Cecilie Christine von Schøller

dansk-norsk adels- og forretningskvinne

Cecilie Christine von Schøller (født 1720 på gården Teie (Teige) ved Tønsberg, død 1786 i København) var en dansk-norsk adelsdame, geheimerådinne og forretningskvinne.

Cecilie Christine von Schøller
FødtSidsel Kirstine Frølich
16. mars 1720[1]Rediger på Wikidata
Tønsberg
Død19. apr. 1786[1]Rediger på Wikidata (66 år)
København
BeskjeftigelseSosietetsperson Rediger på Wikidata
EktefelleStie Tonsberg Schøller (1742–)
FarJohan Frederik Frølich
NasjonalitetNorge
GravlagtAssistens Kirkegård
UtmerkelserTroskapsordenen (1769)
Gravminne formet som stenklipper for Cecilie med familie på Assistens Kirkegård i København. Utdrag av teksten leses: HER UNDER HVILER FRUE GEHEIMERAADINDE CECILIA CHRISTINA DE SCHÖLLER FÖD DE FRÖLICH PAA GAARDEN TEIGE VED TÖNSBERG I NORGE D. 16. MARTI 1720 DÖD D. 19. APRIL 1786 I KIÖBENH [...] SOM NORGES KLIPPER STAAER HENDES MINDE BLANT DISSE HVOR HUN LEVEDE GAVNEDE GIORDE GODT OG ALDRIG ONDT, UUDSLÆTTELIGT STAAR HENDES MINDE

Familiebakgrunn

rediger

Cecilie var datter av generalløytnant Johan Friedrich Frølich og hans hustru Hilleborg von Wettberg, som hadde et imponerende anegalleri i dansk høyadel. Cecilie (egentlig Sidsel Kirstine) var oppkalt etter sin mormor Sidsel Grubbe, som var datterdatter av Claus Daa til Ravnstrup, riksråd, riksadmiral og lensherre i Trondhjem. Hun var født på Teie hovedgård ved Tønsberg, som hennes far eide i perioden 1720–1741. I 1740 flyttet familien til Trondhjem da Johan Frederik Frølich ble general nordenfjells.[2]

Ekteskap

rediger

Cecilie giftet seg i 1742 med etatsråd og kammerherre Stie Tonsberg Schøller, som tidligere hadde vært gift med en søster av den rike Thomas Angell. En del av Angellformuen havnet dermed hos Schøllers. Sammen med Stie Tønsberg Schøller hadde hun en datter, Elisabeth, som giftet seg med General Georg Fredrik von Krogh i 1760, men døde allerede tre år senere.

Enkestand

rediger

Da Cecilie selv ble enke i 1769, fikk hun en stor arv utbetalt etter mannen, hvoretter hun fortsatte hans forretninger. I perioden 1774–1778 lot hun oppføre Stiftsgården i hjertet av Trondhjem – et av de største trepaleene i Norden.[3] Hun etterlot seg en sønn, fru Schøllers barnebarn og enearving Stie Tønsberg Schøller von Krogh, som arvet Stiftsgården etter henne.[4]

København

rediger

Cecilie var stadig på reise, både til København og til Altona. I 1769 ble hun Dame de L'union parfaite, og 1776 geiheimerådinne. I 1783 flyttet hun permanent til København sammen med sin dattersønn.

Dødsfall og gravminne

rediger

I 1783, samme år som hun flyttet til København, døde hun i sin bygård i Østergade 54.

Hun ble begravet i Sankt Nikolaj Kirke. Kirken brant i 1795. Etter brannen ble sognet nedlagt, og hennes dattersønn fikk da kisten hennes flyttet til et nytt gravsted på Assistens Kirkegård.[5] Gravstedet er utformet av en ukjent kunstner og forestiller norske klipper i rød sandsten som brer seg utover murforblendingen den er innsatt i. Opprinnelig var graven omkranset av et støpejernsgitter. I forbindelse med etableringen av Nørrebros Runddel metrostasjon i 2009 ble monumentet tatt ned, og senere montert opp på nytt litt lenger mot syd.

Referanser

rediger
  1. ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Eg. Sidsel Kirstine Schøller, Norsk biografisk leksikon ID Cecilie_Christine_Schøller, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Andersen, Eystein M. (27. januar 2023). «Cecilie Christine Schøller». Norsk biografisk leksikon (på norsk). Besøkt 10. november 2023. 
  3. ^ «Stiftsgården». www.kongehuset.no (på norsk). Besøkt 10. november 2023. 
  4. ^ Cecilie Christina Schøller (1720-1786), trondheim.no. Besøkt 29. april 2014 Arkivert 29. april 2014 hos Wayback Machine.
  5. ^ Helweg, Stine et al.: Assistens 250, Center for Kirkegårde, Københavns Kommune, 2010