743921308026422| journal =Proceedings of the International Astronomical Union| volume =4| pages =209 |arxiv=0807.2434 }}</ref><ref name="nature-methane">{{Cite journal| title = The presence of methane in the atmosphere of an extrasolar planet | last = Swain | first = Mark R. | coauthors = Vasisht, Gautam; Tinetti, Giovanna | date = 2008-03-20 | journal = [[Nature (journal)|Nature]] | volume = 452 | pages = 329–331 | url = http://www.nature.com/nature/journal/v452/n7185/abs/nature06823.html | doi = 10.1038/nature06823 | pmid = 18354477 | issue = 7185|bibcode = 2008Natur.452..329S }} [http://arxiv.org/abs/0802.1030 arXiv.org link]</ref><ref>[http://arxiv.org/abs/1303.4232 Hubble Space Telescope detection of oxygen in the atmosphere of exoplanet HD189733b: Lotfi Ben-Jaffel, Gilda Ballester]</ref>
[[Fil:COROT-2b loses mass.jpg|thumb|Kunstners fremstilling av [[COROT-2b]]<ref>
{{Cite web| title = COROT surprises a year after launch | url = http://www.esa.int/SPECIALS/COROT/SEMF0C2MDAF_0.html | accessdate = 2007-12-21}}</ref> som mister masse rundt stjernen [[COROT-2]].]]
«Hot Neptun», er som navnet tilsier, planeter med en masse som tilsvarer [[Uranus]] eller [[Neptun (planet)|Neptun]]. [[My Arae c]], som roterer rundt stjernen [[My Arae]], ble oppdaget 25. august 2004.{{Sfn|European Southern Observatory, ''Fourteen Times the Earth'' 25. august 2004}} Andre eksempler er [[Gliese 436 b]]<ref>{{Cite journal| url=http://www.iop.org/EJ/article/0004-637X/617/1/580/60944.html | author=Butler ''et al.''| title=A Neptune-Mass Planet Orbiting the Nearby M Dwarf GJ 436 | journal=The [[Astrophysical Journal]] | volume=617 |year=2004 | pages=580–588| doi=10.1086/425173 | last2=Vogt | first2=Steven S. | last3=Marcy | first3=Geoffrey W. | last4=Fischer | first4=Debra A. | last5=Wright | first5=Jason T. | last6=Henry | first6=Gregory W. | last7=Laughlin | first7=Greg | last8=Lissauer | first8=Jack J. | bibcode=2004ApJ...617..580B|arxiv = astro-ph/0408587 | issue=1}}</ref> rundt den røde dvergen [[Gliese 436]] og [[HAT-P-11b]]<ref name="Bakos2010">{{Cite journal| title=HAT-P-11b: A Super-Neptune Planet Transiting a Bright K Star in the Kepler Field | url=http://iopscience.iop.org/0004-637X/710/2/1724/fulltext/ | last1=Bakos | first1=G. Á. | last2=Torres | first2=G. | last3=Pál | first3=A. | last4=Hartman | first4= J. | last5=Kovács | first5=Géza | last6=Noyes | first6=R. W. | last7=Latham | first7=D. W. | last8=Sasselov | first8=D. D. | last9=Sipőcz | first9=B. | displayauthors=3 | year=2010 | doi=10.1088/0004-637X/710/2/1724 | journal=The Astrophysical Journal | volume=710 | issue=2 | pages=1724–1745 | arxiv=0901.0282|bibcode = 2010ApJ...710.1724B }}</ref> rundt stjernen [[HAT-P-11]].
«Hot Saturn» (også kalt ''puffy planets'') er planeter med lavere tetthet enn «hot Jupiter»; eksempler er [[HAT-P-1b]],<ref name="HAT-P-1">{{Cite web|date=2006-09-14 |title=Puffy 'Cork' Planet Would Float on Water |publisher=Space.com |author=Ker Than |url=http://www.space.com/scienceastronomy/060914_cork_planet.html |accessdate=2007-08-08}}</ref><ref name="puffy">{{Cite news|date=2006-09-15 |title=Puffy planet poses pretty puzzle |publisher=BBC News |url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/sci/tech/5346998.stm |accessdate=2010-03-17}}</ref> [[COROT-1b]],<ref name="barge08">{{Cite journal|unused_data=<<!-url=http://cdsads.u-strasbg.fr/cgi-bin/nph-bib_query?2008A%26A...482L..17B&db_key=AST&nosetcookie=1--> |author=Barge ''et al.'' |last2=Baglin |first2=A. |last3=Auvergne |first3=M. |last4=Rauer |first4=H. |last5=Léger |first5=A. |last6=Schneider |first6=J. |last7=Pont |first7=F. |last8=Aigrain |first8=S. |last9=Almenara |first9=J.-M. |displayauthors=3|title=Transiting exoplanets from the CoRoT space mission. I. CoRoT-Exo-1b: a low-density short-period planet around a G0V star |journal=[[Astronomy and Astrophysics]] |volume=482 |issue = 3 |year=2008 |pages=L17–L20 |doi=10.1051/0004-6361:200809353 |bibcode=2008A&A...482L..17B|arxiv = 0803.3202 }}</ref> [[TrES-4b]],<ref name="Mandushev2007">{{Cite journal|last=Mandushev |first=Georgi |authorlink= |coauthors=''et al.'' |year=2007 |month= |title=TrES-4: A Transiting Hot Jupiter of Very Low Density |journal=The Astrophysical Journal Letters |volume=667 |issue= |pages=L195–L198 |doi=10.1086/522115 |url= |accessdate= |quote= |bibcode=2007ApJ...667L.195M}}</ref> [[WASP-12b]],<ref name="oasis">{{Cite journal | url=http://www.iop.org/EJ/abstract/0004-637X/693/2/1920 | title=WASP-12b: THE HOTTEST TRANSITING EXTRASOLAR PLANET YET DISCOVERED | journal=The [[Astrophysical Journal]] | author=Hebb ''et al.'' | volume=693 | pages=1920–1928 | year=2009 | doi=10.1088/0004-637X/693/2/1920 | last2=Collier-Cameron | first2=A. | last3=Loeillet | first3=B. | last4=Pollacco | first4=D. | last5=Hébrard | first5=G. | last6=Street | first6=R. A. | last7=Bouchy | first7=F. | last8=Stempels | first8=H. C. | last9=Moutou | first9=C. | displayauthors=3 | bibcode=2009ApJ...693.1920H | issue=2 |
[[chthonisk planet|Chthoniske planeter]] er teoretiske planeter, som går i bane så nær moderstjernen at atmosfæren har blitt blåst vekk av stjernestrålingen. Eksempelvis er atmosfæren i ferd med å blåses vekk på [[HD 209458 b]] som roterer rundt stjernen [[HD 209458]].<ref name="barman">{{Cite journal| url=http://www.iop.org/EJ/article/1538-4357/661/2/L191/21561.html | author=Barman | title=Identification of Absorption Features in an Extrasolar Planet Atmosphere | journal=The Astrophysical Journal Letters | volume=661 | issue=2 | year=2007 | pages=L191–L194 | doi=10.1086/518736 | bibcode=2007ApJ...661L.191B}}</ref> Det er ennå ikke med sikkerhet påvist noen genuine chthoniske planeter.{{Sfn|Lecavelier des Etangs|2004|s=L1–L4}} [[COROT-7b]], som ble oppdaget i februar 2009 omkring stjernen [[COROT-7]], er blitt foreslått som en kandidat, men dette er ennå ikke fastslått med sikkerhet.{{Sfn|AstroBiology Magazine, ''Exoplanets Exposed to the Core''}}{{Sfn|BBC News, ''Super-Earth 'began as giant'''}}
[[Fil:ConceptJKV-Gliese876-e.png|thumb|left|Kunstners fremstilling av [[Gliese 876 e]]<ref name="Rivera2010">{{Cite journal| title=The Lick-Carnegie Exoplanet Survey: A Uranus-mass Fourth Planet for GJ 876 in an Extrasolar Laplace Configuration | url=http://iopscience.iop.org/0004-637X/719/1/890/fulltext | last1=Rivera | first1=Eugenio J. | last2=Laughlin | first2=Gregory | last3=Butler | first3=R. Paul | last4=Vogt | first4=Steven S. | last5=Haghighipour | first5=Nader | last6=Meschiari | first6=Stefano | display-authors=1 | journal=The Astrophysical Journal | volume=719 | issue=1 | pages=890–899 | month=juli| year=2010 | doi=10.1088/0004-637X/719/1/890 | bibcode=2010ApJ...719..890R | arxiv=1006.4244
}}</ref> som går rundt den [[rød dverg|røde dvergen]] [[Gliese 876]] 15 lysår unna.]]
Mer detaljerte observasjoner av eksoplaneter vil kreve en ny generasjon av instrumenter, inkludert [[
[[New Worlds Mission]] er en okkulterende enhet som kan arbeide i konjunksjon med [[James Webb Space Telescope]]. Finansieringen for noen av disse prosjektene er imidlertid ukjent. De første spektra av eksoplaneter ble rapportert i februar 2007 ([[HD 209458 b]] og [[HD 189733 b]]).{{Sfn|Tabatha|Calvin|2007}}{{Sfn|RIchardson|2007|s=892}} Frekvensene av slike terrestriske planeter er en av variablene i [[Drakes ligning]] som anslår antallet [[Romvesen|intelligente, kommuniserende sivilisasjoner]] i vår [[galakse]].{{Sfn|Drake|2003}}
Astronomer operer også med teoretiske [[Ekstragalaktisk planet|ekstragalaktiske planeter]] i andre [[galakse]]r enn vår egen, [[Melkeveien]].<ref>Extrasolar Visions, [http://www.extrasolar.net/starlisttour.asp?StarcatID=extragalactic "Extragalactic Worlds"] {{Wayback|url=http://www.extrasolar.net/starlisttour.asp?StarcatID=extragalactic |date=20120330100019 }} (accessed 1. september 2009)</ref> Ved å bruke [[gravitasjonell mikrolinsing]] hevdet et team av forskere i juni 2009, at de hadde oppdaget en planet med en masse 6-7 ganger Jupiters i [[Andromedagalaksen]], i det [[Den lokale gruppen|nærmeste galaktiske nabolaget]]. Den vil i så fall være den første som er oppdaget i Andromeda.<ref>Thaindian News, [http://www.thaindian.com/newsportal/health/first-extragalactic-exoplanet-may-have-been-found-by-gravitational-microlensing_100203542.html First extragalactic exoplanet may have been found by gravitational microlensing] {{Wayback|url=http://www.thaindian.com/newsportal/health/first-extragalactic-exoplanet-may-have-been-found-by-gravitational-microlensing_100203542.html |date=20090624000150 }}, 11 June 2009</ref><ref>New Scientist, [http://www.newscientist.com/article/dn17287-first-extragalactic-exoplanet-may-have-been-found.html First extragalactic exoplanet may have been found], 10 June 2009</ref>
== Objekter med planetmasse ==
Linje 515:
==== Aksehelning ====
[[Fil:
Planeter har også varierende grader av [[aksehelning]]; de ligger ved en vinkel mot planet til sine [[Inklinasjon|stjerners ekvator]]. Dette gjør at mengden lys som treffer de ulike halvkulene varierer i løpet av et år; når den nordlige halvkulen er lengst bort fra stjernen, er den sørlige halvkulen nærmest, og vice versa. Hver planet innehar derfor [[årstid]]er – endringer i klimaet over et år. Tidspunktene for når hemisfærene peker bort eller mot stjernen er kjent som [[solverv]]. Hver planet har to solverv i løpet av et omløp rundt sin stjerne; når den ene halvkulen har sommersolverv – når dagen er lengst – har den andre vintersolverv – når dagen er kortest.
Linje 523:
Planetene roterer rundt en usynlig akse gjennom sentrum. [[Rotasjonsperiode]]n er kjent som en [[dag]]. De fleste av planetene i solsystemet roterer i samme retning som solen, som er mot klokken sett fra ovenfra solens [[Polene til astronomiske legemer|nordpol]]. Unntaket er Venus{{Sfn|Goldstein|1963|s=910–911}} og Uranus{{Sfn|Belton|1984|s=327}} som roterer med klokken. På grunn av Uranus' ekstreme aksehelning er det ulike konvensjoner om hvilken av polene som er «nord», og dermed også om den roterer med eller mot klokken.{{Sfn|Borgia|2006|s=195–206}} Uavhengig av konvensjonen som brukes har Uranus en [[Retrograd bevegelse|retrograd rotasjon]] relativ til sin bane.
Rotasjonen kan settes i gang av flere faktorer under dannelsen. Et netto [[drivmoment]] kan settes i gang av de individuelle drivmomentbidragene til akkreterte objekter. Gasskjempenes akkresjon av gass kan også bidra til drivmomentet.
Rotasjonsperioden til eksoplaneter er ikke kjent, men nærheten til moderstjernene betyr at «hot Jupiter»-planeter er tidevannslåst (banene er synkron med stjernenes rotasjon). Det betyr at den ene siden alltid vil vende mot stjernen og være belyst, mens den andre alltid vil være mørklagt.{{Sfn|Zarka|2001|s=293}}
Linje 544:
Hver planet begynte sin eksistens i en helt flytende tilstand; i den tidlige formasjonen sank de tyngre materialene mot sentrum og etterlot de lettere materialene nær overflaten. Hver planet har derfor et differensiert indre bestående av en tett [[planetkjerne]] omgitt av en [[Mantelen|mantel]] som enten er eller var [[Fluid|flytende]]. De [[Terrestrisk planet|terrestriske planetene]] er forseglet med harde [[jordskorpen|skorper]],{{Sfn|University of Oregon}} men i gasskjempene løses mantelen bare opp i de øvre skylagene.
De terrestriske planetene har kjerner av magnetiske grunnstoffer som [[jern]] og [[nikkel]], og mantler av [[silikat]]er. [[Jupiter]] og [[Saturn]] antas å ha kjerner av bergarter og metall omgitt av mantler av [[metallisk hydrogen]].{{Sfn|Elkins-Tanton|2006|s=}} [[Uranus]] og [[Neptun (planet)|Neptun]] har kjerner omgitt av mantler av [[vann]], [[ammoniakk]], [[metan]] og andre [[Volatiler|iser]].{{Sfn|Podolak|1885|s=1517–1522}}
==== Atmosfære ====
Linje 573:
De fire gasskjempene er omgitt av planetariske ringer av ulik størrelse og kompleksitet. Ringene er primært sammensatt av støv og partikkelmaterie, men kan inneholde små månelignende gjenstander hvis gravitasjon er med på å forme og vedlikeholde ringene. Ringene antas å være et resultat av naturlige satellitter som kom under moderplanetens [[Roche-grensen|Rochegrense]] og ble revet i stykker av [[tidevannskrefter]].{{Sfn|Molnar|1996|s=77–115}}{{Sfn|Thérèse|2004|s=388–390}}
Den [[rød dverg|røde dvergen]] [[Gliese 876]] er omgitt av de fire kjente eksoplanetene [[Gliese 876 b]],<ref name="Marcy1998">{{Cite journal| title=A Planetary Companion to a Nearby M4 Dwarf, Gliese 876 | url=http://iopscience.iop.org/1538-4357/505/2/L147/fulltext | last1=Marcy | first1=Geoffrey W. | last2=Butler | first2=R. Paul | last3=Vogt | first3=Steven S. | last4=Fischer | first4=Debra | last5=Lissauer | first5=Jack J. | display-authors=1 | journal=The Astrophysical Journal Letters | volume=505 | issue=2 | pages=L147–L149 | year=1998 | bibcode=1998ApJ...505L.147M | doi=10.1086/311623 | arxiv=astro-ph/9807307 }}</ref> [[Gliese 876 c]],<ref name="Marcy2001">{{Cite journal| title=A Pair of Resonant Planets Orbiting GJ 876 | url=http://iopscience.iop.org/0004-637X/556/1/296/fulltext | last1=Marcy | first1=Geoffrey W. | last2=Butler | first2=R. Paul | last3=Fischer | first3=Debra | last4=Vogt | first4=Steven S. | last5=Lissauer | first5=Jack J. | last6=Rivera | first6=Eugenio J. | display-authors=1 | journal=The Astrophysical Journal | volume=556 | issue=1 | pages=296–301 | year=2001 | bibcode=2001ApJ...556..296M | doi=10.1086/321552 }}</ref> [[Gliese 876 d]]<ref name="Rivera2005">{{Cite journal| title=A ~7.5 M<sub>
Ingen måner ([[eksomåne]]r) er ennå med sikkerhet bekreftet rundt eksoplaneter, men det finnes kandidater. Stjernen [[1SWASP J140747.93-394542.6]] i konstellasjonen [[Kentauren]] har en planet med en mulig måne.<ref>Science Daily: [http://www.sciencedaily.com/releases/2012/01/120109115830.htm Saturn-Like Ring System Eclipses Sun-Like Star], 12. januar 2012</ref> Eksoplaneten [[WASP-12b]] har også en kandidat til en måne omkring seg.<ref>[http://www.ria.ru/science/20120206/558647431.html Российские астрономы впервые открыли луну возле экзопланеты], 6. februar 2012</ref>
Planetære ringer er vanskelig å observere rundt eksoplaneter, selv om temaet har inspirert mange kunstnere. Planeten rundt 1SWASP J140747.93-394542.6, nevnt ovenfor, er en mulig kandidat til en planet med ringer.<ref name="Discovery">[http://news.discovery.com/space/saturn-on-steroids-exoplanet-discovered-120111.htm « 'Saturn on Steroids' Exoplanet Discovered? »] {{Wayback|url=http://news.discovery.com/space/saturn-on-steroids-exoplanet-discovered-120111.htm |date=20160311130554 }}, 12. januar 2012.</ref> Den [[sub-brun dverg|sub-brune dvergen]] [[Cha 110913-773444]], som har blitt beskrevet som en [[interstellar planet]], antas å være omgitt av en liten [[protoplanetarisk skive]].{{Sfn|Luhman|2005|s=L93}}
{{Clear|left}}
==
{{Løpenummer|lower-alpha}}
<references group="lower-alpha">
Linje 726:
}}
* {{Kilde artikkel
|forfatter=Dutkevitch, Diane
|tittel=The Evolution of Dust in the Terrestrial Planet Region of Circumstellar Disks Around Young Stars
|url=
|bibcode=1995PhDT..........D
|utgivelsesår=1995
|språk=engelsk
|ref={{SfnRef|Dutkevitch1995}} |url-status=død
|arkivurl=https://web.archive.org/web/20071125124958/http://www.astro.umass.edu/theses/dianne/thesis.html
|arkivdato=2007-11-25
}}
* {{Cite arXiv
Rad 1 324 ⟶ 1 328:
* {{Kilde www
|forfatter = Aguilar, David; Pulliam, Christine
|utgivelsesdato = 2004-01-06
|url = http://www.cfa.harvard.edu/news/archive/pr0404.html
|tittel = Lifeless Suns Dominated The Early Universe
|utgiver = Harvard-Smithsonian Center for Astrophysics
|arkiv_url =
|arkivdato = 2013-01-26
|besøksdato = 2012-05-28 |språk = en
|ref = {{SfnRef|AguilarPulliam2004}} |url-status = død
}}
* {{Kilde www
|url = http://www.astrobio.net/index.php?option=com_news&task=detail&id=3105
|utgiver = AstroBiology Magazine
|tittel = Exoplanets Exposed to the Core
|utgivelsesdato = 2009-04-25
|arkiv_url =
|arkivdato = 2012-04-10
|besøksdato = 2013-04-18 |språk = en
|ref = {{SfnRef|AstroBiology Magazine, .27.27Exoplanets Exposed to the Core.27.27}} |url-status = død
}}
* {{Kilde www
|url = http://news.bbc.co.uk/1/hi/world/5282440.stm
|utgiver = BBC News
|tittel = Pluto loses status as a planet
|utgivelsesdato = 2006-08-24
|arkiv_url =
|arkivdato = 2013-01-26
|besøksdato = 2012-06-09 |språk = en
|ref = {{SfnRef|BBC News, .27.27Pluto loses status as a planet.27.27}} |url-status = død
}}
* {{Kilde www
|url = http://news.bbc.co.uk/1/hi/sci/tech/6589157.stm
|tittel = New 'super-Earth' found in space
|utgivelsesdato = 2007-04-25
|utgiver = BBC News |arkiv_url =
|arkivdato = 2013-01-26
|besøksdato = 2012-06-24 |språk = en
|ref = {{SfnRef|BBC News, .27.27New .27super-Earth.27 found in space.27.27}} |url-status = død
}}
* {{Kilde www
|url = http://news.bbc.co.uk/1/hi/sci/tech/8446125.stm
|tittel = Super-Earth 'began as gas giant'
|utgivelsesdato = 2010-01-10
|utgiver = BBC News |arkiv_url =
|arkivdato = 2013-04-18
|besøksdato = 2013-04-18 |ref = {{SfnRef|BBC News, .27.27Super-Earth .27began as giant.27.27.27}}
|url-status = død
}}
* {{Kilde www
|url = http://www.space.com/scienceastronomy/planet_photo_040910.html
|tittel = Likely First Photo of Planet Beyond the Solar System
|forfatter = Britt, Robert Roy
|verk = Space.com |utgivelsesdato = 2004-09-10
|arkiv_url =
|arkivdato = 2012-07-04
|besøksdato = 2012-06-28 |språk = en
|ref = {{SfnRef|Britt2004}}
|url-status = død
}}
* {{Kilde www
|forfatter = Britt, Robert Roy
|utgivelsesdato = 2006-08-24
|tittel = Pluto Demoted: No Longer a Planet in Highly Controversial Definition
|verk = Space.com
|url = http://www.space.com/scienceastronomy/060824_planet_definition.html
|arkiv_url =
|arkivdato = 2012-07-04
|besøksdato = 2012-06-09 |språk = en
|ref = {{SfnRef|Britt, .27.27Pluto Demoted.27.27}} |url-status = død
}}
* {{Kilde www
|utgivelsesdato = 2006-08-31
|forfatter = Britt, Robert Roy
|tittel = Pluto: Down But Maybe Not Out
|verk = Space.com
|url = http://www.space.com/scienceastronomy/060831_planet_definition.html
|arkiv_url =
|arkivdato = 2012-07-04
|besøksdato = 2012-06-09 |språk = en
|ref = {{SfnRef|Britt, .27.27Pluto.27.27}} |url-status = død
}}
* {{Kilde www
|url = http://www.gps.caltech.edu/%7Embrown/dps.html
|tittel = Astronomer Mike Brown
|utgiver = Gps.caltech.edu
|utgivelsesdato = 2012-07-27 |arkiv_url =
|arkivdato = 2013-01-26
|besøksdato = 2012-05-28 |språk = en
|ref = {{SfnRef|Brown2012}}
|url-status = død
}}
* {{Kilde www
|tittel = The Dwarf Planets
|url = http://www.gps.caltech.edu/~mbrown/dwarfplanets/
|forfatter = [[Mike Brown|Brown, Michael E.]]
|verk = California Institute of Technology
|utgivelsesår = 2006
|arkiv_url =
|arkivdato = 2011-02-12
|besøksdato = 2012-07-01 |språk = en
|ref = {{SfnRef|Brown2006}} |url-status = død
}}
* {{Kilde www
|forfatter = Butler, R.P.
|utgivelsesår = 2006 |url = http://exoplanets.org/
|tittel = Catalog of Nearby Exoplanets
|utgiver = University of California and the Carnegie Institution
|arkiv_url =
|arkivdato = 2012-07-04
|besøksdato = 2012-06-09 |språk = en
|ref = {{SfnRef|Butler, .27.27Catalog of Nearby Exoplanets.27.27}} |url-status = død
}}
* {{Kilde www
|url=http://www.spitzer.caltech.edu/Media/happenings/20051129/
|tittel=A Planet with Planets? Spitzer Finds Cosmic Oddball
|forfatter=Clavin, Whitney
|utgivelsesdato=2005-11-09
|verk=Spitzer Space Telescope Newsroom
|arkiv_url=
|arkivdato=2007-07-11
|besøksdato=2012-06-26 |språk=en
|ref={{SfnRef|Clavin2005}} |url-status=død
}}
* {{Kilde www
|url = http://www.spacetoday.org/DeepSpace/Stars/Planets/PlanetFindingMissions.html
|tittel = Future American and European Planet Finding Missions
|utgiver = Space Today Online
|forfatter = Curtis, Anthony R.
|arkiv_url =
|arkivdato = 2013-01-26
|besøksdato = 2012-06-24 |språk = en
|ref = {{SfnRef|Curtis}} |url-status = død
}}
* {{Kilde www
|tittel=The Drake Equation Revisited
|utgiver=Astrobiology Magazine
|utgivelsesdato=2003-09-29
|url=http://www.astrobio.net/index.php?option=com_retrospection&task=detail&id=610
|arkiv_url=
|arkivdato=2011-06-28
|besøksdato=2012-06-24 |språk=en
|ref={{SfnRef|Drake2003}} |forfatter=Drake, Frank
|url-status=død
}}▼
}}▼
* {{Kilde www
|url = http://www.scientificamerican.com/article.cfm?id=exoplanet-catalogue
|tittel = How One Astronomer Became the Unofficial Exoplanet Record-Keeper
|verk = [[Scientific American]]
|arkiv_url =
|arkivdato = 2013-01-26
|besøksdato = 2012-07-01 |språk = en
|ref = {{SfnRef|.27.27Scientific American.27.27}} |url-status = død
}}
* {{Kilde www
Rad 1 465 ⟶ 1 518:
|tittel=Fourteen Times the Earth
|url=http://www.eso.org/public/news/eso0427/
|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20130203201249/http://www.eso.org/public/news/eso0427/
|arkivdato=
|besøksdato=2013-04-21 |språk=en
|ref={{SfnRef|eso0427}} |url-status=unfit
▲}}
▲ }}
* {{Kilde www
|url = http://eclipse.gsfc.nasa.gov/transit/catalog/VenusCatalog.html
|forfatter = Espenak, Fred
|utgiver = NASA/GSFC |tittel = Six millenium catalog of Venus transits: 2000 BCE to 4000 CE
|arkiv_url =
|arkivdato = 2012-03-14
|besøksdato = 2012-05-27 |språk = en
|ref = {{SfnRef|Espenak}} |url-status = død
}}
* {{Kilde www
|tittel = Gliese 581 d
|verk = The Extrasolar Planets Encyclopedia
|url = http://exoplanet.eu/star.php?st=Gl+581
|arkiv_url =
|arkivdato = 2012-07-04
|besøksdato = 2012-06-24 |språk = en
|ref = {{SfnRef|.27.27Extrasolar Planets Encyclopedia.27.27}} |url-status = død
}}
* {{Kilde www
|tittel = Magnetic planet
|forfatter = Gefter, Amanda
|verk = Astronomy
|utgivelsesdato = 2004-01-17
|url = http://www.astronomy.com/asy/default.aspx?c=a&id=2090
|arkiv_url =
|arkivdato = 2012-07-04
|besøksdato = 2012-07-01 |språk = en
|ref = {{SfnRef|Gefter2004}}
|url-status = død
}}
* {{Kilde www
|forfatter=Green, D.W.E.
|utgiver=Central Bureau for Astronomical Telegrams, International Astronomical Union
|utgivelsesdato=2006-09-13
|tittel=(134340) Pluto, (136199) Eris, and (136199) Eris I (Dysnomia)
|url=http://www.cbat.eps.harvard.edu/iauc/08700/08747.html
|arkiv_url=
|arkivdato=2008-06-24
|besøksdato=2012-06-09 |språk=en
|ref={{SfnRef|Green2006}} |url-status=død
}}
* {{Kilde www
|forfatter = Harper, Douglas
|utgivelsesdato = 2001-09-01
|url = http://www.etymonline.com/index.php?term=earth
|tittel = Earth
|verk = Online Etymology Dictionary |arkiv_url =
|arkivdato = 2011-08-
|besøksdato = 2012-06-12 |språk = en
|ref = {{SfnRef|Harper, .27.27Earth.27.27}} |url-status = død
}}
* {{Kilde www
|forfatter = Harper, Douglas
|utgivelsesdato = 2001-09-01
|url = http://www.etymonline.com/index.php?term=terrain
|tittel = Terrain
|verk = Online Etymology Dictionary
|arkiv_url =
|arkivdato = 2012-07-04
|besøksdato = 2012-06-12 |språk = en
|ref = {{SfnRef|Harper, .27.27Terrain.27.27}} |url-status = død
}}
* {{Kilde www
|forfatter = Harvey, Samantha
|utgivelsesdato = 2006-05-01
|url = http://solarsystem.nasa.gov/scitech/display.cfm?ST_ID=725
|tittel = Weather, Weather, Everywhere?
|utgiver = [[NASA]]
|arkiv_url =
|arkivdato = 2010-01-
|besøksdato = 2012-06-30 |språk = en
|ref = {{SfnRef|Harvey2006}}
|url-status = død
}}
* {{Kilde www
|forfatter=Hilton, James L.
|tittel=When did the asteroids become minor planets?
|verk=U.S. Naval Observatory
|url=http://aa.usno.navy.mil/faq/docs/minorplanets.php
|arkiv_url=
|arkivdato=2008-03-24
|besøksdato=2012-05-28 |språk=en
|ref={{SfnRef|Hilton}} |url-status=død
}}
* {{Kilde www
|forfatter=Hilton, James L.
|utgivelsesdato=2001-09-17
|url=http://aa.usno.navy.mil/faq/docs/minorplanets.php
|tittel=When Did the Asteroids Become Minor Planets?
|utgiver=U. S. Naval Observatory
|arkiv_url=
|arkivdato=2007-09-21
|besøksdato=2012-05-27 |språk=en
|ref={{SfnRef|Hilton2001}} |url-status=død
}}
* {{Kilde www
|tittel = IAU General Assembly: Definition of Planet debate
|url = http://astro2006.meta.mediastream.cz/Astro2006-060822-01.asx
|utgivelsesår = 2006
|format = .wmv |utgiver = MediaStream.cz |arkiv_url =
|arkivdato = 2013-01-26
|besøksdato = 2012-05-28 |språk = en
|ref = {{SfnRef|IAU, General Assembly}} |url-status = død
}}
* {{Kilde www
|tittel = IAU 2006 General Assembly: Result of the IAU Resolution votes
|url = http://www.iau.org/public_press/news/detail/iau0603/
|utgiver = [[Den internasjonale astronomiske union]]
|utgivelsesår = 2006
|arkiv_url =
|arkivdato = 2010-01-18
|besøksdato = 2012-05-21 |språk = en
|ref = {{SfnRef|IAU, .27.27Result of the IAU Resolution votes.27.27}} |url-status = død
}}
* {{Kilde www
|utgivelsesår = 2001
|tittel = Working Group on Extrasolar Planets (WGESP) of the International Astronomical Union
|utgiver = [[Den internasjonale astronomiske union]]
|url = http://www.dtm.ciw.edu/boss/definition.html
|arkiv_url =
|arkivdato = 2012-07-04
|besøksdato = 2012-05-21 |språk = en
|ref = {{SfnRef|IAU, .27.27Working Group.27.27}} |url-status = død
}}
* {{Kilde www
Rad 1 583 ⟶ 1 679:
|tittel=NASA Discovers First Earth-size Planets Beyond Our Solar System
|url=http://www.nasa.gov/mission_pages/kepler/news/kepler-20-system.html
|utgiver=[[NASA]]
|utgivelsesdato=2011-12-20 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20120510185921/http://www.nasa.gov/mission_pages/kepler/news/kepler-20-system.html
|arkivdato=
|besøksdato=2012-05-21 |språk=en
|ref={{SfnRef|Johnson2011}} |url-status=unfit
}}
* {{Kilde www
|forfatter = Jones, Nicola
|utgivelsesdato = 2001-12-11
|verk = New Scientist Print Edition
|url = http://www.newscientist.com/article.ns?id=dn1647
|tittel = Bacterial explanation for Europa's rosy glow
|arkiv_url =
|arkivdato = 2013-01-26
|besøksdato = 2012-06-28 |språk = en
|ref = {{SfnRef|Jones2001}}
|url-status = død
}}
* {{Kilde www
|forfatter = Kennedy, Barbara
|tittel = Scientists reveal smallest extra-solar planet yet found
|utgiver = SpaceFlight Now
|utgivelsesdato = 2005-02-11
|url = http://www.spaceflightnow.com/news/n0502/11planet/
|arkiv_url =
|arkivdato = 2013-01-26
|besøksdato = 2012-05-28 |språk = en
|ref = {{SfnRef|Kennedy2005}} |url-status = død
}}
* {{Kilde www
|url = http://www.merriam-webster.com/dictionary/planet
|tittel = Definition of planet
|utgiver = Merriam-Webster OnLine
|arkiv_url =
|arkivdato = 2012-03-29
|besøksdato = 2012-05-22 |språk = en
|ref = {{SfnRef|Merriam-Webster}} |url-status = død
}}
* {{Kilde www
|forfatter = Moskowitz, Clara
|tittel = Scientist who found '10th planet' discusses downgrading of Pluto
|utgiver = Stanford news
|utgivelsesdato = 2006-10-18
|url = http://news-service.stanford.edu/news/2006/october18/mbrown-101806.html
|arkiv_url =
|arkivdato = 2013-01-26
|besøksdato = 2012-06-09 |språk = en
|ref = {{SfnRef|Moskowitz2006}} |url-status = død
}}
* {{Kilde www
|utgiver = [[NASA]]
|tittel = Kepler: A Search For Habitable Planets – Kepler-20e
|url = http://kepler.nasa.gov/Mission/discoveries/kepler20e/
|utgivelsesdato = 2011-12-20
|arkiv_url =
|arkivdato = 2013-01-26
|besøksdato = 2012-05-21 |språk = en
|ref = {{SfnRef|NASA, .27.27Kepler20e.27.27}} |url-status = død
}}
* {{Kilde www
|utgiver = [[NASA]]
|tittel = Kepler: A Search For Habitable Planets – Kepler-20f
|url = http://kepler.nasa.gov/Mission/discoveries/kepler20f/
|utgivelsesdato = 2011-12-20
|arkiv_url =
|arkivdato = 2013-01-26
|besøksdato = 2012-05-21 |språk = en
|ref = {{SfnRef|NASA, .27.27Kepler20f.27.27}} |url-status = død
}}
* {{Kilde www
|tittel = NASA'S Kepler Mission Discovers Its First Rocky Planet
|utgiver = NASA
|utgivelsesår = 2011 |url = http://www.nasa.gov/topics/universe/features/rocky_planet.html
|arkiv_url =
|arkivdato = 2012-07-10
|besøksdato = 2012-06-23 |språk = en
|ref = {{SfnRef|NASA, .27.27Kepler Mission.27.27}} |url-status = død
}}
* {{Kilde www
|forfatter = O'Connor, J.J; Robertson, E.F.
|url = http://www-groups.dcs.st-and.ac.uk/~history/Biographies/Aryabhata_I.html
|tittel = Aryabhata the Elder
|utgiver = ''MacTutor History of Mathematics archive'', [[University of St Andrews]]
|arkiv_url =
|arkivdato = 2013-01-26
|besøksdato = 2012-06-16 |språk = en
|ref = {{SfnRef|O.27ConnorRobertson2000}} |url-status = død
}}
* {{Kilde www
|forfatter = Overbye, Dennis
|tittel = Two Earth-Size Planets Are Discovered
|url = http://www.nytimes.com/2011/12/21/science/space/nasas-kepler-spacecraft-discovers-2-earth-size-planets.html
|utgiver = [[The New York Times]]
|utgivelsesdato = 2011-12-20 |arkiv_url =
|arkivdato = 2013-01-26
|besøksdato = 2012-05-21 |språk = en
|ref = {{SfnRef|Overbye2011}} |url-status = død
}}
* {{Kilde www
Rad 1 675 ⟶ 1 804:
|utgivelsesår=2007|besøksdato=2012-05-22
|språk=en|ref={{SfnRef|.27.27Oxford English Dictionary.27.27}}
|
}}
* {{Kilde www
|forfatter = Rincon, Paul
|url = http://news.bbc.co.uk/1/hi/sci/tech/4795755.stm
|tittel = Planets plan boosts tally 12
|utgiver = BBC
|utgivelsesdato = 2006-08-16 |arkiv_url =
|arkivdato = 2013-01-26
|besøksdato = 2012-06-09 |språk = en
|ref = {{SfnRef|Rincon, .27.27Planets plan boosts tally 12.27.27}} |url-status = død
}}
* {{Kilde www
|utgiver = BBC News
|url = http://news.bbc.co.uk/2/hi/science/nature/5283956.stm
|tittel = Pluto vote 'hijacked' in revolt
|forfatter = Rincon, Paul
|utgivelsesdato = 2006-08-25
|arkiv_url =
|arkivdato = 2013-01-26
|besøksdato = 2012-06-09 |språk = en
|ref = {{SfnRef|Rincon, .27.27Pluto vote .27hijacked.27 in revolt.27.27}} |url-status = død
}}
* {{Kilde www
|forfatter = Ross, Kelley L.
|utgivelsesår = 2005
|tittel = The Days of the Week |url = http://www.friesian.com/week.htm
|utgiver = The Friesian School
|arkiv_url =
|arkivdato = 2012-07-04
|besøksdato = 2012-06-12 |språk = en
|ref = {{SfnRef|Ross2005}} |url-status = død
}}
* {{Kilde www
|forfatter = Santos, Nuno; Bouchy, François; Vauclair, Sylvie; Queloz, Didier; Mayor, Michel
|tittel = Fourteen Times the Earth
|utgiver = European Southern Observatory
|utgivelsesdato = 2004-08-25
|url = http://www.eso.org/public/news/eso0427/
|arkiv_url =
|arkivdato = 2013-01-26
|besøksdato = 2012-05-28 |språk = en
|ref = {{SfnRef|SantosBouchyVauclairQueloz2004}} |url-status = død
}}
* {{Kilde www
|tittel = Interactive Extra-solar Planets Catalog
|verk = [[Extrasolar Planets Encyclopaedia]]
|url = http://exoplanet.eu/catalog.php
|forfatter = Schneider, Jean
|utgivelsesdato = 2011-09-10 |arkiv_url =
|arkivdato = 2012-02-08
|besøksdato = 2014-02-12 |språk = en
|ref = {{SfnRef|Schneider2011}} |url-status = død
}}
* {{Kilde www
|tittel = Small Planet Discovered Orbiting Small Star
|verk = ScienceDaily
|utgivelsesår = 2008
|url = http://www.sciencedaily.com/releases/2008/06/080602131105.htm
|arkiv_url =
|arkivdato = 2012-07-04
|besøksdato = 2012-06-23 |språk = en
|ref = {{SfnRef|.27.27Science News.27.27}} |url-status = død
}}
* {{Kilde www
|tittel=The Jupiter Satellite Page (Now Also The Giant Planet Satellite and Moon Page)
|utgiver=Carnegie Institution for Science
|forfatter=[[Scott S. Sheppard|Sheppard, Scott S.]]
|url=http://www.dtm.ciw.edu/users/sheppard/satellites/
|arkiv_url=
|arkivdato=2012-07-16
|besøksdato=2012-05-28 |språk=en
|ref={{SfnRef|Sheppard, .27.27The Jupiter Satellite Page.27.27}} |url-status=død
}}
* {{Kilde www
|tittel = The Planet Hygea
|verk = spaceweather.com
|utgivelsesår = 1849 |url = http://spaceweather.com/swpod2006/13sep06/Pollock1.jpg
|arkiv_url =
|arkivdato = 2012-07-04
|besøksdato = 2012-05-28 |språk = en
|ref = {{SfnRef|Spaceweather, .27.27The Planet Hygea.27.27}} |url-status = død
}}
* {{Kilde www
|url = http://www.spacedaily.com/news/outerplanets-04b.html
|tittel = Gravity Rules: The Nature and Meaning of Planethood
|forfatter = Stern, S. Alan
|utgivelsesdato = 2004-03-22
|utgiver = SpaceDaily
|arkiv_url =
|arkivdato = 2013-01-26
|besøksdato = 2012-06-09 |språk = en
|ref = {{SfnRef|Stern2004}}
|url-status = død
}}
* {{Kilde www
|tittel = Planet tables
|url = http://www.astronomynotes.com/tables/tablesb.htm
|forfatter = Strobel, Nick
|utgiver = astronomynotes. |arkiv_url =
|arkivdato = 2012-07-04
|besøksdato = 2012-06-30 |språk = en
|ref = {{SfnRef|Strobel}} |url-status = død
}}
* {{Kilde www
|url=http://www.spitzer.caltech.edu/news/251-ssc2007-04-NASA-s-Spitzer-First-To-Crack-Open-Light-of-Faraway-Worlds
|tittel=NASA's Spitzer First To Crack Open Light of Faraway Worlds
|utgivelsesdato=2007-02-21
|forfatter=Tabatha, Thompson; Calvin, Whitney
|utgiver=Jet Propulsion Laboratory, California Institute of Technology
|arkiv_url=
|arkivdato=2007-10-15
|besøksdato=2012-06-24 |språk=en
|ref={{SfnRef|TabathaCalvin2007}} |url-status=død
}}
* {{Kilde www
|tittel = Planets – Kuiper Belt Objects
|verk = The Astrophysics Spectator
|utgivelsesdato = 2004-12-15
|url = http://www.astrophysicsspectator.com/topics/planets/KuiperBelt.html
|arkiv_url =
|arkivdato = 2012-07-04
|besøksdato = 2012-06-30 |språk = en
|ref = {{SfnRef|.27.27The Astrophysics Spectator.27.27}} |url-status = død
}}
* {{Kilde www
|tittel = Planetary Interiors
|verk = Department of Physics, University of Oregon
|url = http://abyss.uoregon.edu/~js/ast121/lectures/lec16.html
|arkiv_url =
|arkivdato = 2012-07-04
|besøksdato = 2012-07-01 |språk = en
|ref = {{SfnRef|University of Oregon}} |url-status = død
}}
* {{Kilde www
|forfatter = Van Helden, Al
|utgivelsesår = 1995
|url = http://galileo.rice.edu/sci/theories/copernican_system.html
|tittel = Copernican System
|utgiver = The Galileo Project
|arkiv_url =
|arkivdato = 2012-07-04
|besøksdato = 2012-05-27 |språk = en
|ref = {{SfnRef|Van Helden1995}} |url-status = død
}}
* {{Kilde www
|url = http://news.discovery.com/space/should-large-moons-be-called-satellite-planets.html#post-a-comment
|tittel = Should Large Moons Be Called 'Satellite Planets'?
|utgiver = News.discovery.com
|utgivelsesdato = 2010-05-17 |forfatter = Vilard, Ray
|arkiv_url =
|arkivdato = 2013-01-26
|besøksdato = 2012-06-28 |språk = en
|ref = {{SfnRef|Vilard2010}}
|url-status = død
}}
* {{Kilde www
|forfatter = Weaver, Donna; Villard, Ray
|url = http://hubblesite.org/newscenter/archive/releases/2007/07/full/
|tittel = Hubble Probes Layer-cake Structure of Alien World's Atmosphere
|utgiver = Space Telescope Science Institute
|utgivelsesdato = 2007-01-31
|arkiv_url =
|arkivdato = 2012-07-04
|besøksdato = 2012-07-01 |språk = en
|ref = {{SfnRef|WeaverVillard2007}} |url-status = død
}}
Rad 1 830 ⟶ 2 013:
* {{Språkikon|engelsk|engelsk}} [http://www.iau.org/ Den internasjonale astronomiske unions nettsted]
* {{Språkikon|engelsk|engelsk}} [http://photojournal.jpl.nasa.gov/ Photojournal NASA]
* {{Språkikon|engelsk|engelsk}} [http://planetquest.jpl.nasa.gov/ NASA Planet Quest – Exoplanet Exploration] {{Wayback|url=http://planetquest.jpl.nasa.gov/ |date=20110225110149 }}
* {{Språkikon|engelsk|engelsk}} [http://www.co-intelligence.org/newsletter/comparisons.html Illustration comparing the sizes of the planets with each other, the Sun, and other stars]
* {{Språkikon|engelsk|engelsk}} {{Cite web |url=http://www.iau.org/STATUS_OF_PLUTO.238.0.html |title=
* {{Språkikon|engelsk|engelsk}} [http://www.boulder.swri.edu/~hal/planet_def.html "Regarding the criteria for planethood and proposed planetary classification schemes."] artikkel av Stern og Levinson
* {{Språkikon|engelsk|engelsk}} [http://www.psrd.hawaii.edu/ ''Planetary Science Research Discoveries''] (utdanningsside med illustrerte artikler)
| |||