Wikipedia

Bier

insektgruppe

Bier (Apiformes) er en gruppe med familier av mer eller mindre hårete broddvepser som lever av blomsterstøv (pollen) og nektar. De har stor betydning som pollinerere. Sammen med graveveps utgjør biene overfamilien Apoidea. Det er beskrevet cirka 20 000 biearter, men forskere regner med at det reelle antallet kan være nærmere 30 000.[1] Av disse mangler cirka 500 arter giftbrodd.[2] I Norge er det kjent 208 arter, hvorav 207 villbiearter og 1 tambieart (honningbie).[1]

Bier
To murerbier i paringslek (buksamlerbier)
Nomenklatur
Apiformes
Rayment, 1935
Synonymi
Anthophila
Populærnavn
bier
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenVepser
OverfamilieApoidea
Økologi
Antall arter: ca. 20 000, i Norge 208
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: kosmopolittisk
Inndelt i

Verdens største bie ble oppdaget i 1859 av den britiske naturforskeren Alfred Russel Wallace på den fjerntliggende øya Bacan i Nord-Molukkene, i Indonesia. Han beskrev Megachile pluto som fire ganger større enn honningbier. Siden hadde ingen sett denne bien, før biologen Adam Messer oppdaget flere bol på Bacan og noen nærliggende øyer i 1981. Noen forskere bestemte seg for å finne ut av om arten var utdødd eller ikke og reiste til øyene. Der fant de bien i januar 2019. Den hadde dannet bol i et termittrede i et tre.[3]

Biologi

rediger

Biene oppstod en gang for 110-130 millioner år siden (sen kritt), samtidig med at blomsterplantene gjorde sitt inntog på jorda.[1] De tilhører insektordenen vepser og er nær beslektet med stikkevepser og maur.[1]

Mer enn 12 000 år gamle hulemalerier viser at mennesker har brukt honning og holdt bier i uminnelige tider. I Norge startet man med birøkt på slutten av 1700-tallet, og fram til i dag er det først og fremst på grunn av honningen vi holder bier.[1]

Hannbier lever vanligvis ganske kort og gjør få ting utenom å sørge for forplantningen. Hunnbier tar seg vanligvis av avkommet og bygger bol. Mange bier spiller en viktig rolle i flere planters pollinering. Mange arter oppsøker mange slags planter, men noen arter er spesialisert på én eller flere bestemte arter, eller interesserer seg for blomster med bestemte farver.

Biene omfatter flere arter som er eusosiale og danner svermer som består av arbeidere, dronninger og droner. Til disse hører broddløse bier, honningbier og flere humler.

De fleste artene er imidlertid enslige (solitære). Hos disse artene er det ofte slik at hunnene bygger noen små yngleceller i hulrom i trær og deretter i mer eller mindre grad sørger for larvene, som fores med dronninggelé.

Utvikling

rediger

Kartlegging av utbredelse og forekomst av ville bier og humler i Norge har vist en tilbakegang, for flere av artene er tilbakegangen dramatisk. Noen arter synes å ha forsvunnet fra Norge.[4]

Bier er sårbare overfor endringer i naturen. Særlig problematisk kan dette være på steder med stort utbyggingspress, som kysten av Sør- og Østlandet i Norge. Flere arter stiller spesielle krav til både reirplass og blomster. Kunnskapen om bienes utbredelse og deres krav til habitat er bekymringsfullt lav i Norge[4].

En studie gjort mellom 1990 og 2010 viser stor tilbakegang for fire av åtte studerte humlearter i USA. I løpet av denne perioden hadde populasjonen sunket med opptil 96 %. Noe lignende har skjedd i Europa, der mange humlearter har gått sterkt tilbake.[5] Som grunnlag for Norsk rødliste for arter 2010 ble det gjort analyse som viste at også seks av de 34 norske humleartene er truet, tilsammen en tredjedel av de 200 norske biene er truet.[6]

Inndeling

rediger

I eldre klassifikasjon ble alle bier samlet i én familie, Apidae. Det vanligste i dag er å fordele dem på syv familier. Seks av familiene finnes i Norge og har norsk navn. Den siste, Stenotritidae, er endemisk for Australia.

Bier i byer

rediger

«Bybi» er et lokallag av Norges Birøkterlag som har satt ut bier i Stensparken på St. Hanshaugen og på taket av Mathallen Oslo.[7] I Bergen bodde 200.000 bier på taket til Fylkesbygget frem til det ble revet i 2021, og biene omplassert. Disse biene alene produserte 140 kilo honning i løpet av et år. Bier ble også plassert på taket av Grieghallen.[8]

Øvrig

rediger

Apiterapi er en form for alternativ behandling som baserer seg på produkter fra bier.

Referanser

rediger
  1. ^ a b c d e Arnstein Staverløkk Arkivert 24. februar 2015 hos Wayback Machine.. (2015). Bier. Artsdatabanken Arkivert 25. februar 2015 hos Wayback Machine.. Norsk institutt for naturforskning
  2. ^ Brandon Specktor (2018) Nobody Knows Why These Bees Built a Spiral Nest. LiveScience, January 22, 2018. Besøkt 2019-05-20.
  3. ^ Stephen Johnson (2019) World’s largest bee, thought to be extinct, found in Indonesia. Freethink. Besøkt 2023-03-24
  4. ^ a b Ødegaard, F. 2009.
  5. ^ Jones, Kristina. 2011.
  6. ^ Hansen, L.O., Lønnve, Ole J. & Ødegaard, Frode. 2010.
  7. ^ [1]
  8. ^ Tom Hjertholm: «Ta godt mot disse hjelperne», Bergensavisen 20. mai 2021

Litteratur

rediger
  • Engel, M.S. 2005. Family-group names for bees (Hymenoptera: Apoidea). American Museum Novitates 3476: 1-33.
  • Jones, Kristina. 2011. Vet for lite om humla. Nettavisen forskning.no 28. februar 2011. html
  • Michener, C.D. 2007. The Bees of the World. Second edition. Johns Hopkins University Press. xvi + 953 s.
  • Wojciech J. Pulawski. 2010. Family group names and classification, Versjon 20. april 2010, Online
  • Ødegaard, F. 2009. Ville bier og humler. Nyttige insekter i dramatisk tilbakegang. – Grevlingen 28(2): 12-13. pdf
  • Hansen, L.O., Lønnve, Ole J. & Ødegaard, Frode. 2010. Veps. Hymenoptera. Norsk rødliste for arter 2010. Artsdatabanken. pdf

Eksterne lenker

rediger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Bier&oldid=24668957»