Appelsin

frukten til Citrus
(Omdirigert fra «Appelsiner»)

Appelsin er frukten fra appelsintreet (Citrus sinensis) og er en sitrusfrukt i rutefamilien.

Appelsin
Appelsiner
Nomenklatur
Citrus sinensis
Populærnavn
appelsin
Hører til
sitrusfrukt,
rutefamilien,
Sapindales
Økologi
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: opprinnelig fra Sørøst-Asia
Appelsiner og appelsinjuice.

Opprinnelse

rediger

Arten stammer opprinnelig fra Kina, men dyrkes nå også i middelhavsområder. Den dyrkes også i USA og Latin-Amerika. Frukten er rund og oransje med tykt skall.

Appelsintreet kan bli opptil tolv meter høyt. Det har læraktige blader, noen torner, og det blomstrer hele året. Frukten er egentlig et bær. Det er for det meste fruktene fra treet som blir brukt, men det er også mulig å lage te av blomstene. De kan også kokes og brukes i mat.

Appelsiner plukkes ofte før de er modne, hvilket får effekt på smaken, som blir mer syrlig og mindre aromatisk. Dette skyldes den oftest lange transportveien fra opphavslandene, som f.eks. Nord-Afrika, Hellas, Italia, Israel, Spania og Tyrkia.

Etymologi

rediger

Navnet appelsin betyr «kinesisk eple». Dette navnet kommer fra folkelig nederlandsk appelsien (standard nederlandsk: sinaasappel) og blir brukt på dansk, norsk, svensk (apelsin), islandsk (appelsína), russisk (apelsin) og på finsk (appelsiini).

Produksjon

rediger

Brasil er per 2013 den største produsenten av appelsiner (28,5 %), etterfulgt av USA (11,6 %) og Kina (8,9 %).

Verdens største appelsinprodusenter
Land 2005 (Mt) 2008 (Mt) 2011 (Mt)
  Brasil 17,9 18,5 19,81
  USA 8,4 9,1 8,07
  Kina 2,7 4,2 6,21*
  India 3,3 4,9 4,57
  Mexico 4,1 4,3 4,07
  Spania 2,4 3,4 2,82
  Egypt 1,9 2,1 2,57
  Italia 2,3 2,2 2,46
  Indonesia 2,2 2,5 1,81
  Tyrkia 1,4 1,4 1,73
Totalt i verden 63,1 69,6 69,61
*)Uoffisielt tall.
Kilde: FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO).[1]

Import til Norge

rediger
  • I 2002 importerte Norge 35 181 tonn appelsiner til en verdi av ca. 215 millioner kroner, 75 % av disse fra Spania.
  • I 2003 importerte Norge 33 690 tonn appelsiner til en verdi av ca. 204 millioner kroner, 75 % av disse fra Spania. Dette var en tilbakegang på ca. 5 % i forhold til året før.[2]
 
Appelsiner på appelsintreet.
 

Konsum i Norge

rediger

I Norge spises stort sett appelsiner ferske i båter, men de kan også brukes i salater, sauser, marinader og dressinger. Også skallet kan brukes, for eksempel er apsikat laget av appelsinskall.

Hver påske[når?] spises det mer enn 17 millioner appelsiner i Norge.

Oppbevaring

rediger

Appelsinen har god holdbarhetstid og oppbevares best ved 5–10 °C, ikke i kjøleskap.

Det finnes gode appelsiner året rundt, men toppsesongen er fra desember til rundt påsketider. Appelsiner skal være mørk gule eller oransje og blanke. Noen appelsiner har antydning til grønnfarge på enkelte områder, men dette påvirker ikke kvaliteten. En tung frukt tilsier at appelsinen er fin og saftig. Den skal være glatt og fast i skallet. Tykkelsen på skallet kan variere veldig mellom ulike appelsinsorter, så det sier lite om kvaliteten.

Næringsinnhold

rediger

Appelsinen er en av våre viktigste vitamin C-kilder, men er også den frukten som inneholder nest mest kalsium[trenger referanse] (40 mg pr. 100 g), slått av solbær (60 mg pr. 100 g).

 
Appelsin med stilk

Matretter med appelsin (utvalg)

rediger

Det har blitt utviklet både middagsretter og desserter der appelsin er en sentral ingrediens. Pannekakedesserten crêpe Suzette er et slikt eksempel, et annet er and i appelsinsaus, på fransk canard à l'orange. Det finnes også flere likører med appelsinsmak, som Grand Marnier og curaçao.

Se også

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ «FAOSTAT». FAO Statistics. Arkivert fra originalen 13. juli 2011. Besøkt 24. mars 2013. 
  2. ^ Import av appelsiner til Norge. 2002-2003. Kilo og kroner Besøkt 5. desember 2017.

Eksterne lenker

rediger