Argostoli
Argostoli (moderne gresk Αργοστόλι, gammelgresk: Katharevousa: -ον, -on) er en by og tidligere hovedstad for Kefalonia på De joniske øyer i Hellas. Siden reformene i lokalstyre av 2011 er den en del av kommunen Kefalonia, hvor den er en kommunal enhet.[1] Byen har vært hovedstad og administrativt senter for Kefalonia siden 1757 som følge av en befolkningsskifte fra den gamle hovedstaden Agios Georgios (også kjent som Kastro, «festning») for å dra fordel av de kommersielle mulighetene for handel som ble gitt av den beskyttende bukten hvor Argostoli er lokalisert. Byen har siden utviklet seg til en av de travleste havnene i Hellas, noe som har ført til byens vekst og framgang. Folketellingen i 2001 nedtegnet en befolkning på 12 489 i Argostolis kommunale enhet. De største tettstedene var Argostóli (befolkning 9 037), Dilináta (739), Farakláta (411), og Kardakáta (362).[2]
Argostoli | |||
---|---|---|---|
Αργοστόλι | |||
Land | Hellas | ||
Periferi | De joniske øyer | ||
Prefektur | Kefalonia og Ithaka | ||
Tidssone | UTC+02.00 | ||
Postnummer | 281 00 | ||
Retningsnummer | 26710 | ||
Areal | 151,67 km² | ||
Befolkning | 10 633 (2011) | ||
Bef.tetthet | 70,11 innb./km² | ||
Høyde o.h. | 10 meter | ||
Nettside | www | ||
Argostoli 38°10′26″N 20°29′18″Ø | |||
Byområdet
redigerØst for Argostoli, ved enden av bukten, under Sankt Georgios-borgen, er Koutavoslagunen, der skilpadder (Caretta caretta) finner mat og er i dag et naturreservat, men som en gang var en nesten ugjennomtrengelig sump hvor stikkmygg og malaria truet overalt. Under den britiske guvernøren på øya, Charles James Napier, ble en trebro bygget over lagunen i 1813 av oberst Charles Philip de Bosset, en sveitsisk ingeniør som var ansatt av den britiske hæren.
Fire år seinere ble det bygget steinbuer og etter 26 år ble hele broen bygget på nytt i stein. Den var i kontinuerlig bruk fram til 2005, men denne smale broen er nå stengt for trafikk, mens den venter på renovering ved det greske kulturdepartementet. Nesten halvveis langs Drepano-broen står en steinsøyle bygget av britene for å feire deres tilstedeværelse.
Kystveien ut av Argostoli til vest var kjent under den venetiansk perioden som «Piccolo Gyro». Langs denne vegen til området Vlikha mot Lixouri, ligger «Svelgerhullet» i Katovothres, et geologisk fenomen. Sjøvann forsvinner under jorden og flyter under øya, og kommer opp igjen rundt fjorten dager seinere i området Karavomylos i Sami etter å passert gjennom det nærliggende undergrunnsinnsjøen Melissani. Kraften fra dette sjøvannet ble i 1835 utnyttet til å drive en vannmølle. Videre langs Piccolo Gyro finnes fyrhuset Agion Theodoron, navngitt etter den lille kirken som ligger rett ved. Mer kjent som Fanari-fyret, dette ble også bygget under den britiske okkupasjonen i 1829. Den opprinnelige bygningen ble ødelagt ved jordskjelvet i 1953. og den som nå finnes ble bygget opp komplett med doriske søyler etter de opprinnelige tegningene.
Bygninger som ikke ble ødelagt av tysk bombing i 1943 ble senere ødelagt i jordskjelvet i 1953 som raserte praktisk talt hele Kefalonia, bortsett fra området Fiskardo.
Rett ved det arkeologiske museet i Argostoli ligger rettsbygningen, opprinnelig satt opp av britene i stein fra et kyklopisk brudd fra nærliggende Krani. Langs Lithostroto, ved siden av den katolske kirken, er et lite museum (åpen noen morgener og de fleste kvelder) viet til soldatene fra Acqui-divisjonen. Litt lengre bortenfor finnes Klokketårnet. Gjenoppbygget i 1985 for å huse den opprinnelige klokkemekanismen.
Ved kysten langs den joniske havet sørvest for byen ligger feriestedet Lassi som har flere mindre strender.
Underinndelinger
redigerSom følge av Kapodistrias-loven av 1997 er kommunene rundt byen forent for å danne den større kommunen Argostoli, og som omfatter bosetningene Spilia, Helmata, Kompothekrata, Lassi, Minies, og ti tidligere samfunn: Agona, Davgata, Dilinata, Zola, Thinia, Kourouklata, Nifi, Troyiannata, Faraklata og Farsa. Denne kommunen, en kommunale enhet av kommunen Kefalonia siden 2011, ble inndelt i følgende kommunale distrikter.
Nærliggende steder
redigerTransport
redigerMellom Koutavos-lagunen og Drepano-broen ligger den nye busstasjonen hvor det går bussruter som forbinder Argostoli med andre småbyer og noen landsbyer på øya, men også til Athen og Patras. Den gamle busstasjonen, rett forbi markedsbodene, vil sannsynligvis benyttes til en foreslått sjøflyrute som skal knytte Argostoli med Patras, som skal begynne våren 2006. Den viktigste fergehavnen, som knytter Argostoli til fastlandet (via Kyllini) og Zakynthos ligger ved siden av denne bygningen med Lixouri-fergen (en gang i timen om vinteren, to ganger i timen om sommeren) som legger til kai litt lenger vekke.
- Bilfergeforbindelse til Kyllini (fastlandet) og Zakynthos
- Bilferge til Lixouri
- KTEL Bussrute Athen, via Kyllini, Patras og Korintkanalen
- Sjeldne bussruter til Poros, Sami, Skala, Fiskardo og forskjellige landsbyer langs ruten
- Hyppige sommerruter til Lassi i Kefalonia
- Det er ingen bussrute ut til Kefalonia-flyplassen
- Rutefly til Zakynthos og Athen, charterfly om sommeren, via Kefalonia-flyplassen
- Taxi fra Plateia Valianos og sjøkanten, bil- og motorsykkel/scooterutleie
Kjente personer
rediger- Christian Zervos (1889–1970), kunstsamler
- Ioannis Metaxas (1971–1941), diktator
- Antonis Tritsis (1937–1992), borgermester i Athen
Vennskapsbyer
redigerArgostoli har følgende vennskapsbyer:[trenger referanse]
Referanser
rediger- ^ Kallikratis Arkivert 27. april 2017 hos Wayback Machine. (PDF) det greske innenriks departementet (gresk)
- ^ Detaljert folketelling 2001 Arkivert 31. januar 2013 hos Wayback Machine. (PDF) (gresk og engelsk)
Eksterne lenker
rediger- Offisielt nettsted
- (en) Argostoli – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- GTP - Argostoli
- GTP - Kommunen Argosoli