Austroasiatiske språk

Austroasiatiske språk er en språkfamilie i Sørøst-Asia og det nordøstlige India. Navnet kommer fra greske ordrøtter og betyr Sør-Asia. De austroasiatiske språkene snakkes ikke i en sammenhengende region, fordi den splittes opp av andre språk og språkfamilier. Det har blitt antatt at talerne av austroasiatiske språk tilhører en veldig gammel befolkning i Sør- og Sørøst-Asia, og at talerne av de andre språkene har kommet til regionen seinere. Blant disse finner man talere av indoeuropeiske språk, tai-kadai-språk og sinotibetanske språk.

Austroasiatiske språk
Region		Sør- og Sørøst-Asia
Antall brukere		90 000 000
Lingvistisk klassifikasjon		språkfamilie
Videre inndeling
Inndeling		Mon-khmer Nikobarisk Munda
Språkkoder
ISO 639-5		aav
Glottolog		aust1305
Portal: Språk
Austroasiatiske språk på Commons

De austroasiatiske språkenes inndeling

Språk med minst 1 million som snakker det står i fet skrift. Markeringen >>> viser til viktige språk.

Den følgende inndelinga viser den austroasiatiske språkfamilien med greiner og de viktigste språkene:

Austroasiatisk (157 språk, 95 millioner talere; nordøstlige India, Sørøst-Asia)

• Mundaspråk (19 språk, 10 millioner talere; nordøstre og sentrale India)
  • Nordlige mundaspråk (10 språk, 9,5 millioner) >>> santali (6 millioner), mundari (1 million), ho (1 million), korku (500 000).
  • Sørlige mundaspråk (9 språk, 600 000) >>> kharia (280 000), sora (300 000).

• Mon-khmer-språk (132 språk, 85 millioner talere)
  • Khasigruppa (3 språk, 1,1 million talere; nordøstlige India) >>> khasi (1 million), pnar 100 000).
  • Palaung-Wagruppa (20 språk, 1,8 millioner talere; Burma, Sør-Kina, Laos, Thailand) >>> rumai (150 000), shwe (150 000), pale (300 000), wa (600 000), praok (500 000).
  • Kammugruppa (14 språk, 600 000; Laos, Thailand, Vietnam) >>> kammu (500 000).
  • Khmer (1 språk, Kambodsja, Vietnam) >>> kambodsjansk (khmer) (8 millioner, inklusive andrespråkstalere 10 millioner).
  • Katugruppa (16 språk, ca. 1 million; Laos, Thailand, Vietnam) >>> kuy-suei (400 000), so (160 000), bru (130 000).
  • Bahnargruppa (36 språk, 1 million; Vietnam, Laos, Kambodsja) >>> Bahnar (140 000), Ko'ho (Sre) (100 000), Mnong (200 000).
  • Peargruppa (6 språk, 12 000; Kambodsja).
  • Viet-Muonggruppa (10 språk, 71 millioner; Vietnam, Laos) >>> vietnamesisk (70 millioner), muong (1 million).
  • Mon-språk (2 språk, 1 million; Burma), mon (knapt 1 million), nyakhur (maks. 10 000).
  • Palyu-Pakangruppa (5 språk, 15 000; Sør-Kina).
  • Asligruppa (19 språk, 60 000; Malackahalvøya) >>> semang (10 000), senoi (20 000).

• Nikobariske språk (6 språk, 35 000; Nikobarene) >>> car (30 000).

Litteratur

• Benedict, Paul K. (1975): Austro-Thai Language and Culture. New Haven: HRAF Press, ISBN 0-87536-323-7 (Om den austriske og austro-thai-hypotesen)
• Parkin, Robert (1991): A Guide to Austroasiatic Speakers and Their Languages. (Oceanic Linguistics Special Publication; 23). Honolulu: University of Hawaii Press, ISBN 0-8248-1377-4

Eksterne lenker

• Ernst Kausen, Die Klassifikation der austroasiatischen Sprachen. (DOC)
• Kart over de austroasiatiske språkenes utbredelse.