Beda Collett
Beata «Beda» Wilhelmina Collett (født Kihlbom 27. mai 1837 i Mariestad i Sverige, død 24. juli 1922 i Kristiania[1]) var en norsk-svensk forfatter, journalist og filantrop.
| Beda Collett | |||
|---|---|---|---|
| Født | Beata Wilhelmina Kihlbom 27. mai 1837  Mariestad | ||
| Død | 24. juli 1922 (85 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, journalist, filantrop | ||
| Ektefelle | Carl Henrik Sandelin | ||
| Barn | Ellen Sandelin | ||
| Nasjonalitet | Sverige Norge | ||
Familie
redigerBeda Collett var datter av kjøpmann Nils Elias Kihlbom og Beata Holmin. Hun ble første gang gift med provinsiallege Carl Henrik Sandelin (d. 1871), og fikk i dette ekteskapet datteren Ellen Beata Elisabeth Sandelin (1862-1907), som hadde legepraksis i Stockholm. Hun ble annen gang gift 26. januar 1879 med postmester og fogd William Collett (1840-1915) av slekten Collett.
Liv og virke
redigerBeda Collett arbeidet i yngre dager med journalistikk, først i svenske, og senere i norske aviser. Hun utga også fortellinger og småskrifter.
Fra 1890-årene engasjerte Collett seg i de samfunnsmessige anliggender i Larvik. Hun var i mange år leder for Larviks sanitetsforening, og beskjeftiget seg med de lokale sanitetsforholdene, og især tuberkulosesaken. Hun var ildsjelen bak Tuberkulosehjemmet i byen, et hjem som ble innviet på Colletts 79-årsdag, 27. mai 1917.
20. oktober 1915 ble hun ved amtmann Abraham Berge i Jarlsberg og Larviks amt overrakt Kongens fortjenstmedalje i gull. Samme år hadde hun etter sin ektemanns død flyttet til Kristiania, hvor hun ble boende sine siste leveår.[2]
Bibliografi
redigerUtmerkelser
rediger- 1915: Kongens fortjenstmedalje i gull
Referanser
rediger- ^ Aftenposten 1922.07.24. Norge, Oslo. 1922. s. 5.
- ^ Jarlsberg og Larviks Amtstidende 1922.07.26. Norge, Vestfold‚ Larvik. 1922. s. 2.
Kilder
rediger- Collett, Alf (1915). Familien Collett og Christianialiv i gamle dage. Cappelen. s. 429-430.
- Dette skrev kvinner. Oslo: Skolen. 1984. s. 53-54. ISBN 8257900109.