Brannvakten
Brannvakten, Karl Johans gate 11 ved Oslo domkirke, er bygget i upusset rød tegl i nyromantisk stil i årene 1854–1856 i tilknytning til Basarene, og arkitekt for hele anlegget er Christian H. Grosch. Tårnet ble brukt til å tørke vannslangene.
Brannvakten | |||
---|---|---|---|
Generelt | |||
Sted | Oslo sentrum | ||
Byggeår | 1854–1856 | ||
Arkitektur | |||
Periode | nyromansk stil | ||
Arkitekt | Christian H. Grosch | ||
Materiale | Upusset rød tegl | ||
Beliggenhet | |||
Brannvakten 59°54′43″N 10°44′47″Ø | |||
Etter den store bybrannen 14. april 1858, hvor området med 40 gårder og 1000 beboere mellom Prinsens gate, Karl Johans gate, Skippergata og Kongens gate brant ned, ble det satt fortgang i å få etablert en bedre branntjeneste. Etter at byens vannforsyning var utbygget og trykkvannet kom senere samme året, flyttet det nye brannkorpset på 35 mann og en overbrannmester inn på 1860-tallet. Fram til 1902 hadde brannkorpset utkikkspunkt på døgnbasis fra domkirkens tårn.
Bilder
rediger-
«Hos Taarnvægteren». Illustrasjon ved Olaf Krohn (1863-1933) til en reportasje om brannvaktstårnet ved Vor Frelsers kirke (nå: Oslo domkirke) i Kristiania. Verdens Gang No. 133, 11. november 1882.
-
Brannvakten sett fra innsiden av Basarene
-
Gamle Oslo brannvakt, bygningens fasade sett fra Karl Johans gate
-
Gamle Oslo brannvakt, bygningens fasade sett fra Stortorvet
Litteratur
rediger- Knut Are Tvedt, red. (2010). «Brannvakten». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 97. ISBN 978-82-573-1760-7.
Eksterne lenker
rediger- (no) «Brannvakten». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.