Wikipedia

Charles Lindbergh

amerikansk flyger av svensk avstamning

Charles Augustus Lindbergh (født 4. februar 1902 i Detroit, Michigan, død 26. august 1974) var en amerikansk flyger, kjent for å være den første som alene fløy non-stop over Atlanterhavet i 1927. Han skrev også to bøker.

Charles Lindbergh
FødtCharles Augustus Lindbergh
4. feb. 1902[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Detroit[5]
Død26. aug. 1974[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (72 år)
Kipahulu
USA[6]
BeskjeftigelseFlyvåpenoffiser, oppfinner, aviation writer, selvbiograf, dagbokskriver, jagerflyger, fredsaktivist, flyger, ingeniør Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversity of Wisconsin
Redondo Union High School
Sidwell kvekerskole
EktefelleAnne Morrow Lindbergh
FarCharles August Lindbergh
MorEvangeline Lodge Land
Barn
6 oppføringer
Charles Augustus Lindbergh Jr.
Jon Lindbergh
Anne Spencer Lindbergh
Reeve Lindbergh
Land Lindbergh[7]
Scott Lindbergh[7]
NasjonalitetUSA
GravlagtPalapala Ho'omau Church Cemetery[8]
Medlem avQuiet Birdmen
America First Committee
Odd Fellow
Utmerkelser
27 oppføringer
Medal of Honor (1927)
Distinguished Flying Cross (1927)
Langley Gold Medal (1927)
Kongressens gullmedalje (1928)
Orteigprisen (1927)[9]
Harmon Trophy (1927)
Hubbard-medaljen (1927)
Honorary Scout (1927) (deles ut av: Boy Scouts of America)
Silver Buffalo Award (1928) (deles ut av: Boy Scouts of America)
Wright Brothers Memorial Trophy (1949)
Daniel Guggenheim Medal (1953)
Pulitzer Prize for Biography or Autobiography (1954)
Ridder av Leopoldsordenen (1927)
Årets person i Time (1927)
Medalla Plus Ultra (1927)[10]
Air Force Cross (1927)
Kommandør av Æreslegionen (1931)
Den tyske ørns fortjenesteorden (1938) (deles ut av: Nazi-Tyskland)
FAI Gold Air Medal (1927) (deles ut av: Fédération Aéronautique Internationale)
Grande médaille d'or des explorations (1927)
National Aviation Hall of Fame (1967)[11]
American Campaign Medal
Asiatic-Pacific Campaign Medal
World War II Victory Medal
International Air & Space Hall of Fame (1965)
Scandinavian-American Hall of Fame (1991)
Aviation Hall of Fame and Museum of New Jersey
Signatur
Charles Lindberghs signatur
Charles Lindbergh på Commons
Charles Lindbergh ved «Spirit of St. Louis», ca. 1927

Liv og virke

rediger

Bakgrunn

rediger

Lindbergh var sønn av advokat og kongressrepresentant Charles August Lindbergh og sønnesønn av bonden Ola Månsson i Gårdlösa nr 15 (Smedstorps socken, Skåne), riksdagsledamot for bondestanden i Sverige årene 1847–1857 som emigrerte til USA i 1860.[12]

Lindbergh studerte mekanikk ved University of Wisconsin, og beskjeftiget seg fra 1922 med flyving. Han tok i 1924 hærens flyutdannelse og ble kaptein i flyvåpenets reserve og i 1926 postflyver.[12]

Flygningen over Atlanterhavet

rediger

Charles Lindbergh var den første som fløy over Atlanterhavet alene uten stopp, men han var ikke den første som fløy over Atlanterhavet. Britene Alcock og Brown fløy over Atlanterhavet i 1919.

Den 20. mai 1927 lettet Lindberghs fly, «Spirit of St. Louis», fra Roosevelt flyplass i New York. Flyet var designet av Donald Hall og spesialtilpasset av Ryan Airlines i San Diego i California. Flyturen tok 33 og en halv time. Den 21. mai landet han i Paris. Lindbergh vant Orteigprisen på 25 000 USD. Han ble også tildelt en Medal of Honor. I 1967 ble han innlemmet i National Aviation Hall of Fame.

Kidnapping

rediger

Den 1. mars 1932 ble hans første sønn, Charles Augustus, som var bare 20 måneder gammel, bortført. Sønnen var oppkalt etter farfaren, kongressmann Charles August Lindbergh. Moren Ann Marrow hadde lagt sønnen i sengen ca. klokken 20, men da hun senere skulle se til ham ca. klokken 22 var barnesengen tom. På utsiden av huset stod det en stige som var reist opp mot vinduet til barnerommet. Det ble funnet et dårlig skrevet brev som framsatte et krav om 50 000 dollar i løsepenger. Mot sin vilje ble Charles tvunget til å be gangstere, blant annet Al Capone, om hjelp. Til slutt betalte de løsepengene, men det førte ikke til noen oppklaring og søket ble trappet opp. Sønnen ble funnet død 12. mai samme år, bare noen kilometer fra hjemmet, etter et ti uker langt landsomfattende søk. Obduksjonsrapporten viste at sønnen døde av fallskader og at kidnapperen sannsynligvis hadde mistet ham fra toppen av stigen som ble brukt til bortføringen. Bruno Hauptmann ble dømt for bortføringen og henrettet 3. april 1936 etter en rettssak som varte i over ett år. Det var stor tvil om skyldspørsmålet, men juryen fant ham skyldig. Det er den dag i dag stor tvil i hans skyld. Ett av de avgjørende bevisene var at de fant løsepengene i boligen hans dårlig gjemt i noen tomme oljekanner.

Holdning til Tyskland

rediger

På invitasjon fra den amerikanske militærattasjé besøkte Lindbergh og hans hustru Berlin i 1936 for å inspisere Tysklands flyvåpen. Han besøkte blant annet de olympiske sommerleker i 1936 som gjest av Luftwaffes øverstkommanderende Hermann Göring, men framfor alt fabrikker og flyplasser. Göring gjorde dette til en stor mediebegivenhet og propaganda for Nazityskland. Dette førte til at Lindberghs popularitet i USA dalte sterkt.[13]

Under de kommende to år besøkte han Tyskland to ganger til og ble stadig mer imponert av den tyske opprustningen. Han ble overbevist om at ingen europeisk makt skulle kunne stå imot et tysk angrep (og at det skulle bli opp til Russland). Derfor tok han imot en tysk medalje, Den tyske ørns fortjenesteorden,[14] noe som gav negativ kritikk i USA. Men den amerikanske ambassadør Hugh R. Wilson har senere notert at medaljen ble overlevert uten forvarsel, at Lindbergh stakk den uten seremoni rett i lommen og at det ville ha innebåret en diplomatisk katastrofe å ikke ta den imot, og gjort Lindberghs spionasje mot det tyske flyvåpen vesentlig vanskeligere. Det innebar imidlertid slutten for Lindberghs planer om en karriere innen politikken.[15]

Han begynte å propagere for at USA skulle holde seg utenfor den kommende konflikt, noe som fikk blandet mottakelse i USA, der isolasjonister hadde en konflikt med dem som bekymret seg for nyheter om forfølgelser av jøder. Dette førte til at hans helteglorie bleknet.

I 1938 begynte paret Lindbergh å legge planer for å bosette seg i Berlin. Straks etter at Lindbergh hadde tatt imot medaljen fant Krystallnatten sted, forfølgelsene øket markant og omkring 20-30000 personer ble sendt til konsentrasjonsleirer. Dette fikk ekteparet Lindbergh til å omgjøre sine planer.[13]

Tilbake i USA argumenterte Lindbergh for at USA skulle forholde seg nøytralt, noe som førte til dyp konflikt med president Franklin D. Roosevelt. I 1940 uttalte Franklin D. Roosevelt: «Om jeg skulle dø i morgen, så vil jeg at dere skal vite dette: Jeg er absolutt overbevist om at Lindbergh er nazist.» Lindbergh var imidlertid ikke nazist, selv om han delte Hitlers fascinasjon for rasehygiene.[16]

Lindbergh ble rekruttert av America First, som motarbeidet en amerikansk innblanding i andre verdenskrig mot Tyskland. Han var av den oppfatning at Storbritannia og Frankrike ikke skulle gå til krig mot Tyskland, som han så som en viktig sivilisasjonens bastion mot sovjetkommunismen. Denne innstilling endret imidlertid Lindbergh etter Pearl Harbor. Han forsøkte å verve seg igjen (han hadde sagt seg opp fra det amerikanske flyvåpen to år tidligere), men på grunn av antijødiske uttalelser og sin kobling til Tyskland før krigen ble han imidlertid ansett som upålitelig av den amerikanske regjering.[13] I stedet begynte han å arbeide med Henry Ford (som i 1920-årene stod fram som antisemitt etter å ha utgitt firebindsverket "The International Jew") med å produsere fly. Han ble sendt til Stillehavet og utførte omkring 50 flyoppdrag. Han skjøt ned minst et fly og lærte dessuten pilotene teknikker for å spare på brenselet. Til tross for sin innsats under krigen ble han fortsatt kritisert, ikke minst for at han hadde propagert for at USA skulle forbli uforberedt for krig.[13]

I 2003 ble det fastslått at Lindbergh under sin tid i Tyskland hadde satt barn på to søstre som han hadde møtt i München, foruten den affære han hadde med sin sekretær.[17]

Litteratur

rediger
  • Charles Lindbergh: Vi, min flyvemaskin og meg
  • Bill Bryson:En sommer: Amerika 1927

Referanser

rediger
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Charles-A-Lindbergh, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Charles Augustus Lindbergh, brockhaus.de, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ regionální databáze Knihovny města Olomouce, tritius.kmol.cz, besøkt 26. september 2024[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b FamilySearch Family Tree, FamilySearch person ID L63V-39P, besøkt 18. april 2023[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Find a Grave, Find a Grave-ID 629, besøkt 18. april 2023[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Lindbergh Given Check By Orteig[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ BOE ID BOE-A-1927-5509[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ National Aviation Hall of Fame-ID charles-augustus-lindbergh[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ a b Carlquist, Gunnar, red. (1937). Svensk uppslagsbok. Bd 17. Malmö: Svensk Uppslagsbok AB. s. 247. 
  13. ^ a b c d Azevedo, Michael. «Fallen Hero: Charles Lindbergh in the 1940s». American Experience. PBS. Besøkt 4. juni 2014. 
  14. ^ Order of the German Eagle
  15. ^ Schröck, Rudolf (juni 2005). «The Lone Eagle's Clandestine Nests. Charles Lindbergh's German secrets». The Atlantic Times. Arkivert fra originalen 3. mai 2008. Besøkt 4. juni 2014. 
  16. ^ Pederson, William D., A Companion to Franklin D. Roosevelt, Blackwell Companions to American History, John Wiley & Sons, 2011, som siterer Wayne S. Cole, Lindbergh and the Battle Against American Intervention (1974), s. 136
  17. ^ Pancevski, Bojan (2005). «Aviator Lindbergh 'fathered children by three mistresses'». The Telegraph. Besøkt 4. juni 2014. 

Eksterne lenker

rediger


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Charles_Lindbergh&oldid=24224001»