Polsk: Forskjell mellom sideversjoner
Slettet innhold Innhold lagt til
Ingen redigeringsforklaring |
|||
(16 mellomliggende versjoner av 13 brukere er ikke vist) | |||
Linje 4:
|egetnavn=język polski, polszczyzna
|land={{flagg|Polen|lenke}}<br />{{flagg|Tyskland|lenke}}<br />{{flagg|Israel|lenke}}<br />{{flagg|Tsjekkia|lenke}}<br />{{flagg|Slovakia|lenke}}<br />{{flagg|Russland|lenke}}<br />
{{flagg|Ukraina|lenke}}<br />{{flagg|
|antall=50 millioner
|slektskap=[[Indoeuropeiske språk|Indoeuropeisk]]
Linje 19:
|wiki=pl
|wiktionary=Polsk}}
'''Polsk''' (''język polski'', ''polszczyzna'') er det
Polsk var en gang et «[[lingua franca]]» i forskjellige områder i [[Sentral-Europa|Sentral-]] og [[Øst-Europa]], først og fremst på grunn av [[Det polsk-litauiske samveldet]]s politiske, kulturelle, vitenskapelige og militære innflytelse. Skjønt språket ikke lenger har like stor innflytelse utenfor Polen, på grunn av det [[russisk språk|russiske språkets]] dominans, tales eller i det minste forstås det i de vestlige grensestrøkene i [[Ukraina]], [[
==Klassifisering==
Linje 27:
==Geografisk fordeling==
Man regner med at polsk er morsmålet til omtrent 50 millioner mennesker i verden, da først og fremst i [[Polen]], men også blant polakker i utlandet. Polsk er det 21. mest utbredte språket i verden. Faktisk er Polen et av de mest [[homogen]]e europeiske landene med hensyn til nasjonalspråket, ettersom nesten 97 % av de polske statsborgerne oppgir polsk som [[morsmål]]. Etter [[2. verdenskrig]] beholdt de tidligere polske territoriene annektert av [[Sovjetunionen]] en stor del av den polske befolkningen, som ikke ville eller ikke kunne flytte til Polen av [[1945]]. Selv i dag utgjør etniske polakker store minoriteter i [[Litauen]], [[
Det er også et betydelig antall polsktalende i [[Argentina]], [[Australia]], [[Aserbajdsjan]], [[Brasil]], [[Canada]], [[Estland]], [[Finland]], [[De forente arabiske emirater]], [[Hellas]], [[Israel]], [[Irland]], [[Kasakhstan]], [[Latvia]], [[New Zealand]], [[Norge]], [[Romania]], [[Russland]], [[Slovakia]], [[Storbritannia]], [[Sverige]], [[Tsjekkia]], [[Tyskland]], [[Ungarn]], [[USA]] og [[Østerrike]].
Linje 34:
Det moderne polske [[alfabet]] (''alfabet polski'', ''abecadło'') har sitt grunnlag i [[det latinske alfabetet]], utvidet med en rekke diakritiske tegn, og består av 32 bokstaver:
{|
|-
|'''Aa''' ||'''Ąą''' ||'''Bb''' ||'''Cc''' ||'''Ćć''' ||'''Dd''' ||'''Ee''' ||'''Ęę''' ||'''Ff''' ||'''Gg''' ||'''Hh'''
Linje 65:
Dialektenes grunnenheter utgjøres av ''gwary'' (entall ''gwara''). ''Gwara'' er et mer spesifikt og underordnet begrep enn ''dialekt'', og betegner de ulike forskjellene innenfor dialektene. En dialekt er således en samling av ''gwary'' med felles kjennetegn. Avhengig av den geografiske lokalisering skiller man mellom gwary ludowe / gwary wiejskie (landdialekter) og ''gwary miejskie'' (bydialekter). De sistnevnte viser snarere forskjeller i fonetikk og ordforråd fremfor syntaks eller morfologi i forhold til standard polsk.
En annen gruppe ''gwary'' er ''gwary kresowe'' (Kresy-dialektene), som tales av polakker i de tidligere polske områdene i [[Litauen]] (først og fremst i [[Vilnius fylke]]), [[Ukraina]] og [[
I motsetning til dialektene i [[Norge]] er ikke dialekter særlig utbredt i Polen.
Linje 138:
Nasalvokalenes asynkronhet er utgangspunktet til en rekke fonetiske forandringer i deres uttale i ulike posisjoner:
▲{| class="wikitable" align=center
▲! uttale av '''ą'''
▲! uttale av '''ę'''
! posisjon
! eksempel
Rad 169 ⟶ 167:
<sup>(1)</sup> ''n'' betegner her alveolar ''n''
|}
==Ortografi==
Rad 480 ⟶ 477:
==Grammatikk==
Polsk er et bøyningsspråk og har beholdt det gammelslaviske kasussystemet med syv [[kasus]] for [[substantiv]]er, [[pronomen]]er og [[adjektiv]]er, som finnes i to tall (entall og flertall):
Rad 492 ⟶ 487:
* [[vokativ]] (''wołacz'')
Av den grunn er ordstillingen svært fri, da ordenes relasjoner inngår i bøyningene. Subjektet og objektet kan derfor komme både før og etter verbalet, eller forsvinne dersom de kan
*Kot je rybę – katten spiser fisk
Rad 603 ⟶ 598:
Polsk sies å være et av de mest uregelrette språkene, og både deklinasjonen og konjugasjonen følger komplekse mønstre med mange unntak.
== Litteratur ==
* {{ Kilde bok | utgivelsesår = 1973 | tittel = Polsk | isbn = 8202026660 | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012041008029 }}
== Eksterne lenker ==
|