Wikipedia

Abigail Adams

amerikansk førstedame

Abigail Adams (født Abigail Smith 22. november 1744[13] i Weymouth i Provinsen Massachusetts Bay, død 28. oktober 1818 i Quincy i Massachusetts) var kona til John Adams, USAs første visepresident og andre president. Hun var dermed landets andre førstedame og første andredame. Hun blir ansett som en av de første feministene i moderne politisk historie.[14] Hun huskes særlig for breva hun skreiv til ektemannen mens han deltok på den kontinentale kongressen i Philadelphia. John Adams søkte råd hos kona i mange saker, og brevvekslinga inneholder intellektuelle diskusjoner om både forvaltning og politikk.

Abigail Adams
Abigail Adams malt av Benjamin Blythe (1766)
Født22. nov. 1744[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Weymouth[5]
Død28. okt. 1818[6][7][8][1]Rediger på Wikidata (73 år)
Quincy[5]
BeskjeftigelsePolitiker, skribent Rediger på Wikidata
EktefelleJohn Adams (1764–1818) (avslutningsårsak: personens død, bryllupssted: Weymouth)[9][10]
FarWilliam Smith[9]
MorElizabeth Quincy[9]
SøskenMary Smith (familierelasjon: eldre søster)[9]
Elizabeth Smith Shaw Peabody
BarnAbigail Adams Smith[11]
John Quincy Adams[11][9]
Susanna Adams[11]
Charles Adams[11]
Thomas Boylston Adams[11]
NasjonalitetUSA
Det forente kongerike Storbritannia og Irland
GravlagtUnited First Parish Church
UtmerkelserNational Women's Hall of Fame (1976)[12]
USAs førstedame
4. mars 1797 – 4. mars 1801
ForgjengerMartha Washington
EtterfølgerIngen (Jefferson var enkemann)
USAs andredame
16. mai 1789 – 4. mars 1797
ForgjengerIngen
EtterfølgerMartha Jefferson Randolph
Signatur
Abigail Adamsʼ signatur
Abigail Adams på Commons

Oppvekst

rediger

Abigail Adams' foreldre var Elizabeth og Wiliam Smith. Mora tilhørte Quincy-familien, en sentral familie i amerikansk politikk gjennom flere århundrer. Faren var prest. De hadde tre døtre, hvorav Abigail var den midterste. Som barn var hun mye sjuk, og hun fikk derfor ingen formell skolegang. Hun lærte imidlertid å lese og regne hjemme, og hun hadde tilgang til familiens store boksamling.[15]

Ekteskap

rediger

Abigail og John Adams var firmenninger[16] og hadde kjent hverandre fra barndommen. Han var ni år eldre enn henne, men blei etter hvert fascinert av den sky jenta som alltid satt bøyd over ei bok. Mor til Abigail var skeptisk til forholdet – John var en landsens advokat uten formell utdanning. Etter hvert aksepterte hun det imidlertid, og de to gifta seg 25. oktober 1764.[17]

De bosatte seg først på en liten gård han hadde arva i Braintree. Seinere flytta de til Boston, der han etablerte seg som advokat. De fikk fem barn i perioden 1765 til 1772, samt ei dødfødt datter i 1777. Det nesteldste barnet var sønnen John Quincy Adams, som seinere blei USAs sjette president.

Abigail og John Adams bodde fem år i Europa, da mannen hadde ulike diplomatposter på 1780-tallet.

Førstedame

rediger

John Adams var USAs president fra 1797 til 1801. I 1800 blei hovedstaden flytta til Washington, og Adams-familien blei dermed de første til å bo i Det hvite hus.[15] I tillegg til forpliktelsene som vertinne var Abigail aktiv i politisk debatt og blei av motstandere omtalt som «Mrs. President». Da John ikke blei gjenvalgt, flytta familien tilbake til Quincy.

Politiske og religiøse synspunkter

rediger

Abigail Adams var en tydelig tilhenger av kvinners rettigheter, blant annet retten til utdanning og til eiendom. I et berømt brev til mannen i mars 1776, da han deltok på den kontinentale kongressen, skriver hun: «I den nye lovboka jeg antar dere vil utvikle, ber jeg: husk på kvinnene, og vær mer generøs og romslig mot dem enn deres forgjengere har vært. Gi ikke ektefellene ubegrensa makt. Husk at alle menn ville vært tyranner om de kunne. Om det ikke tas særlig omsyn til kvinnene, vil det sikkert antenne et opprør, og vi vil ikke føle oss bundet av noen lov, om vi ikke har fått sagt vårt eller deltatt.»[18]

Adams gav også uttrykk for motstand mot slaveriet, idet hun mente at friheten amerikanerne sloss for, måtte gjelde alle.[19]

Ekteparet Adams tilhørte ei unitariansk menighet i Quincy; det vil si at de ikke trudde på treenighetslæra.[20]

Ettermæle

rediger
 
Varden ved Penn Hill

Det foreligger rundt 1 200 brev mellom Abigail og John Adams. Ifølge historikeren Joseph Ellis er dette «ei skattkiste av uforliknelig intimitet og åpenhjertighet, mer avslørende enn noen annen korrespondanse mellom prominente amerikanske ektefeller»[21] Ellis betegner ellers Abigail som en av de mest ekstraordinære kvinner i amerikansk historie.

Broadway-musikalen 1776 om USAs uavhengighetskamp (seinere også film) baserer seg delvis på brevvekslinga mellom de to.

Ved Penn Hill er det reist en varde, Abigail Adams Cairn, på et sted der Abigail og to av barna 17. juni 1776 så at Charlestown brant ned under slaget ved Bunker Hill.

Mount Adams i fjellkjeden Presidential Range i New Hampshire er oppkalt etter John Adams. Tre mindre topper i området er oppkalt etter andre medlemmer av Adams-familien, heriblant en etter Abigail.[22]

I 2005 vedtok den amerikanske Kongressen å utgi dollar-mynter med portretter av alle landets presidenter. Det blei også bestemt å gi ut 10-dollar gullmynter med ektefellene. I 2007 kom Adams-myntene. Advers av gullmynten viser Abigails portrett, mens revers viser henne som skriver et brev. Til venstre for halvfiguren er innskrifta «Remember the ladies» (husk kvinnene).

Referanser

rediger
  1. ^ a b The Peerage, oppført som Abigail Smith, The Peerage person ID p32349.htm#i323482, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Find a Grave, Find a Grave-ID 4, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6p26xbn, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Autorités BnF, BNF-ID 120500772, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b The Biographical Dictionary of America[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Abigail-Adams, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ GeneaStar, GeneaStar person-ID adams[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ FemBio-Datenbank, oppført som Abigail Smith Adams, FemBio-ID 133, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ a b c d e Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ The Peerage person ID p32349.htm#i323482, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ a b c d e The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ www.womenofthehall.org[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ Fødselsdatoen var 11. november i henhold til datidas kalender (juliansk). Overgangen til gregoriansk kalender skjedde i Storbritannia og landets kolonier først i 1752.
  14. ^ Elizabeth Cady Stanton har (ifølge Cullen-DuPont, 2000) omtalt Abigail Adams som «the first American woman who threatened rebellion unless the rights of her sex were secured».
  15. ^ a b Cullen-DuPont, 2000.
  16. ^ Slektskapet framgår av Henry Bond (1855): Genealogies and the Families and Descendants of the Early Settlers of Watertown, Massachusetts.
  17. ^ Whitey 2002, side 13 ff.
  18. ^ «... in the new Code of Laws which I suppose it will be necessary for you to make I desire you would Remember the ladies, and be more generous and favorable to them than your ancestors. Do not put such unlimited power into the hands of the Husbands. Remember all Men would be tyrants if they could. If particular care and attention is not paid to the Ladies we are determined to foment a Rebellion, and will not hold ourselves bound by any Laws in which we have no voice, or Representation.» Sitert hos Cullen-DuPont, 2000.
  19. ^ Noble.
  20. ^ «I acknowledge myself a unitarian – Believing that the Father alone, is the supreme God, and that Jesus Christ derived his Being, and all his powers and honors from the Father ... There is not any reasoning which can convince me, contrary to my senses, that three is one, and one three.» Abigail Adams i et brev til sønnen 5. mai 1816; sitert hos Noble.
  21. ^ «... a treasure trove of unexpected intimacy and candor, more revealing than any other correspondence between a prominent American husband and wife in American history»; i biografien Passionate Sage: The Character and Legacy of John Adams (1993), sitert hos Gordon S. Wood: «Those Sentimental Americans», i The New York Review of Books 12. mai 2011.
  22. ^ De to andre er oppkalt etter revolusjonslederen Sam Adams (en fetter av John) og sønnen/presidenten John Quincy Adams. En femte topp heter bare Adams 5.

Kilder

rediger
  • Artikkel om Abigail Adams i Kathryn Cullen-DuPont (2000): Encyclopedia of Women's History in America, New York: Facts On File, side 3-4.
  • Laurie Carter Noble: Artikkel om Abigail Adams i Dictionary of Unitarian & Universalist Biography (online).
  • Lynne Withey (2002): Dearest Friend – A Life of Abigail Adams, Touchstone, ISBN 9780743234436.
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Abigail_Adams&oldid=23798676»