Artskompleks
Et artskompleks er en gruppe nært beslektede arter, der skillet mellom artene er uklart fordi artene er midt i eller nettopp har gjennomgått artsdannelse og fortsatt ikke har etablert tilstrekkelige forplantningsbarrierer mellom populasjonene. Ringarter, superarter og kryptiske arter er alle eksempler på artskomplekser. Artsbarrierer oppstår vanligvis ikke momentant, men dannes gjennom en langvarig prosess der genflyten avtar gradvis. I slike tilfeller vil reproduktive barrierer mellom artene ofte ikke være fullt utviklet, og artene vil kunne være parafyletiske. Hos grupper der det er vanlig med ukjønnet formering, slik som hos vanlig løvetann, vil man får et tilsvarende fenomen, kalt småarter.
Artskomplekser er vanlige blant planter, men det finnes også eksempler fra dyreriket, slik som hund-ulv-prærieulv-komplekset (slekten Canis) og de mange artene/underatene av kobra (slekten Naja).[2][3] I Norge er sik et tydelig eksempel, der bestander av sik tilpasset forskjellige matkilder har tydelige anatomiske forskjeller. I Europa ellers blir slike varianter ofte navngitt som forskjellige arter. Flere forskjellige varianter opptrer noen ganger i et og samme vassdrag, og det er et helt åpent spørsmål om vi har med en eller flere arter å gjøre.[4] Ofte blir slike komplekser åpenbare når en ny art uten barriere mot de eksisterende artene introduseres i systemet. Et eksempel på en slik introduksjon er brunsnegl i Nord-Europa, som hybridiserer med de lokale artene svart- og rødskogsnegl. Disse artene har tradisjonelt har vært sett på som klart adskilte arter som ikke blandet seg, men kan i virkeligheten være underarter av samme art.[5]
Noen kjente artskomplekser
redigerDyr
- Hund-ulv-prærieulv-dingo-gruppen, slekten Canis
- Kobraene, slekten Naja
- Sik er en art med stor variasjon i fødevalg og bygning, ofte i ett og samme vann.[4]
- Hybridfrosker, de fleste er en blanding damfrosk og springfrosk, men andre arter kan også være involvert.[6]
- Noen av skogsneglene, slekten Arion
- Brennmaneter, slekten Cyanea, som har fra en til 14 arter avhengig av hvilken forsker man spør.[7]
Referanser
rediger- ^ Jiggins CD, Salazar C, Linares M, Mavarez J. 2008. Hybrid trait speciation and Heliconius butterflies. Philosophical Transactions of the Royal Society B - Biological Sciences 363: 3047-3054.
- ^ Henderson, Bruce; Coates, Michael; Brimhall, Bernadine; Thompson, Judith (1979). «The Amino Acid Composition of αT-13 OF Globin from a Pure Bred Dingo (Canis familiaris dingo)». Australian Journal of Experimental Biology and Medical Science. 57 (3): 261–3. PMID 533479. doi:10.1038/icb.1979.28.
- ^ Patrick, D. & Ineich, I. (1999): Les serpents venimeux du monde: systematique et repartition. Dumerilia no 3, side 3-499
- ^ a b Østbye, K. «Siken (Coregonus lavaretus L. 1758): et artskompleks med en spennende evolusjonær historie og forvaltningsmessige utfordringer» (PDF). I Storås, T. & Langedal, K. Ikkje berre ulv og bly. Valset: Oplandske bokforlag. s. 337-359. ISBN 9788275182232.
- ^ Anderson, R. (2017). «Arion vulgaris (Spanish slug)». Invasive Species Compendium. Centre for Agriculture and Biosciences International. Besøkt 30. oktober 2017.
- ^ Berger, L. (5. februar 1973). «Systematics and Hybridization in European Green Frogs of Rana esculenta Complex». Journal of Herpetology. 7 (1): 1. doi:10.2307/1562822. Besøkt 27. oktober 2017.
- ^ Howson, C.M. & Picton, B.E. (Ed.) (1997): The species directory of the marine fauna and flora of the British Isles and surrounding seas. Ulster Museum Publication, no 276. The Ulster Museum: Belfast, UK. ISBN 0-948150-06-8. vi, p 508