Brageprisen
litteraturpris
Brageprisen er en norsk, årlig litteraturpris som ble etablert i 1992 og har som formål å hedre ny, norsk litteratur. Prisen deles ut av stiftelsen Den norske bokprisen, med Forleggerforeningen som sekretariat.[1]
| Brageprisen | |||
|---|---|---|---|
 Brageprisen er oppkalt etter den norrøne dikterguden Brage. Her er Brage fremstilt med Idunn på et romantisk maleri av Nils Johan Blommér fra 1846. | |||
| Utdeler | Den norske bokprisen | ||
| Oppkalt etter | Brage | ||
| Nettsted | brageprisen | ||
Prisutdelingen skjer hver høst.
Kategoriene
redigerNåværende
redigerBrageprisen deles ut i fire kategorier; i tillegg deles det ut en hederspris. Per 2024 kåres det vinnere i følgende kategorier[1]:
- Skjønnlitteratur for voksne
- Barne- og ungdomsbøker
- Sakprosa
- Sakprosa for barn og unge
Tidligere
redigerI tillegg til disse klassene, ble prisen de første årene også utdelt i kategoriene Lyrikk, Lærebøker, Billedbok, Generell litteratur og Åpen klasse; i åpen klasse varierte det fra år til år hvilken sjanger prisen gikk til.
Juryen
redigerJuryen består av bokhandlere, bibliotekarer, litteraturkritikere og akademikere.[2]
Prisvinnere
redigerSkjønnlitteratur for voksne
rediger
- 1992 – Karsten Alnæs, for Trollbyen
- 1993 – Øystein Lønn, for Thranes metode
- 1994 – Sigmund Mjelve, for Område aldri fastlagt
- 1995 – Ingvar Ambjørnsen, for Fugledansen
- 1996 – Bergljot Hobæk Haff, for Skammen
- 1997 – Liv Køltzow, for Verden forsvinner
- 1998 – Kjartan Fløgstad, for Kron og mynt
- 1999 – Frode Grytten, for Bikubesong
- 2000 – Per Petterson, for I kjølvannet
- 2001 – Lars Saabye Christensen, for Halvbroren
- 2002 – Niels Fredrik Dahl, for På vei til en venn
- 2003 – Inger Elisabeth Hansen, for Trask
- 2004 – Hanne Ørstavik, for Presten
- 2005 – Marita Fossum, for Forestill deg
- 2006 – Dag Solstad, for Armand V. Fotnoter til en uutgravd roman
- 2007 – Carl Frode Tiller, for Innsirkling
- 2008 – Per Petterson, for Jeg forbanner tidens elv
- 2009 – Karl Ove Knausgård, for Min kamp. Første bok
- 2010 – Gaute Heivoll for Før jeg brenner ned
- 2011 – Tomas Espedal for Imot naturen
- 2012 – Lars Amund Vaage for Syngja
- 2013 – Ruth Lillegraven for Urd
- 2014 – Rune Christiansen for Ensomheten i Lydia Ernemans liv
- 2015 – Lars Saabye Christensen for Magnet[4]
- 2016 – Monica Isakstuen for Vær snill med dyrene[5]
- 2017 – Olaug Nilssen for Tung tids tale[6]
- 2018 – Tore Kvæven for Når landet mørknar[7]
- 2019 – Nina Lykke for Full spredning[8]
- 2020 – Beate Grimsrud for Jeg foreslår at vi våkner
- 2021 – Jon Fosse for Eit nytt namn[9]
- 2022 – Ingeborg Arvola for Kniven i ilden[10]
- 2023 – Frode Grytten for Den dagen Nils Vik døde[11]
- 2024 – Kathrine Nedrejord for Sameproblemet
Barne- og ungdomslitteratur
rediger- 1992 – Ragnar Hovland, for Ein motorsykkel i natta
- 1993 – Torill Eide, for Skjulte ærend
- 1994 – Klaus Hagerup, for Markus og Diana. Lyset fra Sirius
- 1995 – Liv Marie Austrem og Akin Düzakin, for Tvillingbror
- 1996 – Eirik Newth, for Jakten på sannheten
- 1997 – Harald Rosenløw Eeg, for Vrengt
- 1998 – Stein Erik Lunde, for Eggg
- 1999 – Erna Osland, for Salamanderryttaren
- 2000 – Rune Belsvik, for Ein naken gut
- 2001 – Anne Birkefeldt Ragde, for Biografien om Sigrid Undset. Ogsaa en ung Pige
- 2002 – Gro Dahle og Svein Nyhus, for Snill
- 2003 – Helga Gunerius Eriksen og Gry Moursund, for Flugepapir
- 2004 – Harald Rosenløw Eeg, for Yatzy
- 2005 – Arne Svingen, for Svart elfenben
- 2006 – Stian Hole, for Garmanns sommer
- 2007 – Linn T. Sunne, for Happy
- 2008 – Johan Harstad, for Darlah – 172 timer på månen
- 2009 – Maria Parr, for Tonje Glimmerdal (illustrert av Åshild Irgens)
- 2010 – Hilde Kristin Kvalvaag, for Fengsla
- 2011 – Inga Sætre, for Fallteknikk
- 2012 – Kari Stai for Jakob og Neikob. Tjuven slår tilbake
- 2013 – Brynjulf Jung Tjønn for Så vakker du er
- 2014 – Annette Münch for Badboy: Steroid
- 2015 – Torun Lian for Reserveprinsesse Andersen (illustrert av Øyvind Torseter)[4]
- 2016 – Anders N. Kvammen for Ungdomsskolen[5]
- 2017 – Maria Parr for Keeperen og havet[6]
- 2018 – Anna Fiske for Elven[7]
- 2019 – Ane Barmen for Draumar betyr ingenting[8]
- 2020 – Jenny Jordahl for Hva skjedde egentlig med deg?
- 2021 – Erlend Skjetne for Eit anna blikk[9]
- 2022 – Julia Kahrs for Familien Brattbakk[10]
- 2023 – Maria Parr for Oskar og eg
- 2024 – Kristine Rui Slettebakken og Nora Brech (ill.) for Billie og Bo og den heidudrandes jula
Faglitteratur/sakprosa
rediger- 1992 – Arne Forsgren (red), for Rockleksikon
- 1993 – Trond Berg Eriksen, for Reisen gjennom helvete. Dantes inferno
- 1994 – Einar-Arne Drivenes, Marit Anne Hauan og Helge A. Wold, for Nordnorsk kulturhistorie
- 1995 – Espen Dietrichs og Leif Gjerstad, for Vår fantastiske hjerne
- 1996 – Arild Stubhaug, for Et foranskutt lyn. Nils Henrik Abel og hans tid
- 1997 – Anne Wichstrøm, for Kvinneliv, kunstnerliv. Kvinnelige malere i Nørge før 1900
- 1998 – Leif Ryvarden/Klaus Høiland, for Er det liv, er det sopp
- 1999 – Torbjørn Færøvik, for India – Stevnemøte med skjebnen
- 2000 – Johan Galtung, for Johan uten land. På fredsveien gjennom verden
- 2001 – Atle Næss, for Da jorden stod stille – Galileo Galilei og hans tid
- 2002 – Ivo de Figueiredo, for Fri mann. Johan Bernhard Hjort – en dannelseshistorie
- 2003 – Knut Kjeldstadli (red.), for Norsk innvandringshistorie I–III'
- 2004 – Tor Bomann-Larsen, for Folket. Haakon & Maud II
- 2005 – Odd Karsten Tveit, for Krig og diplomati. Oslo–Jerusalem 1978–1996
- 2006 – Bent Sofus Tranøy, for Markedets makt over sinnene
- 2007 – Frank Rossavik, for Stikk i strid. Ein biografi om Einar Førde
- 2008 – Bjørn Westlie, for Fars krig
- 2009 – Kjetil S. Østli, for Politi og røver
- 2010 – Tone Huse, for Tøyengata
- 2011 – Simen Ekern, for Roma
- 2012 – Torbjørn Færøvik for Maos Rike. En lidelseshistorie
- 2013 – Steffen Kverneland for tegneserien Munch
- 2014 – Marte Michelet for Den største forbrytelsen
- 2015 – Morten Strøksnes for Havboka. Eller kunsten å fange en kjempehai fra en gummibåt på et stort hav gjennom fire årstider[4]
- 2016 – Åsne Seierstad for To søstre[5]
- 2017 – Thomas Reinertsen Berg for Verdensteater. Kartenes historie[6]
- 2018 – Helene Uri for Hvem sa hva?[7]
- 2019 – Torgrim Eggen for Axel. Fra smokken til Ovnen[8]
- 2020 – Dag O. Hessen for Verden på vippepunktet
- 2021 – Lena Lindgren for Ekko. Et essay om algoritmer og begjær[9]
- 2022 – Trygve Riiser Gundersen for Haugianerne[10]
- 2023 – Inga Strümke for Maskiner som tenker algoritmenes hemmeligheter og veien til kunstig intelligens
- 2024 – Ayesha Wolasmal for Tusen dager med Taliban[12]
Sakprosa for barn og unge
rediger- 2020 – Nyttebøker voksne og barn/ungdom: Thomas Horne for Den store klimaguiden
- 2021 – Mariangela Di Fiore og Cathrine Trønnes Lie for Søstre. Min historie etter Utøya[9]
- 2022 – Ida Larmo for Rigel. Urettens ekko[10]
- 2023 – Ragnhild Holmås og Henriette T. Osnes for Ordenes hårreisende hemmeligheter
- 2024 – Kristina Quintano for Flukt, 11 ungdommers historier om reisen, frykten og håpet[13]
Åpen klasse
rediger- 1996 – Essay: Sven Kærup Bjørneboe, for Jerusalem, en sentimental reise
- 1997 – Billedbøker for barn: Liv Marie Austrem og Akin Duzakin, for Tvillingsøster
- 1998 – Oversettelse av skjønnlitteratur: Christian Rugstad, for José Saramagos Det året Ricardo Reis døde
- 1999 – Biografier: Anders Heger, for Mykle. Et diktet liv
- 2000 – Krim og spenning: Karin Fossum, for Elskede Poona
- 2001 – Lyrikk: Annie Riis, for Himmel av stål
- 2002 – Ungdomsbøker: Synne Sun Løes, for Å spise blomster til frokost
- 2003 – Reiselitteratur: Torbjørn Færøvik, for Kina. En reise på livets elv
- 2004 – Noveller: Arne Lygre, for Tid inne
- 2005 – Tegneserier: John Arne Sæterøy («Jason»), for La meg vise deg noe…
- 2006 – Skolebøker for 1.–10. trinn: Kathinka Blichfeldt, Tor Gunnar Heggem og Ellen Larsen, for Kontekst. Basisbok i norsk for ungdomstrinnet
- 2007 – Sakprosa for barn: Jon Ewo og Bjørn Ousland, for Fortellingen om et mulig drap
- 2008 – Poesi: Øyvind Rimbereid, for Herbarium
- 2009 – Oversatt skjønnlitteratur: Bjørn Herrman, for Herman Melvilles Moby Dick
- 2010 – Billedbøker for voksne og barn: Stian Hole, for Garmanns hemmelighet
- 2011 – Biografier: Arnhild Skre, for Hulda Garborg: Nasjonal strateg
- 2012 – Ungdomsbøker: Linn T. Sunne, for Lille ekorn
- 2013 – Faktabøker for voksne: Yann de Caprona, for Norsk etymologisk ordbok
- 2014 – Noveller og essays: Ingvild H. Rishøi for Vinternoveller
- 2015 – Krim: Kjell Ola Dahl for Kureren[4]
- 2016 – Sakprosa for barn og unge: Gudny Ingebjørg Hagen (forfatter) og Malgorzata Piotrowska (ill.) for Fest og feiring[5]
- 2017 – Lyrikk: Cecilie Løveid for Vandreutstillinger en samling dialog- og portrettdikt[6]
- 2018 – Populærvitenskap: Anja Røyne for Menneskets grunnstoffer[7]
- 2019 – Bildebøker for voksne og barn: Martin Ernstsen for SULT
Hedersprisen
rediger- 1992 – Sigmund Skard
- 1993 (ikke utdelt)[14]
- 1994 – Halldis Moren Vesaas
- 1995 – Anne-Cath. Vestly
- 1996 – Kjell Askildsen
- 1997 – Jan Erik Vold
- 1998 – Dag Solstad
- 1999 – Kjell Aukrust[15]
- 2000 – Eldrid Lunden
- 2001 – Jon Bing
- 2002 – Jostein Gaarder
- 2003 – Karsten Alnæs
- 2004 – NORLA – Senter for norsk skjønn- og faglitteratur i utlandet
- 2005 – Jon Fosse
- 2006 – Kari Risvik og Kjell Risvik
- 2007 – Guri Vesaas, forlagsredaktør
- 2008 – Kjartan Fløgstad
- 2009 – Tor Åge Bringsværd
- 2010 – Herbjørg Wassmo
- 2011 – Kolbein Falkeid
- 2012 – Knut Faldbakken
- 2013 – Folkebibliotekene i Norge
- 2014 – Vigdis Hjorth
- 2015 – Einar Økland[4]
- 2016 – Elisabeth Aasen[5]
- 2017 – Kari Grossmann[6]
- 2018 – Klaus Hagerup[7]
- 2019 – Edvard Hoem[8]
- 2020 – Dag O. Hessen
- 2021 – Liv Køltzow[16]
- 2022 – Gro Dahle[3]
- 2023 – Ingvar Ambjørnsen[17]
- 2024 – Lars Saabye Christensen[18]
Tidligere kategorier
redigerLærebøker
rediger- 1992 – Askeland m.fl., for Soria Moria
- 1993 – Tore Linné Eriksen, for Norge og verden fra 1850–1940
- 1994 – Benestad m.fl., for Tallenes tale – Matematikk for 5 timers grunnkurs
- 1995 – Astrid Carlson, Svein Olav Drangeid og Truls Lind, for Humanbiologi
Lyrikk
rediger
- 1992 – Paal-Helge Haugen, for Sone 0
- 1993 – Jan Erik Vold, for IKKE
- 1995 – Øyvind Berg, for Forskjellig
Billedbok
rediger- 1992 – Sissel Solbjørg Bjugn/Fam Ekman, for Jente i bitar
- 1993 – Else Færden/Sissel Gjersum, for Garnnøstet som forsvant
Generell litteratur
rediger- 1992 – Ida Blom m.fl., for Cappelens kvinnehistorie
- 1993 – Tordis Ørjasæter, for Menneskenes hjerte. Sigrid Undset – en livshistorie
Se også
redigerReferanser
rediger- ^ a b «Brageprisen». Den Norske Forleggerforening. Besøkt 21. november 2024. «Brageprisen deles ut for å fremme litterær kvalitet og øke interessen for bøker. Prisen deles ut av stiftelsen Den norske Bokprisen med Forleggerforeningen som sekretariat. | Brageprisen deles ut i slutten av november eller begynnelsen av desember hvert år. Prisen består av en statuett laget av kunstneren Børre Larsen og et pengebeløp på kr 75.000,-. Den deles ut i fire kategorier: | Skjønnlitteratur / Barne- og ungdomsbøker / Sakprosa / Sakprosa for barn og unge / Det deles også ut en hederspris. | Det nomineres fire kandidater i hver klasse.»
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 26. oktober 2022. Besøkt 26. oktober 2022.
- ^ a b nrk.no 24. november 2022: Gro Dahle tildeles hedersprisen under Bragepris-utdelingen
- ^ a b c d e «Vinnerne av Brageprisen 2015» (på norsk). Brageprisen. 8. desember 2015. Arkivert fra originalen 10. desember 2015. Besøkt 8. desember 2015.
- ^ a b c d e «Brageprisen til Åsne Seierstad og Monica Isakstuen». Aftenposten. Besøkt 23. november 2016.
- ^ a b c d e «Vinnere av Brageprisen 2017 - Brageprisen». Brageprisen. 21. november 2017. Arkivert fra originalen 1. desember 2017. Besøkt 21. november 2017.
- ^ a b c d e Siri Ekestad Bauge (22. november 2018). «Vinnere av Brageprisen 2018». Brageprisen. Arkivert fra originalen 24. november 2018. Besøkt 22. desember 2018. «Han har en unik evne til å formidle barne- og ungdomsperspektivet innsiktsfullt, troverdig, ømt, og veldig ofte vidunderlig humoristisk, og på en slik måte at fortellingene også treffer den voksne leseren midt i hjertet.»
- ^ a b c d Siri Ekestad Bauge (22. november 2019). «Vinnere av Brageprisen 2019». Brageprisen. Arkivert fra originalen 16. juni 2019. Besøkt 22. november 2019.
- ^ a b c d «Brageprisjuryen om årets beste roman: Mektig og mesterlig» (på norsk). VG. 25. november 2021. Besøkt 25. november 2021.
- ^ a b c d «Vant Brageprisen etter 23 år som forfatter: − Leseren blir fascinert» (på norsk). VG. 24. november 2022. Besøkt 24. november 2022.
- ^ «Ingvar Ambjørnsen tildelt Brages hederspris» (på norsk). NRK. 23. november 2023. Besøkt 4. desember 2023.
- ^ Tunheim, Helga (21. november 2024). «Brageprisen blir delt ut nå». NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 21. november 2024. «Ayesha Wolasmal si beretning om helsearbeidarar, vanlege afghanarar og toppolitikarar i Afghanistan vann Brageprisen for beste sakprosa. | Boka «Tusen dager med Taliban» fekk terningkast 5 av NRK sin meldar, då den kom ut i mai.»
- ^ Tunheim, Helga (21. november 2024). «Brageprisen blir delt ut nå». NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 21. november 2024. «Kristina Quintano vant prisen for beste sakprosa for barn og ung med boka «Flukt». | – Gjennom fleire år har forfattaren dokumentert tilvære til unge gutar og jenter i ein kritisk livssituasjon. Usminka og ærleg har forfattaren gitt eit ansikt og ei stemme til unge som er på flukt, står det i juryens begrunning.»
- ^ Nilsen, Anne Grete (23. november 2023). «Brageprisen». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 8. januar 2024.
- ^ Sigvartsen, Ana Leticia (2. november 2012). «Norges morsomste bok er kåret!». NRK. Besøkt 15. desember 2023.
- ^ NRK (25. november 2021). «Brageprisen – hedersprisen». NRK. Besøkt 25. november 2021.
- ^ BOK365 (23. november 2021). «Hedersprisen til Ambjørnsen». BOK365. Besøkt 25. november 2023.
- ^ Norli, Camilla (21. november 2024). «Brageprisen 2024: Sjekk årets vinnere og årets beste bøker.». VG (på norsk). Besøkt 22. november 2024.