Aneurisme
Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. |
Et aneurisme (fra gresk ανευρυσμα, en dilatasjon) er en patologisk lokal dilatasjon eller utvidelse av en arterie. Aneurismer forekommer hyppigst i aorta (hovedpulsåren) og Willis’ arterielle sirkel (blodårene under hjernen).
Det laget i en arterie som er i direkte kontakt med blodet er tunica intima, også bare kalt intima. Dette laget består i hovedsak av endoteliale celler. Laget rett utenfor intima er tunica media, også bare kalt media. Dette midterste laget består av glatt muskulatur og elastisk vev. Det ytterste laget (lengst vekk fra blodstrømmen) er kjent som tunica adventitia, eller bare adventitia. Dette laget består av bindevev.
Dissekerende aneurisme er en tilstand der blodet kommer inn i rommet mellom intima og media slik at det blir liggende to lag intima på ene siden i blodåra. Dersom hinnen ikke brister lenger ut i pulsåra stoppes blodsirkulasjonen i åra.
Et vanlig (fusiform) aneurisme betyr at hele blodåreveggen poser seg ut slik at blodårens diameter øker betydelig. Dersom en slik utvidet hovedpulsåre brister, vil et plutselig blodtap oppstå og føre til pasientens død innen svært kort tid.
Hovedpulsåren kan ha mindre aneurismer med inntil 4 cm diameter uten at det er fare for at blodåra brister. Slike aneurismer blir kontrollert regelmessig med ultralydundersøkelser. Behandlingen består i å skifte ut blodåra som er utvidet med en kunststoffåre, for eksempel i dacron.
Av og til sees utposninger i arteriene som forsyner hjernen med blod. Dersom disse brister, blir det øket trykk på innsiden av skallen (kraniet). Det økede trykket kan hindre normal funksjon og eventuell permanent ødeleggelse av deler av hjernevevet. Det økede trykket kan sees som forandringer/hevelse/ødem på sentrale deler av øyebunnen. Dette kan sees med et oftalmoskop. Dersom en slik blødning ligger under hjernen kan blodlevren fjernes ved å borre et hull i kraniet over blødningen og drenere den. Hvis hullet borres feil sted kan det komme hjernemasse i stedet for blod på grunn av trykket. Dersom det sees flere utposninger på pulsårene ved slik operasjon kan det settes metallklips på utposningen. Ved senere undersøkelse med magnetisk resonans tomografi vil magnetismen kunne sette fart i slike metallklips og skape store ødeleggelser.