Christopher Walken
Christopher Walken (født Ronald Walken 31. mars 1943 i Astoria i New York City) er en Oscar-belønnet amerikansk film-, TV- og teaterskuespiller, kjent for å spille slemme eller psykisk skadde figurer, men også av og til komiske figurer. Sent i karrieren har imidlertid Walken tatt roller som mer sensitive, men vise karakterer som ofte har en viktig rolle i utviklingen av helten. Walken ble født i Queens i New York; hans far var tysk og hans mor var skotsk. Walken har vært gift med Georgianne Walken siden 1969.
Christopher Walken | |||
---|---|---|---|
Født | Ronald Walken 31. mars 1943[1][2][3][4] (81 år) Astoria | ||
Beskjeftigelse | Filmskuespiller, filmregissør, manusforfatter, karakterskuespiller, teaterskuespiller, danser, stemmeskuespiller, fjernsynsskuespiller, modell, skuespiller, skribent, regissør | ||
Utdannet ved | Hofstra University Professional Children's School | ||
Ektefelle | Georgianne Walken (1969–) | ||
Nasjonalitet | USA | ||
Utmerkelser | Oscar for beste mannlige birolle (1978) (for verk: Hjortejegeren, tema for: 51st Academy Awards) Theatre World Award (1967)[5] BAFTA Award for Best Actor in a Supporting Role (2003) (for verk: Catch Me If You Can) Clarence Derwent Awards (1966) Sitges Grand Honorary Award (2016) | ||
Aktive år | 1952– | ||
IMDb | IMDb | ||
Karriere
redigerChristopher Walken og hans to brødre var som barn statister på amerikansk TV; pådriveren var deres mor, som drømte om at guttene hennes skulle bli berømte. Walken selv har beskrevet barndommens TV-opptredener slik: «Vi var ikke barneskuespillere, vi ble brukt som inventar.» («We weren't child actors – we were used as furniture.»)[6]
Som tenåring gikk han på Professional Children's School i New York; dette var en skole der han i tillegg til ordinære skolefag ble utdannet i dans.[6] På 1960-tallet hadde han ledende roller i en rekke populære Broadway-musikaler, deriblant West Side Story og Best Foot Forward – i den sistnevnte hadde han Liza Minnelli som motspiller.[6] I 1966 fikk han rollen som kong Filip II av Frankrike i en oppsetning på Broadway av skuespillet The Lion in Winter. Dette ga ham så stor prestasjonsangst at han fikk sparken på premierekvelden. Til gjengjeld var anmelderne overbegeistret for rolleprestasjonen hans.[6]
Walken har vært med i nesten 100 filmer og TV-serier siden 1953, inkludert Mørke krefter (1983), Prosjekt brainstorm (1983), James Bond: Med døden i sikte (1985), Batman vender tilbake (1992), True Romance (1993), Pulp Fiction (1994), Hairspray (2007), I siste sekund (1995), Catch Me If You Can (2002) og Around the Bend (2004). Han var George Lucas' andrevalg for rollen som Han Solo etter Harrison Ford.[7][8]
Walken vant en Oscar-pris for beste mannlige birolle for filmen Hjortejegeren (1978) der han hadde rollen som en forstyrret krigsveteran fra vietnamkrigen sammen med Robert De Niro. Han ble nominert igjen i 2002 for Catch Me if You Can.
Walken har også gjort bemerkelsesverdig arbeid på teateret, med over 100 skuespill på merittlisten. Han vant en Clarence Derwent award for sin opptreden i The Lion in Winter i 1966, og en Obie Award for opptredenen i Kid Champion i 1975. Han har spilt hovedroller i flere av William Shakespeares skuespill, nærmere bestemt i Hamlet, Macbeth, Romeo og Julie og Coriolanus. Han forsøkte seg også som filmregissør i kortfilmen Popcorn Shrimp i 2001.
I november 1981 var Walken ombord i en yacht som gikk fra Catalina Island sammen med Robert Wagner og Natalie Wood da Wood druknet under uklare omstendigheter.[9]
Walken har også medvirket i tre musikkvideoer. Hans første videorolle var som dødsengelen i Madonnas video til «Bad Girl» i 1993, nummer 2 var i Skid Rows «Breakin' Down», og den tredje i Fatboy Slims «Weapon of Choice» i 2001.
Filmografi (utvalg)
redigerTV-roller
redigerI starten av skuespillerkarrieren spilte Walken en rekke mindre roller i enkeltepisoder av ulike TV-serier. Denne listen gir en oversikt over TV-serier og programmer der han medvirket som skuespiller, og inneholder ikke TV-opptredener der han ble intervjuet, holdt taler, mottok priser e.l.
År | Serie/programtittel | Rolle | Tilleggsopplysninger |
---|---|---|---|
1953 | The Wonderful John Acton | Kevin Acton | Recurring character |
1954 | The Motorola Television Hour | Episode: "The Muldoon Matter" | |
1954–1956 | The Guiding Light | Michael "Mike" Bauer#1 | |
1963 | Naked City | Chris Johannis / Brian Trust | To episoder |
1970 | Hawaii Five-O | Walt Kramer | Episode: "Run, Johnny, Run" |
1977 | Kojak | Ben Wiley | Episode: "Kiss It All Goodbye" |
1982 | Who Am I This Time? | Harry Nash | TV-film |
1991 | Sarah, Plain and Tall | Jacob Witting [108] | TV-film |
1993 | Skylark | Jacob Witting [109] | TV-film |
1993 | Scam | Jack Shanks | TV-film |
1999 | Vendetta | James Houston [110] | TV-film |
1999 | Sarah, Plain and Tall: Winter's End | Jacob Witting [111] | TV-film |
2003 | Julius Caesar | Cato den yngre[112] | To episoder |
2014 | Turks & Caicos | Curtis Pelissier | TV-film |
2014 | Peter Pan Live![113] | Kaptein Krok | Direktesendt TV-opptreden |
Ikke kunngjort
(per 1. januar 2020) |
Severance | Burt | TV-serie[114] |
Oppført på rollelisten som «Ronnie Walken».
Saturday Night Live-opptredener
redigerWalken har vært programleder for syv episoder av Saturday Night Live.
Teaterroller
redigerI tillegg til roller på film og fjernsyn har Walken medvirket i en rekke teateroppsetninger både på Broadway og off-Broadway. Til sammen har han spilt over 100 teaterroller på scenen, herunder i flere Shakespeare-stykker. Denne listen gir en oversikt over de mest sentrale rollene han har spilt på scenen:
År | Skuespill | Rolle | Teateret der stykket ble oppført | Tidsrom |
---|---|---|---|---|
1952 | The Climate of Eden[2] | Berton | Martin Beck Theatre | 13.–22. november 1952 |
1958 | The Visit[3] | Karl Schill | Lunt-Fontanne Theatre | 5. mai–5. juli 1958 |
Morosco Theatre | 20. august–29. november 1958 | |||
J.B.[4] | David | ANTA Playhouse | 11. desember 1958–24. oktober 1959 | |
1964 | High Spirits[5] | musical ensemble | Alvin Theatre | 7. april 1964–27. februar 1965 |
1965 | Baker Street | En av morderne | The Broadway Theatre | 2. februar–30. november 1965 |
Martin Beck Theatre | 3.–14. november 1965 | |||
1966 | The Lion in Winter | Philip Capet (Frankrikes konge) |
Ambassador Theatre | 3. mars–21. mai 1966 |
The Rose Tattoo | Jack Hunter | Billy Rose Theatre | 9. november–31. desember 1966 | |
1967 | The Unknown Soldier and His Wife | Den ukjente soldaten | Vivian Beaumont Theater | 6. juli–16. september 1967 |
George Abbott Theatre | 18. september–12. november 1967 | |||
1968 | Romeo and Juliet | Romeo | Stratford Shakespeare Festival[115] | |
A Midsummer Night's Dream | Lysander | |||
1970 | Lemon Sky[116] | Alan | Playhouse Theatre | 17.–31. mai 1970 |
1972 | Enemies | Sintsov | Vivian Beaumont Theater | 9. november–16. desember 1972 |
1973 | The Plough and the Stars | Jack Clitheroe | 4. januar–10. februar 1973 | |
The Merchant of Venice | Bassanio |
| ||
1975 | Sweet Bird of Youth | Chance Wayne | Harkness Theatre | 29. desember 1975–8. februar 1976 |
1984 | Hurlyburly | Mickey | Ethel Barrymore Theatre | 7. august 1984–2. juni 1985 |
1995 | Him | Elvis Presley, teaterinstruktør, manusforfatter | New York Shakespeare Festival | |
2000 | James Joyce's The Dead | Gabriel Conroy | Belasco Theatre | 11. januar–16. april 2000 |
2001 | Måken av Tsjekhov | Sorin | Delacorte Theater | 24. juli–26. august 2001 |
2010 | A Behanding in Spokane | Carmichael | Schoenfeld Theatre | 4. mars–6. juni 2010 |
Videospill
rediger- Ripper (1996) as Det. Vince Magnotta
- Privateer 2: The Darkening (1996) as David Hassan
- True Crime: Streets of LA (2003) as George
- True Crime: New York City (2005) as Gabriel Whitting
Musikkvideoer
rediger- Madonna – Bad Girl (1993) som Madonnas skytsengel
- Skid Row – Breakin' Down (1995) som Gabriel fra The Prophecy trilogy[trenger referanse]
- Fatboy Slim – Weapon of Choice (2001) (denne musikkvideoen var han også med på å koreografere)
CD (lydbok)
rediger- The Raven av Edgar Allan Poe på CD-en Closed on Account of Rabies (1997)
Referanser
rediger- ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Christopher-Walken, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000020396, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id walken-christopher[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.theatreworldawards.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d O’Hagan, Sean (2. desember 2012). «Christopher Walken: 'No matter who I play, it's me'». The Observer (på engelsk). ISSN 0029-7712. Besøkt 12. august 2023. «Alongside his brothers, Kenneth and Glenn, Walken learned how to perform on live television variety shows in the 1950s, appearing regularly on The Colgate Comedy Hour. "I started performing when I was five years old. We weren't child actors – we were used as furniture. But all my education came from that world and it was all good. You learned to conquer nerves. You learned to think on your feet. If you messed up, there was no correcting it. You dealt with the embarrassment. It was a completely unique apprenticeship."»
- ^ «It could have been so different». the Guardian (på engelsk). 20. august 2004. Besøkt 2. januar 2021.
- ^ timburtoncollective.com Arkivert 5. juli 2007 hos Wayback Machine.
- ^ Salam, Maya (3. februar 2018). «New Doubts in Natalie Wood’s Death: ‘I Don’t Think She Got in the Water by Herself’». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 4. februar 2018.
- ^ Schnakenberg, Robert (2014). Christopher Walken A to Z: The Man, the Movies, the Legend. Quirk Books. ISBN 9781594747755.
- ^ «The Three Musketeers 3D: enter the dragon flamethrower». The Guardian. 30. mars 2011. Besøkt 20. januar 2015.
- ^ Schnakenberg, Robert (2014). Christopher Walken A to Z: The Man, the Movies, the Legend. Quirk Books. ISBN 9781594747755.
- ^ Collis, Clark (2. desember 2014). «Christopher Walken just wants to dance». Entertainment Weekly. Besøkt 20. januar 2015.
- ^ Thompson, Howard (29. juni 1972). «The Happiness Cage (1972) Dennis Reardon's 'Happiness Cage' Is Better Suited to Stage». The New York Times. Besøkt 20. januar 2015.
- ^ Roberts, Jerry (2009). Encyclopedia of Television Film Directors. Scarecrow Press. ISBN 9780810863781.
- ^ Canby, Vincent (5. februar 1976). «Next Stop Greenwich Village (1976) Screen: 'Next Stop, Greenwich Village,' a Commonplace Mazursky Memoir». The New York Times. Besøkt 20. januar 2015.
- ^ Muir, John Kenneth (2002). Horror Films of the 1970s. McFarland. ISBN 9780786491568.
- ^ Pinsker, Joe (7. februar 2013). «Christopher Walken Looks Back At 'Annie Hall,' 'Deer Hunter'». The Huffington Post. Besøkt 20. januar 2015.
- ^ Canby, Vincent (2. oktober 1977). «Roseland (1977) Film Festival: 'Roseland' Casts Spell Over Lonely Fox-Trotters». The New York Times. Besøkt 20. januar 2015.
- ^ Lackmann, Ronald W. (1997). Women of the Western Frontier in Fact, Fiction, and Film . McFarland. s. 174. ISBN 9780786404001. «christopher walken shoot the sun down.»
- ^ Maslin, Janet (26. desember 1978). «Movies 'Discover' Christopher Walken». The New York Times. Besøkt 20. januar 2015.
- ^ Canby, Vincent (4. mai 1979). «Last Embrace (1979) Movie: 'Last Embrace,' a Hero-Besieged Thriller:The Game Is Deadly». The New York Times. Besøkt 20. januar 2015.
- ^ Lim, Dennis (21. september 2012). «Time Has Been Kind to 'Heaven's Gate'». The New York Times. Besøkt 20. januar 2015.
- ^ Canby, Vincent (13. februar 1981). «The Dogs of War (1981) 'DOGS OF WAR,' FORSYTH'S MERCENARIES». The New York Times. Besøkt 20. januar 2015.
- ^ a b c Boult, Adam (5. april 2013). «Christopher Walken: five best moments». The Guardian. Besøkt 20. januar 2015.
- ^ Appelo, Tim (18. november 2011). «Natalie Wood, Christopher Walken's 'Brainstorm': How the Actress' Death Derailed Her Final Film (Video)». The Hollywood Reporter. Besøkt 20. januar 2015.
- ^ Susman, Gary (18. oktober 2013). «The Dead Zone». Time. Besøkt 20. januar 2015.
- ^ Fay, Joe (8. oktober 2012). «Target Silicon Valley: Why A View to a Kill actually made sense». The Register. Besøkt 20. januar 2015.
- ^ Chambers, Andrea (26. mai 1986). «From Any Distance, at Close Range Star Christopher Walken Comes Off as Edgy, Electric and Elusive». People. Arkivert fra originalen 21. januar 2015. Besøkt 20. januar 2015.
- ^ Canby, Vincent (11. september 1987). «War Zone (1987) Film: 'Deadline,' on Beirut in 1983». The New York Times. Besøkt 20. januar 2015.
- ^ Carr, Jay. «THE MILAGRO BEANFIELD WAR». tcm.com. Turner Classic Movies. Besøkt 20. januar 2015.
- ^ Ryan, Desmond (30. mars 1988). «A Turning Point For Christopher Walken His Movie Role As A Quiet Drill Sergeant Breaks The Mold». philly.com. Philadelphia Media Network. Besøkt 20. januar 2015.
- ^ Durando, Jessica (19. mars 2014). «Watch: Christopher Walken dances, dances and dances». USA Today. Besøkt 20. januar 2015.
- ^ Maltin, Leonard (2014). Leonard Maltin's 2015 Movie Guide. Penguin. ISBN 9780698183612.
- ^ Maslin, Janet (10. november 1989). «Communion A True Story (1989) Review/Film; Little Bitty Extraterrestrials And Their Jolly Chosen One». The New York Times. Besøkt 20. januar 2015.
- ^ Maslin, Janet (22. september 1990). «King of New York (1990) Film Festival/Two Portraits: One of Romance in France, One of Crime in New York; Drug Lord Reigns Supreme Amid Urban Decadence». The New York Times. Besøkt 20. januar 2015.
- ^ Travers, Peter (30. november 1990). «The Comfort of Strangers». Rolling Stone. Arkivert fra originalen 27. august 2016. Besøkt 20. januar 2015.
- ^ Ryan, Desmond (10. februar 1992). «'Mcbain': Walken In Rambo Colors». philly.com. Philadelphia Media Network. Besøkt 20. januar 2015.
- ^ Holden, Stephen (7. august 1992). «Mistress (1992) Reviews/Film; Merrily Dealing and Double-Dealing in Hollywood». The New York Times. Besøkt 20. januar 2015.
- ^ Weinraub, Bernard (24. juni 1992). «AT LUNCH WITH: Christopher Walken; A New York Actor Takes Stardom With a Grain of Salt». The New York Times. Besøkt 20. januar 2015.
- ^ Briggs, Joe Bob (20. august 1993). «Hot Ethnic Mix Boils In 'Day Of Atonement'». Orlando Sentinel. Arkivert fra originalen 21. januar 2015. Besøkt 20. januar 2015.
- ^ «Christopher Walken's 5 Greatest Moments». The Huffington Post. 31. mars 2014. Besøkt 20. januar 2015.
- ^ Baker, K.C. (11. juni 2014). «Christopher Walken Is a Dancing Machine in Jersey Boys». People. Besøkt 20. januar 2015.
- ^ Berry, Andrew (24. juli 2013). «Christopher Walken To Play Mob Boss In Film Adaptation Of Four Seasons Musical 'Jersey Boys'». International Business Times. Besøkt 20. januar 2015.
- ^ Green, Philip (1998). Cracks in the Pedestal: Ideology and Gender in Hollywood. Univ of Massachusetts Press. ISBN 9781558491205.
- ^ Rainer, Peter (5. mai 1995). «MOVIE REVIEW : 'Search and Destroy': A Dark Comedy With Punch». Los Angeles Times. Besøkt 20. januar 2015.
- ^ Holden, Stephen (2. september 1995). «The Prophecy (1995) FILM REVIEW; The Devil And God At War Over Souls». The New York Times. Besøkt 20. januar 2015.
- ^ James, Caryn (4. oktober 1995). «The Addiction (1995) FILM REVIEW;A Philosophy Student Who Bites». The New York Times. Besøkt 20. januar 2015.
- ^ Settembre, Jeanette (30. november 2014). «Christopher Walken is ready to Hook you with his offbeat villainy in NBC's 'Peter Pan Live'». Daily News. Besøkt 20. januar 2015.
- ^ Maslin, Janet (1. desember 1995). «Things to Do in Denver When You re Dead (1995)FILM REVIEW;A Well-Dressed Saint In a Den of Wiseacres». The New York Times. Besøkt 20. januar 2015.
- ^ «Profile: Christopher Walken». The Guardian. 4. september 2004. Besøkt 20. januar 2015.
- ^ Schnakenberg, Robert (2014). Christopher Walken A to Z: The Man, the Movies, the Legend. Quirk Books. ISBN 9781594747755.
- ^ Chou, Kimberly (21. juli 2010). «Basquiat: Behind the Interview». Art in America. Besøkt 20. januar 2015.
- ^ Gilbey, Ryan (19. april 1997). «THE FUNERAL Director: Abel Ferrara. Starring: Christopher Walken, Chris Penn, Isabella Rossellini, Annabella Sciorra (18)». The Independent. Besøkt 22. januar 2015.
- ^ Ollove, Michael (30. august 1997). «A prisoner of excess Review: Alicia Silverstone's film 'Baggage' is light on acting, plot and laughs.». The Baltimore Sun. Arkivert fra originalen 23. januar 2015. Besøkt 22. januar 2015.
- ^ Kaltenbach, Chris (17. april 1998). «Walken's eyes reign supreme in 'Suicide Kings'». The New York Times. Arkivert fra originalen 23. januar 2015. Besøkt 22. januar 2015.
- ^ Kelly, John (19. desember 1997). «Building a Bitter 'Mouse' Trap». The Washington Post. Besøkt 22. januar 2015.
- ^ Maltin, Leonard (2014). Leonard Maltin's 2015 Movie Guide. Penguin. ISBN 9780698183612.
- ^ «Prophecy II: Ashtown (1998)». The New York Times. Arkivert fra originalen 7. mars 2016. Besøkt 25. januar 2015.
- ^ Maslin, Janet (6. august 1999). «Illuminata (1998) FILM REVIEW; Backstage With a Cast Of Foibles and Follies». The New York Times. Besøkt 25. januar 2015.
- ^ Thomas, Kevin (8. oktober 1999). «Dafoe Checks Into Ferrera's 'New Rose Hotel'». Los Angeles Times. Besøkt 25. januar 2015.
- ^ a b «Christopher Walken Filmography». The Washington Post. Besøkt 25. januar 2015.
- ^ Hettrick, Scott (26. februar 1999). «Antz: Adult Comedy Or Cartoon?». Sun-Sentinel. Arkivert fra originalen 4. mars 2016. Besøkt 25. januar 2015.
- ^ a b Flood, Laura (7. september 2012). «The Eight Creepiest Christopher Walken Performances». Paste. Arkivert fra originalen 10. september 2015. Besøkt 25. januar 2015.
- ^ Chubbuck, Ivana (2005). The Power of the Actor: The Chubbuck Technique. Penguin. ISBN 9781592401536.
- ^ Maslin, Janet (12. februar 1999). «Blast From the Past (1999) February 12, 1999 After Decades in a Bomb Shelter, a Family Learns the Only Fallout Is Social». The New York Times. Besøkt 26. januar 2015.
- ^ «The Prophecy III: the Ascent (2000)». The New York Times. Arkivert fra originalen 21. november 2015. Besøkt 28. januar 2015.
- ^ Travers, Peter (11. august 2000). «The Opportunists». Rolling Stone. Arkivert fra originalen 27. august 2016. Besøkt 28. januar 2015.
- ^ Mitchell, Elvis (11. april 2001). «Joe Dirt (2001) April 11, 2001 FILM REVIEW; Abandoned as a Boy and Downhill Since». The New York Times. Besøkt 28. januar 2015.
- ^ von Tunzelmann, Alex (5. november 2009). «The Affair of the Necklace: nothing to get hot under the collar over». The Guardian. Besøkt 28. januar 2015.
- ^ Scott, A.O. (20. juli 2001). «America s Sweethearts (2001) July 20, 2001 FILM REVIEW; A Celebrity Couple and the Emptiness of It All». The New York Times. Besøkt 28. januar 2015.
- ^ Thomas, Kevin (8. februar 2002). «A Drive-Thru 'Macbeth' in Lifeless 'Scotland, PA.'». Los Angeles Times. Besøkt 28. januar 2015.
- ^ «Happy Birthday To Wilton's Christopher Walken». The Daily Voice. 31. mars 2014. Besøkt 28. januar 2015.
- ^ Patterson, Hannah; Cullen, Del; Allon, Yoram (2002). Contemporary North American Film Directors: A Wallflower Critical Guide . Wallflower Press. s. 552. ISBN 9781903364529. «christopher walken jungle juice.»
- ^ Scott, A.O. (26. juli 2002). «Reuniting an Ensemble of Bears. Yes, Bears.». The New York Times. Besøkt 28. januar 2015.
- ^ Holden, Stephen (25. desember 2002). «Catch Me If You Can (2002) FILM REVIEW; Taking to a Gullible World Like a Mouse to Swiss Cheese». The New York Times. Besøkt 28. januar 2015.
- ^ Forde, Leon (9. oktober 2001). «Lee Evans, Christopher Walken undertake Plots». Screen Daily. Besøkt 28. januar 2015.
- ^ Scott, A.0. (28. februar 2003). «Poolhall Junkies (2002)FILM REVIEW; Men Navigating Subplots While Shooting Pool». The New York Times. Besøkt 28. januar 2015.
- ^ Rabin, Nathan (27. januar 2003). «Kangaroo Jack». The A.V. Club. Besøkt 28. januar 2015.
- ^ Schedeen, Jesse (9. oktober 2012). «Christopher Walken's Weirdest Characters». IGN. Besøkt 28. januar 2015.
- ^ a b Miller, Julie (26. juli 2012). «Justin Bartha on Dark Horse, His Dinner Party with Christopher Walken, and The Hangover Part III». Vanity Fair. Besøkt 28. januar 2015.
- ^ Holden, Stephen (30. april 2004). «Envy (2004) FILM REVIEW; A Dog-Maintenance Miracle And the Shaky Empire It Built». The New York Times. Besøkt 28. januar 2015.
- ^ Dargis, Manohla (8. oktober 2004). «Learning to Be Fathers and Learning to Be Sons». The New York Times. Besøkt 28. januar 2015.
- ^ a b Hooton, Christopher (20. mars 2014). «International Day of Happiness: Here's every Christopher Walken dance scene». The Independent. Besøkt 28. januar 2015.
- ^ Hunter, Stephen (24. juli 2005). «With Walken, There's Something In the Glare». The Washington Post. Besøkt 28. januar 2015.
- ^ «Waits Cast In 'Domino' Film». Billboard. 17. desember 2004. Besøkt 28. januar 2015.
- ^ Dawson, Nick (7. september 2007). «John Turturro, Romance & Cigarettes». Filmmaker. Besøkt 28. januar 2015.
- ^ Dargis, Manohla (23. juni 2006). «A Man-Child Who Has His World Under Control in 'Click'». The New York Times. Besøkt 28. januar 2015.
- ^ «CHRISTOPHER WALKEN CAPTAIN HOOK». nbc.com. NBC. Besøkt 28. januar 2015.
- ^ Scott, A.O. (19. juli 2007). «Teenagers in Love and a Mom in Drag in the '60s». The New York Times. Besøkt 28. januar 2015.
- ^ Pham, Vincent; Ono, Kent A. (2009). Asian Americans and the Media. Polity. ISBN 9780745642734.
- ^ «$5 a Day (2008)». The New York Times. Arkivert fra originalen 19. november 2014. Besøkt 28. januar 2015.
- ^ Turner, Cory (18. august 2009). «'The Maiden Heist,' A Comic Tragedy In Three Reels». npr.org. NPR. Besøkt 28. januar 2015.
- ^ Fernandez, Sofia M. (29. november 2011). «Unreleased Walken-Wagner Film Being Shopped; Director Thinks Natalie Wood's Death Was 'Accident'». The Hollywood Reporter. Besøkt 28. januar 2015.
- ^ CATSOULIS, JEANETTE (10. mars 2011). «Mafia Madness». The New York Times. Besøkt 28. januar 2015.
- ^ Miller, Julie (10. september 2012). «Christopher Walken on Seven Psychopaths, His Days as a Lion Tamer, and the One Role He's Still Searching For». Vanity Fair. Besøkt 28. januar 2015.
- ^ Patterson, John (1. april 2013). «Christopher Walken's A Late Quartet is a beautiful sunset-minuet». The Guardian. Besøkt 28. januar 2015.
- ^ Holden, Stephen (13. desember 2012). «In Gangster State of Mind: Aging? Fuhgeddaboutit». The New York Times. Besøkt 28. januar 2015.
- ^ Farber, Stephen (14. februar 2013). «The Power of Few: Film Review». The Hollywood Reporter. Besøkt 28. januar 2015.
- ^ Weissberg, Jay (23. november 2013). «Rome Film Review: 'Gods Behaving Badly'». Variety. Besøkt 28. januar 2015.
- ^ Baker, K.C. (11. juni 2014). «Christopher Walken Is a Dancing Machine in Jersey Boys». People. Besøkt 28. januar 2015.
- ^ Team, Soth (14. april 2014). «Christopher Walken in the Hamptons Films 'When I Live My Life Over Again' at The Bentley». Dan's Papers. Besøkt 28. januar 2015.
- ^ McNary, Dave (5. mai 2014). «CANNES: Christopher Walken Joins Jason Bateman, Nicole Kidman in 'Family Fang'». Variety. Besøkt 28. januar 2015.
- ^ Jarvey, Natalie (13. januar 2015). «Christopher Walken, Mark McGrath Join Crackle's 'Joe Dirt' Sequel». The Hollywood Reporter. Besøkt 28. januar 2015.
- ^ a b Anthony D'Alessandro (31. mars 2015). «Christopher Walken Joins Movies 'Nine Lives' & 'Eddie The Eagle'». Deadline. Besøkt 24. april 2015.
- ^ Feeney, Nolan (28. juli 2014). «Christopher Walken Joins Disney's New The Jungle Book». Time. Besøkt 28. januar 2015.
- ^ Ford, Rebecca (28. februar 2017). «Christopher Walken, Steve Coogan Join 'Irreplaceable You' (Exclusive)». The Hollywood Reporter. Besøkt 21. mars 2017.
- ^ Hill, Michael (1. februar 1991). «Hallmark's 'Sarah' and Glenn Close are far from plain». The Baltimore Sun. Arkivert fra originalen 21. januar 2015. Besøkt 20. januar 2015.
- ^ «Christopher Walken: The Salt of the Earth in 'Skylark'». Ellensburg Daily Record. 4. februar 1993.
- ^ «Vendetta (HBO movie)». Ain't It Cool News. 1. september 1998. Besøkt 26. januar 2015.
- ^ Pratt, Douglas (2005). Doug Pratt's DVD: Movies, Television, Music, Art, Adult, and More!. UNET 2 Corporation. ISBN 9781932916010.
- ^ Stanley, Alessandra (27. juni 2003). «TV WEEKEND; Caesar Rendered for the Small Screen». The New York Times. Besøkt 28. januar 2015.
- ^ Elavsky, Cindy (20. juli 2014). «Celebrity Extra». King Features. Besøkt 20. august 2014.
- ^ Petski, Denise; Petski, Denise (2. november 2020). «‘Severance’: Christopher Walken Joins Apple Drama Series». Deadline (på engelsk). Besøkt 2. januar 2021.
- ^ Webb, Rebecca (18. februar 1998). «Christopher Walken at Stratford».
- ^ Barnes, Clive (18. mai 1970). «Stage: Immediacy Illuminates Wilson's 'Lemon Sky'». New York Times. Besøkt 22. november 2020. «Christopher Walken as the nonhero, flip, baffled, charm ing, daring the audience with the author's semi‐off‐stage asides, amused and yet con cerned, is most convincing, moving from narration to ac tion with east and keeping the right distance between himself, audience and play.»
Eksterne lenker
rediger- (en) Christopher Walken på Internet Movie Database
- (no) Christopher Walken hos Filmfront
- (sv) Christopher Walken i Svensk Filmdatabas
- (da) Christopher Walken på Filmdatabasen
- (da) Christopher Walken på Scope
- (fr) Christopher Walken på Allociné
- (en) Christopher Walken på AllMovie
- (en) Christopher Walken hos Rotten Tomatoes
- (en) Christopher Walken hos TV Guide
- (en) Christopher Walken hos The Movie Database
- (en) Christopher Walken på Internet Off-Broadway Database