Andrej Sakharov

Andrej Sakharov
Født	21. mai 1921; Moskva
Død	14. des. 1989 (68 år); Moskva
Beskjeftigelse	Fysiker, menneskerettsaktivist, kjernefysiker, politiker
Embete	Deputert i Sovjetunionens folkekongress ;
Akademisk grad	Doktor i fysikk- og matematikkvitenskaper (1953–)
Utdannet ved	fysikkfakultetet ved Moskvas statlige universitet (1938–1942)
Doktorgrads-; veileder	Igor Tamm (1947) (utdannet ved: Statsuniversitetet i Moskva)
Ektefelle	Jelena Bonner (1972–1989)
Far	Dmitri Ivanovich Sakharov
Mor	Yekaterina Sakharova
Nasjonalitet	Sovjetunionen (1922–); Sovjet-Russland (–1922)
Gravlagt	Vostryakovo Cemetery
Medlem av	6 oppføringer National Academy of Sciences (1973–) (Foreign Associate of the National Academy of Sciences); Det russiske vitenskapsakademi; Sovjetunionens vitenskapsakademi (1953–) (akademimedlem); Det franske vitenskapsakademiet; American Academy of Arts and Sciences; American Philosophical Society
Utmerkelser	34 oppføringer Stalinprisen (1953); Nobels fredspris (1975); Leninordenen (1956); Helt av det sosialistiske arbeidet (1953); Fritt Ords Pris (1980); Helt av det sosialistiske arbeidet (1955); Helt av det sosialistiske arbeidet (1962); Årets humanist (1980); Elliott Cresson-medaljen (1985); Akademiepenning (1989); Heinz R. Pagels Human Rights of Scientists Award (1979); Leninprisen (1956); Prix mondial Cino Del Duca (1974) (neste: Alejo Carpentier, forrige: Jean Guéhenno); Medaljen for utvikling av jomfruelig land; Arbeidets veteran; Medaljen for tappert arbeid under Den store fedrelandskrigen 1941–1945; Tomalla Foundation (1984); Leo Szilard Lectureship Award (1983); Albert Einsteins fredspris (1988); Æresdoktor ved Ohio State University; Æresdoktor ved riksuniversitetet Groningen; Æresdoktor ved Det hebraiske universitetet i Jerusalem; Fellow of the American Physical Society; Medaljen til minne om 100-årsdagen for Vladimir Iljitsj Lenin; Jubileumsmedaljen i anledning av 30-året for seieren i den store fedrelandskrigen 1941–1945; Jubileumsmedaljen i anledning av 40-året for seieren i Den store fedrelandskrigen 1941–1945; Medaljen til minne om Moskvas 800-årsjubileum; 1. klasse av Vytiskorsets orden; Æresdoktor ved Keio-universitetet; Æresdoktor ved University of Ottawa; Æresdoktor ved Vrije Universiteit Brussel (1985); State Stalin Prize, 1st degree; Vytiskorsets orden; Q126373749 (1989)
Arbeidssted	Lebedev-instituttet for fysikk (1947–1950); Lebedev-instituttet for fysikk (1968–1986); Lebedev-instituttet for fysikk (1986–) (forskningsdirektør)
Fagfelt	Fysikk
	Andrej Sakharov på Commons

Andrej Dmitrijevitsj Sakharov^[a] (1921–1989) var en sovjetisk forsker som ble tildelt Nobels fredspris i 1975.^[19]

Nobels fredspris
1975

Fredsprisen ble overrakt til hans hustru Jelena Bonner, da han selv ikke fikk utreisetillatelse. Han ble forvist til Gorkij i 1980 og politisk rehabilitert av Mikhail Gorbatsjov i 1986.

Liv og virke

Bakgrunn

Sakharov var sønn av Dmitrij Ivanovitsj Sakharov, fysikklærer ved privatskoler og amatørpianist.^[20]^[21] Senere underviste han ved Statsuniversitetet i Moskva.^[22] Andreijs bestefar hadde vært advokat i det russiske keiserdømmet og hadde respekt for sosial bevissthet og humanitære prinsipper. Sakharovs bestefar ville senere ha en stor innflytelse på Andrej Sakharov. Sakharovs mor var Jekatrina Aleksejevna Sakharova, som hadde greske røtter.^[23]^[24] Sakharovs foreldre og bestemor på farssiden hadde stor innflytelse på hvordan personligheten hans utviklet seg. Sakharov vokste opp som russiskortodoks, men ble ateist senere i livet.^[25]^[26]^[27] Han mente derimot at et «ledende prinsipp» ledet universet og menneskenes liv.^[28]

Vitenskapsmann

Han blir regnet som den sovjetiske hydrogenbombens far. Forståelsen for hvor mye ødeleggelse denne bomben kunne forårsake, la grunnlaget for hans kamp for fred og frihet.

Menneskerettighetsengasjement

Andrej Sakharov fremførte tidlig sin oppfatning ar forutsetningen for at verden skulle unngå fullstendig undergang var at det rådet en teknisk jevnbyrdighet mellom øst og vest. Han viet seg fra midten av 1960-årene stor grad av sin tid til å arbeide for en forbedring av de annerledes tenkendes situasjon. For dette arbeid ble han belønnet med Nobels fredspris i 1975. Sakharov ble forhindret fra å ta i mot prisen i Norge og Jelena Bonner tok i mot prisen i hans sted.^[29] Ettersom han også sterkt kritiserte statsledelsen for krigen i Afghanistan ble han forvist fra Moskva og sitt arbeide der og måtte bo i Gorkij. Først i 1986 opphevet Mikhail Gorbatsjov hans indre eksil.

Fra manifestet Tanker om framsteg, intellektuell frihet og fredleig sameksistens (1968) via Sakharov har ordet til Mitt land og verden ble hans innstilling til Sovjetunionen og dens sosialisme fra kritikk til fordømmelse, særskilt vedrørende den manglende tillempningen av Helsingforsavtalens bestemmelser om menneskerettigheter.

Fotnoter

Type nummerering

^ russisk Андрей Дмитриевич Сахаров

Referanser

^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Andrey Dmitriyevich Sakharov, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Andrey-Sakharov, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b regionální databáze Knihovny města Olomouce, tritius.kmol.cz, besøkt 25. september 2024^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Munzinger Personen, oppført som Andrej D. Sacharow, Munzinger IBA 00000012181, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 77301, besøkt 1. april 2021^{[Hentet fra Wikidata]}
^ regionální databáze Knihovny města Olomouce, tritius.kmol.cz, besøkt 26. september 2024^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Сахаров Андрей Дмитриевич, besøkt 28. september 2015^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Andrey-Sakharov, besøkt 18. februar 2021^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Library of Congress Authorities, Library of Congress autoritets-ID n80038281, besøkt 5. juli 2021^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Mathematics Genealogy Project, verkets språk engelsk, Mathematics Genealogy Project-identifikator 124930, besøkt 22. august 2018^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Notable Names Database^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.nobelprize.org^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.nobelprize.org^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.fi.edu^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.fondation-del-duca.fr, besøkt 9. juli 2020^{[Hentet fra Wikidata]}
^ aps.org^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.cavavub.be^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Journal officiel de la République française, side(r) 12180, NOR MENH8902264A, utgitt 27. september 1989^{[Hentet fra Wikidata]}
^ (på en) Library of Congress Authorities, Library of Congress, Library of Congress autoritets-ID n80038281, Wikidata Q13219454, https://authorities.loc.gov/
^ «The Nobel Peace Prize 1975». www.nobelprize.org. Besøkt 6. oktober 2015.
^ «Andrei Sakharov - Biographical». www.nobelprize.org. Besøkt 8. oktober 2015.
^ «Сахаров Андрей Дмитриевич». www.warheroes.ru. Besøkt 8. oktober 2015.
^ Sidney David Drell, Sergeij Petrovitsj Kapitsa, Sakharov Remembered: a tribute by friends and colleagues (1991), s. 4
^ «Андрей Дмитриевич Сахаров ::». www.sakharov-center.ru. Arkivert fra originalen 15. oktober 2015. Besøkt 8. oktober 2015.
^ «Греки в Красноярском крае (Материалы из книги И.Джухи «Греческая операция НКВД»)». www.memorial.krsk.ru. Besøkt 8. oktober 2015.
^ Gorelik, Gennady; Antonina W., Bouis (2005). The World of Andrei Sakharov: A Russian Physicist's Path to Freedom. Oxford University Press. s. 356. ISBN 9780195156201. «Apparently Sakharov did not need to delve any deeper into it for a long time, remaining a totally nonmilitant atheist with an open heart.»
^ «WebVoyage Record View 1». catalog2.loc.gov. Besøkt 8. oktober 2015.
^ Shackelford, Todd K.; Weekes-Shackelford, Viviana A. (2012). The Oxford Handbook of Evolutionary Perspectives on Violence, Homicide, and War. Oxford University Press. s. 465. ISBN 9780199738403. «The Soviet dissident most responsible for defeating communism, Andrei Sakharov, was an atheist»
^ Drell, Sidney D. og Sergei P. Kapitsa, Sakharov Remembered, sider. 3, 92. New York: Springer, 1991.
^ «Andrei Sakharov - Facts». www.nobelprize.org. Besøkt 20. februar 2017.

Eksterne lenker

Offisielt nettsted
(en) Andrei Sakharov – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Андрей Дмитриевич Сахаров – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Nobels fredspris 1975 hos Nobelprize.org
(en) Andrej Sakharov hos Nobelprize.org i forbindelse med tildelingen av Nobels fredspris 1975

[19] russisk Андрей Дмитриевич Сахаров

[hash-2dbcea2f50513f671b1b819ea51583ae7a242c10-1] Encyclopædia Britannica Online, oppført som Andrey Dmitriyevich Sakharov, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Andrey-Sakharov, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-2b68f6530d8c53c7b7290c009562dafdb2121578-2] regionální databáze Knihovny města Olomouce, tritius.kmol.cz, besøkt 25. september 2024^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-9529ea03f01ab1d29f6a08dcdaf97939db1efeb1-3] Munzinger Personen, oppført som Andrej D. Sacharow, Munzinger IBA 00000012181, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-a1f022ca118aae4b9444eae5bd9609a8eb0a35e2-4] Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 77301, besøkt 1. april 2021^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-5407953ddd40ffa6cc83bb3100a41f29d1ecebdd-5] regionální databáze Knihovny města Olomouce, tritius.kmol.cz, besøkt 26. september 2024^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-3ada684d510765394873b8aaff9b67f835ab6305-6] Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Сахаров Андрей Дмитриевич, besøkt 28. september 2015^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-056f39aaa7c6782372e142f5a4b1ddba49e095d7-7] Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Andrey-Sakharov, besøkt 18. februar 2021^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-97d21182080c1b53e2b4c2be56f98077caa0c933-8] Library of Congress Authorities, Library of Congress autoritets-ID n80038281, besøkt 5. juli 2021^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-77a5abe8bec992942cc78946fd705974ea9af065-9] Mathematics Genealogy Project, verkets språk engelsk, Mathematics Genealogy Project-identifikator 124930, besøkt 22. august 2018^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-757e4753c6072dfb329049414d9ad07e4b153b5d-10] Notable Names Database^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-2aadacb799507856faaf0815929ae9a0041615fb-11] www.nobelprize.org^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-a89dd5491e7d519564fa662e71889c72cd714d68-12] www.nobelprize.org^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-7f5e8898fb81749815023883ca4eaa4b5a582f45-13] www.fi.edu^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-e27e228e217da4067b3cea2327bbcbac42e578af-14] www.fondation-del-duca.fr, besøkt 9. juli 2020^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-462dbb7b775e584f839c60953de7697c0029dbcc-15] s.org^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-4d78558fb7ff97620edf1b7aab6661b09f479341-16] www.cavavub.be^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-4350f744d8573839a8196460110b7c44b7f3171b-17] Journal officiel de la République française, side(r) 12180, NOR MENH8902264A, utgitt 27. september 1989^{[Hentet fra Wikidata]}

[wikidata-97d21182080c1b53e2b4c2be56f98077caa0c933-v2-18] (på en) Library of Congress Authorities, Library of Congress, Library of Congress autoritets-ID n80038281, Wikidata Q13219454, https://authorities.loc.gov/

[20] «The Nobel Peace Prize 1975». www.nobelprize.org. Besøkt 6. oktober 2015.

[21] «Andrei Sakharov - Biographical». www.nobelprize.org. Besøkt 8. oktober 2015.

[22] «Сахаров Андрей Дмитриевич». www.warheroes.ru. Besøkt 8. oktober 2015.

[23] Sidney David Drell, Sergeij Petrovitsj Kapitsa, Sakharov Remembered: a tribute by friends and colleagues (1991), s. 4

[24] «Андрей Дмитриевич Сахаров ::». www.sakharov-center.ru. Arkivert fra originalen 15. oktober 2015. Besøkt 8. oktober 2015.

[25] «Греки в Красноярском крае (Материалы из книги И.Джухи «Греческая операция НКВД»)». www.memorial.krsk.ru. Besøkt 8. oktober 2015.

[26] Gorelik, Gennady; Antonina W., Bouis (2005). The World of Andrei Sakharov: A Russian Physicist's Path to Freedom. Oxford University Press. s. 356. ISBN 9780195156201. «Apparently Sakharov did not need to delve any deeper into it for a long time, remaining a totally nonmilitant atheist with an open heart.»

[27] «WebVoyage Record View 1». catalog2.loc.gov. Besøkt 8. oktober 2015.

[28] Shackelford, Todd K.; Weekes-Shackelford, Viviana A. (2012). The Oxford Handbook of Evolutionary Perspectives on Violence, Homicide, and War. Oxford University Press. s. 465. ISBN 9780199738403. «The Soviet dissident most responsible for defeating communism, Andrei Sakharov, was an atheist»

[29] Drell, Sidney D. og Sergei P. Kapitsa, Sakharov Remembered, sider. 3, 92. New York: Springer, 1991.

[30] «Andrei Sakharov - Facts». www.nobelprize.org. Besøkt 20. februar 2017.

[a]

[19]

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]

[12]

[13]

[14]

[15]

[16]

[17]

[18]

[20]

[21]

[22]

[23]

[24]

[25]

[26]

[27]

[28]

[29]

Andrej Sakharov

Født		21. mai 1921^[1]^[2]^[3]^[4] Moskva^[5]^[6]
Død		14. des. 1989^[7]^[2]^[3]^[4] (68 år) Moskva^[8]
Beskjeftigelse		Fysiker, menneskerettsaktivist, kjernefysiker, politiker
Embete		Deputert i Sovjetunionens folkekongress
Akademisk grad		Doktor i fysikk- og matematikkvitenskaper (1953–)
Utdannet ved		fysikkfakultetet ved Moskvas statlige universitet (1938–1942)
Doktorgrads- veileder		Igor Tamm (1947) (utdannet ved: Statsuniversitetet i Moskva)^[9]
Ektefelle		Jelena Bonner (1972–1989)
Far		Dmitri Ivanovich Sakharov
Mor		Yekaterina Sakharova
Nasjonalitet		Sovjetunionen (1922–) Sovjet-Russland (–1922)
Gravlagt		Vostryakovo Cemetery
Medlem av		6 oppføringer National Academy of Sciences (1973–) (Foreign Associate of the National Academy of Sciences)^[10] Det russiske vitenskapsakademi Sovjetunionens vitenskapsakademi (1953–) (akademimedlem) Det franske vitenskapsakademiet American Academy of Arts and Sciences American Philosophical Society^[10]
Utmerkelser		34 oppføringer Stalinprisen (1953) Nobels fredspris (1975)^[8]^[11]^[12] Leninordenen (1956) Helt av det sosialistiske arbeidet (1953) Fritt Ords Pris (1980) Helt av det sosialistiske arbeidet (1955) Helt av det sosialistiske arbeidet (1962) Årets humanist (1980) Elliott Cresson-medaljen (1985)^[13] Akademiepenning (1989) Heinz R. Pagels Human Rights of Scientists Award (1979) Leninprisen (1956) Prix mondial Cino Del Duca (1974) (neste: Alejo Carpentier, forrige: Jean Guéhenno)^[14] Medaljen for utvikling av jomfruelig land Arbeidets veteran Medaljen for tappert arbeid under Den store fedrelandskrigen 1941–1945 Tomalla Foundation (1984) Leo Szilard Lectureship Award (1983)^[15] Albert Einsteins fredspris (1988) Æresdoktor ved Ohio State University Æresdoktor ved riksuniversitetet Groningen Æresdoktor ved Det hebraiske universitetet i Jerusalem Fellow of the American Physical Society Medaljen til minne om 100-årsdagen for Vladimir Iljitsj Lenin Jubileumsmedaljen i anledning av 30-året for seieren i den store fedrelandskrigen 1941–1945 Jubileumsmedaljen i anledning av 40-året for seieren i Den store fedrelandskrigen 1941–1945 Medaljen til minne om Moskvas 800-årsjubileum 1. klasse av Vytiskorsets orden Æresdoktor ved Keio-universitetet Æresdoktor ved University of Ottawa Æresdoktor ved Vrije Universiteit Brussel (1985)^[16] State Stalin Prize, 1st degree Vytiskorsets orden Q126373749 (1989)^[17]
Arbeidssted		Lebedev-instituttet for fysikk (1947–1950) Lebedev-instituttet for fysikk (1968–1986) Lebedev-instituttet for fysikk (1986–) (forskningsdirektør)
Fagfelt		Fysikk^[18]
Andrej Sakharov på Commons