Wikipedia

Ali Khamenei

iransk politiker, øverste leder siden 1989

Ayatollah Seyyed Ali Hosseini Khamenei[a] (født 1939) er en iransk politiker og åndelig leder som siden 1989 har vært den øverste lederen i Iran. Han var president fra 1981 til 1989.

Ali Khamenei
Født19. apr. 1939[1][2][3]Rediger på Wikidata (85 år)
Mashhad, Razavi Khorasan i Iran
BeskjeftigelseAyatollah og politiker
Embete
  • Irans øverste leder (1989–)
  • medlem av Irans parlament (Tehran, Rey, Shemiranat and Eslamshahr, 1980–1981)
  • Irans president (1981–1989)
  • Commander-in-Chief of the Iranian Armed Forces (1989–)
  • kommandant Rediger på Wikidata
Utdannet vedNajaf Seminary
seminaret i Qom
EktefelleMansoureh Khojaste Bagherzadeh (1964–)
FarJavad Khamenei
MorKhadija Mirdamadi
SøskenHadi Khamenei
Mohammad Khamenei
Badri Khamenei
Barn
6 oppføringer
Mojtaba Khamenei
Mostafa Khamenei
Masoud Khamenei
Meysam Khamenei
Boshra Khamenei
Hoda Khamenei
PartiCombatant Clergy Association
Det islamske republikkpartiet (1979–1987)
NasjonalitetDet iranske imperiet (1939–1979)
Iran (1979–)
Signatur
Ali Khameneis signatur
Ali Khamenei på Commons

Tidlig karriere

rediger
 
Khamenei i revolusjonsåret 1979.

Ayatollah Ali Khamenei studerte islamsk filosofi og ble lærer i emnet. Han var en nøkkelfigur i den iranske revolusjonen og en nær fortrolig av Ayatollah Khomeini. Khamenei ble utnevnt til den mektige posten som Teherans fredagsbønnsleder av Khomeini høsten 1979, etter at Ayatollah Hossein-Ali Montazeri trakk seg fra posten. I juni 1981 unnslapp Khamenei såvidt et bombeattentat, da en bombe som var skjult i en lydopptager ved en pressekonferanse, eksploderte ved siden av ham. Han mistet permanent noen funksjoner i sin høyre hånd, men hendelsen styrket hans rykte som en «levende martyr» blant sine tilhengere.

Etter attentatet mot Muhammed Ali Rajai i 1981 ble Ayatollah Khamenei valgt til president i Iran av et massivt flertall ved valget i oktober 1981, og ble den første geistlige som ble president. Khomeini hadde opprinnelig ønsket å holde geistlige borte fra presidentembetet, men endret syn. Mange så presidentskapet til Khamenei som et tegn på at Iran gikk bort fra ideen om sekulært styre.

Han ble gjenvalgt til en ny periode i 1985. Som nær alliert av Khomeini var det sjelden at han viste uenighet med øverste leder, i motsetning til Irans første president, Abolhassan Bani-Sadr. Da Khomeni døde, ble Khamenei valgt som den nye øverste leder av ekspertrådet den 4. juni 1989. Siden Khamenei opprinnelig ikke ble regnet som en høytstående nok geistlig til å innta embetet, og det nye tillegget til grunnloven som tillot en geistlig på hans nivå å bli øverste leder ikke var satt i verk, titulerte rådet ham internt som en midlertidig embetsinnehaver inntil den nye grunnloven ble satt ut i livet.

Kontroverser

rediger

Khamenei har også vært en svært omstridt person, både i Iran og internasjonalt. Hans regime har blitt kritisert for alvorlige menneskerettighetsbrudd, særlig i forhold til undertrykkelsen av politisk dissens og forfølgelsen av etniske og religiøse minoriteter, inkludert kurdere, bahá’íer og arabere. Videre har han blitt anklaget for å stå bak en rekke alvorlige handlinger mot regimekritikere, noe som har bidratt til å styrke bildet av ham som en autoritær leder.[4]

Åndelig leder

rediger

Ayatollah Khameneis periode som åndelig leder har vært preget av utallige uenigheter med reformvennlige medlemmer av Majlis i Iran, som under den sjette valgperiode etter den iranske revolusjon har bestridt mange av hans dekreter og beslutninger. Det har blitt lagt ned veto mot mange reformlover, og mange reformister er blitt hindret i å stille til valg av vokterrådet, hvis medlemmer er valgt direkte eller indirekte av Khamenei. I tilfellet med presseloven, forberedt av reformistiske medlemmer av parlamentet for å lette presset på pressen, beordret han direkte ordstyreren i parlamentet, Mahdi Karrubi, å fjerne saken fra agendaen til Majlis.

Khamenei, som var 14 år under Abadan-krisen (da USA hjalp til med å kaste statsminister Muhammed Mossadegh) fastholdt også en aggressiv holdning overfor Israel og USA (og muligens andre land som han omtaler med det generelle uttrykket fienden). I senere år har det vært beskyldninger om at han har støttet et skjult program for utvikling av atomvåpen i Iran, som en respons til atommaktene Israel og USA.

Ved presidentvalget i Iran 12. juni 2009 hevdet president Mahmoud Ahmadinejads medarbeidere å ha vunnet valget, like etter at stemmelokalene stengte,[5] men Ali Khamenei satte i gang etterforskning av valget etter påstander om valgfusk.[6]

Khamenei har to sønner, Mojtaba og Mostafa, og ifølge Gholam Ali Haddad-Adel lever han i enkle forhold[1].

Fotnoter

rediger
Type nummerering
  1. ^ persisk: آیت‌الله سید علی حسینی خامنه‌ای

Referanser

rediger
  1. ^ BBC Things, BBC Things-identifikator f8e0e4d8-c75d-47ac-9c5d-1065f8642339, besøkt 20. september 2024[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ La Libre Belgique, www.lalibre.be, besøkt 20. september 2024[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ farsi.khamenei.ir, besøkt 20. september 2024[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ «Brudd på menneskerettigheter.». 
  5. ^ ABC Nyheter – «– Ahmadinejad fortsetter som president», 12. juni 2009.
  6. ^ Asociated Press – «Iran supreme leader orders probe of election fraud», 15. juni 2009.

Eksterne lenker

rediger
Forgjenger  President i Iran
1981–1989 		Etterfølger
Forgjenger  Øverste leder i Iran
1989– 		Etterfølger
nåværende
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Ali_Khamenei&oldid=24761388»