Altaj (fjellkjede)

Altaj, eller Altajfjellene, er en fjellkjede i Sentral-Asia som ligger i grenseområdene mellom Russland, Kina, Mongolia og Kasakhstan. Fjellkjeden er mer enn dobbelt så lang som Alpene og strekker seg opp mot 4 500 moh. Naturen er storslått og faunaen rikholdig.

Altaj Altajfjellene
Andre navn		Алтайские горы (russisk) ᠠᠯᠲᠠᠢ ‍ᠶᠢᠨ ᠨᠢᠷᠤᠭᠤ (mongolsk)
Geografi
Land		Russland  Kasakhstan  Mongolia  Folkerepublikken Kina
Høyeste punkt
Navn		Belukha
Høyde		4 506 moh.
Beliggenhet
Altajfjellene
Altaj på Commons

I nord ender fjellkjeden ved 52° N og i øst mellom 84° og 90° Ø (hvor fjelkjeden går over i Sajanfjellene mot øst). Herfra strekker den seg sørøstover til rundt 45°N 99°Ø, hvor den gradvis blir lavere og går over i Det mongolske platå. De store elvene Irtysj, Ob og Jenisej har sine kilder Altajfjellene. Altajfjellene er kjent som opprinnelsesstedet til de tyrkiske folkeslag.

Navnet Altaj på tyrkisk: Alytau eller Altay betyr Al (gull), tau (fjell), og på mongolsk Алтайн нуруу (Altain nuruu): Gullfjellene. Den foreslåtte altaiske språkfamilie har hentet sitt navn fra fjellkjeden.

I 1998 ble deler av fjellkjedens russiske område, De gyldne fjellene i Altaj, tatt opp i Unescos verdensarvsliste.

Geologi

Det sibirske Altaj utgjør den nordligste regionen som er påvirket av den tektoniske kollisjonen mellom India og Asia. Massive forkastningssystemer løper gjennom området. Fjellene består hovedsakelig av granitter og metamorfe bergarter.

• 
  Belukha-toppen i Altaj
• 
  Kutsjerladalen i Altaj
• 
  Altajfjellene (Kutsjerlasjøen)
• 
  Kutsjerlasjøen i Altaj

Verdensarvsted

Natur og flora

Et område som måler hele 16 178 km², og som omfatter Altaj-naturreservatet og Katun-naturreservatet, Teletskojesjøen, Belukha-fjellet og Ukokplatået, har fått status av UNESCO som verdensarvsted (World Heritage Site), under navnet De gylne Altaj-fjellene (engelsk: Golden Mountains of Altai). UNESCOs beskrivelse av verdensarvstedet lyder:

«the region represents the most complete sequence of altitudinal vegetation zones in central Siberia, from steppe, forest-steppe, mixed forest, subalpine vegetation to alpine vegetation»

Fauna

Da UNESCO utropte området til verdensarvsted, viste det også til at den russiske delen av Altaj-fjellene er viktige for arbeidet med å bevare pattedyr som er truet på verdensbasis, som snøleoparden, Altaj-argalisauen og sibirsteinbukken som er hjemmehørende i disse fjellområdene. Også Uvs Nuur-bassenget har status som verneområde.

Altaj-skandalen i 2009

Den 9. januar 2009 forsvant et Mi-171-helikopter med en rekke VIP-passasjerer i det sørlige området av Altaj-republikken; helikopteret ble funnet to dager senere etter en storstilt leteaksjon, og det viste seg at syv av de elleve personene som hadde vært ombord, hadde omkommet. Blant de omkomne var Aleksandr Kosopkin, lederen for den russiske Statsdumaen. Etter å ha sett foto fra funnstedet reiste naturvernere mistanke om at målet for turen hadde vært å skyte vilt fra helikopteret. Dette ville vært et klart brudd på bestemmelsene om vern av de truede artene i naturreservatet, og det ble også fremmet mistanker om korrupsjon; saken ble allment kjent som «Altaj-skandalen».

Se også

• Altaiske språk
• Samojeder

Fotnoter

Type nummerering

Eksterne lenker

• (en) Altay Mountains – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Altay Mountains – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
• 24-days in Altai – En reiseskildring fra sør i Altai.
• UNESCOs evaluering av Altai (PDF-fil)